Alt er under kontroll, men tålmodigheten begynner å skrante…

Reklame | Avea Klinikken

Hei igjen, dere!

Ja, nå er vi endelig på vei til Voss og Ekstremsportveko. Flere venninner har dratt i forveien, og de er søren meg så snille og setter opp teltet vårt for oss. For det blir nok svarte natta før vi er fremme, og da frister det lite å stå i regnvær å plundre med teltstenger og store presenninger.

Noen lurer helt sikkert hvordan det går med meg og den forbaskade huden min. Det har vært stille rundt den en stund nå, men det er rett og slett fordi den fortsatt er under ekstrem behandling. Jeg har endelig klart å legge bak meg fire måneder Isotretinoin lavdose kur, så nå øyner jeg et aldri så lite lys i tunnelen. Jeg har kun to måneder igjen, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi fatte hvordan folk har det når de går på full dose. Jeg tar tablettene kun to ganger i uka, og selv da sliter jeg med en del bivirkninger. Jeg har fint klart å leve med ekstremt tørr hud til tider, samt tørre kløende øyne og lepper, men syntes lite om å bli kontaktet av hudlegen på sykehuset, som var bekymret for kolesterolet mitt. Det er nemlig en stor risiko for at det blir for høyt, og det er også en av grunnene til at man hver måned er nødt å ta blodprøve for å holde hele systemet under oppsikt. Jeg var lenge redd for at kroppen var ute av balanse en stund der, at dette ikke lenger var trygt for meg, og at jeg måtte bryte kuren, men nivåene mine rettet seg opp igjen. Ei lykke, når man har kommet så langt.

Jeg er så takknemlig for at de på Avea Klinikken har hjulpet meg gjennom det her. De har backet meg opp og sørget for at jeg har holdt ut. Jeg har under denne perioden holdt meg langt unna laserbehandlinger og fillere, for det kan være skadelige nå som huden min er ekstra sensitiv. Det eneste jeg har vært påpasselig med, er å tilføre huden min litt mer fuktighet enn vanlig. Ikke for mye, for i bunn og grunn har huden godt av å jobbe selv, men noen ekstra tiltak har blitt gjort. Jeg var nylig og fikk en Zo Ultra Hydration treatment og det trengte jeg sårt. Det er en stimulerende fuktgivende hudbehandling som umiddelbart gjenoppretter fuktbalansen. Den virket lindrende og svært beroligende på min sensitive Rosacea hud og jeg formelig strålte når jeg var ferdig. En føler seg altså så mye freshere etter en slik “ta vare på seg selv time” og som dere vet, har jeg alltid vært opptatt av å premiere meg selv. Happy wife, happy life…

Åhhh, nå skal det bli deilig å være skikkelig kjærestepar på tur. Jeg trodde ærlig talt Bjørn Erik hadde en drøm om å hoppe i fallskjerm, i hvert fall tandemhopp, men det ser ut som om han har forandret mening der. Får se om det går an å lokke han med på noe annet, noe litt mindre skummelt.

Da har vi kommet oss av ferja til Haugesund og inn i Vindafjord kommune. Nettverket kommer og går, så da er på tide å logge av.

Ønsker dere alle en fortsatt god ettermiddag!

Smaks Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#avea #skjønnhet #zoskinhealtnorway

Too good to be true?

God grytidlig morgen, kjære dere.

I natt fikk jeg altså ikke sove, så i skrivende stund er klokka kun fire. For alle har sikkert fått med seg, at denne lille familien er i ferd med å gå fra det å være fôrverter til det å eie egen hest. Det er et enormt steg å ta, et stort ansvar, men Mille er supergira og klar for å få lov til å flytte inn i stallen og bo der hver bidige dag.

Jeg har fått med meg ei utrolig dyktig islandshesterytter med god og bred erfaring, til å hjelpe meg med å finne den perfekte matchen for Mille. Jeg synes nemlig det er superskummelt å pløye Finn.no sine sider, å kun velge hest utifra flotte bilder og gode ord. Er hesten for billig, så tenker jeg med en gang at det er noe fryktelig galt med den. Er den for dyr, så konkluderer jeg raskt at den er for overkvalifisert for Mille. Er det kun bilde av hest uten rytter, så tror jeg den er for lite innridd og er full av unoter. Sånn kverner altså tankene i hue mitt, kall meg gjerne paranoid, så det var en lykke at jeg turde å ta sjansen på å være litt frekk å be om hjelp via gode venner.

Mille kan ikke selv være med å plukke ut den riktige hesten. Hun er nemlig veldig dårlig på ordet “kanskje”. “Kanskje”, er et håp om at ting skal ordne seg, og går det motsatt vei, blir skuffelsen ofte for stor å takle. Jeg kunne aldri tatt henne med rundt på forskjellige gårder, med håp og lengsel, og lagt det fram for henne at denne hesten “kanskje” blir din. Hun hadde hatt store problemer med å reise derifra uten å få et skikkelig svar, så det vil jeg helst unngå. Så denne biten må jeg ta helt på egen kappe, gudskjelov med god hjelp fra Ingeborg. 

Ingeborg tok kontakt med oss i går, og dere kan tro jeg var spent når hun mente hun hadde en god hest i kikkerten for oss. Vi var ikke seine med å avtale tid for treff, og få timer seinere fikk vi møte islandshesthoppa Sol. Sol er 13 år, og ved første øyekast ble det kjærlighet ved første blikk. Er det mulig?! Hun virket så rolig og snill, og var bare så nydelig. Eieren har dessverre blitt for syk til å ri henne selv, og har måtte ta det tunge valget å selge henne. Den siste måneden har hun blitt trent av dyktige Jofrid, som har sin egen islandshestegård i Seldal. Både hun og Ingeborg mener altså at dette kan være et godt valg for oss. Jeg er ganske rusten når det kommer til egne rideferdigheter, men etter å ha sett begge de dyktige instruktørene i aksjon med henne, måtte jeg selvfølgelig til pers. Litt skummelt å ri foran så flinke erfarne folk, jeg tok det veldig rolig for å si det sånn, men det gikk jo på et vis. Sol er så absolutt ei hoppe å regne med. Hun har de viktigste egenskapene på plass, og velger tølt fremfor trav (kan selvfølgelig det også) noe jeg synes er et stort pluss. Hun er våken og nyskjerrig, med god fart, en hest Mille hadde måttet jobbe med, en å bryne seg litt på. Har vi funnet den perfekte hesten allerede på første forsøk? Er det mulig å være så heldig? Det vil tiden vise, og jeg er altså så spent…

Dere kan tro jeg er håpefull på utfallet her. Er livredd for at denne perlen skal glippe mellom hendene på oss. Det er en del ting som må på plass før vi er i mål, så nå jobbes det på spreng. Sol var ei spennende frøken, og jeg er overbevist om at hun hadde glidd rett inn i den til tider litt snodige lille familien vår. Må få nevne at Pippi, vår trofaste trebeinte, var med, og Sol synes det var helt greit å omgås den lille 1,4kg krabaten vår. Ikke dumt det heller…

Nå skal det pakkes ferdig til kjærestetur. Vi reiser ikke før klokken tre i dag, men jeg har masse å få unnagjort før vi drar. Har et blogginnlegg til som må ut i dag, så her er det bare å jobbe på. 

Ønsker dere alle en finfin dag!

Klem fra spent Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Eg fant, eg fant!

God tirsdag, fininger!

Det var litt tungt i går, for vi hadde en del tøffe valg å ta og ikke minst heavy søknader å skrive, men nå er det gjort. Nå er det bare å vente i spenning på hva utfallet blir. Jeg har en del sommerfuglene i magen, men det kjennes riktig og godt ut. I tillegg ringte Mille oss fra Danmark, og bare det å høre at hun formelig lettet av lykke og glede gjennom røret, var en befrielse i seg selv. Været der nede var strålende, hun hadde ridd på en vilter islandshest og hun hadde shoppet. Hun hadde endelig fått tak i samme leppestift (Baby Lips) som jeg har, og visstnok kjøpt seg en jakke full av glitter. Jeg hørte på hele henne at hun hadde det bra, og når hun stråler, ja da gjør jeg det også.

Derfor tok jeg med meg hunken min til byen og på kino. Ikledde meg den helt fantastiske onepiecen, som jeg også nå har klart å skaffe meg i svart. Ajlaik dressen er bare helt fantastisk deilig å gå i, og jeg er så glad for at Bryggerhuset på Jahren i Askim, tok seg tid til å skaffe en til meg, helt fra Italia. Ikke det mest sexy plagget synes Bjørn Erik, jeg ser jo ut som mummitrollet, men det får så være. Den grå og svarte dressen skal brukes flittig framover, for “I just Love it”!

Nå skal jeg pakke til kjæresteturen vår i morgen. Teltet, ulltøyet og gummistøvlene må hentes frem. Et eventyr jeg har drømt om i en evighet skal endelig virkeliggjøres. Kan dere gjette hvor vi skal?

Vi får skrives mer i morgen dere. Ha en superduper dag!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Skulle ønske jeg hadde en krystallkule som viste meg veien å gå…

Valgets kvaler…

Da har vi endelig fått satt oss ned og diskutert så fillene har føket. For regnestykket for det å ha egen hest er endelig på plass, og det blir søren meg ikke billig. Noe må ofres, noe må forsakes i disse usikre oljetider, og hvis vi først bestemmer oss for det her, ja da går vi “all in”, da er det ingen vei tilbake. Eller, vi har jo egentlig allerede bestemt oss for at dette blir riktig for Mille, og bare det i seg selv har vært en stor avgjørelse å bli enige om. Jeg kan love dere at vi har gått mange runder, diskutert, argumentert, og til og med felt noen tårer. Dette har ikke vært enkelt.

Spør du ei ti år gammal jente, ei noe venneløs ei, om hun synes livet hadde blitt litt bedre med hest, en egen hest, ja da vet du garanter svaret. For de fleste er dette en drøm, noe fjernt og uoppnåelig, som svært få realiserer. Vår Mille gråt som sagt når vi så smått begynte å forespeile dette for henne, og vi fikk et soleklart JAAA, med øyne fylt av tårer og håp. 

Men er det verdt prisen? Hva koster det egentlig å ha hest? Vi er som sagt veldig heldige som har flinke folk rundt oss som kan det her. De vet hva som må til, og har god erfaring med hva dette eventyret koster. Når regnestykke ligger foran meg her nå, får jeg nesten ikke puste. Det vil nemlig koste 7.000,- i mnd å drifte hesten. Det er ikke småpenger, og i tillegg så må vi jo ut med et stort beløp for kjøp av hesten også.

Bjørn Erik og jeg vil bare det beste for jentungen vår, men blir det riktig å allerede nå begynne å spise av pengene Mille kanskje ville hatt mer nytte av når hun blir eldre? Vi mener det. Hun er snart tenåring og allerede veldig sårbar. Hun forstår godt at hun ikke er som alle andre. Hun snakker seg ned, og har på en måte akseptert, at hun aldri vil nå helt opp. Vi gjør ikke noe annet enn å snakke henne opp og frem, men hun kjøper det ikke. Vi er tross alt foreldrene hennes, sier hun, og foreldre skal alltid snakke og mene godt om barna sine. Det vi derimot ser, er at hun er trygg på det å ha hest. Hun er faktisk kjempegod, og det tror hun på selv også. Hun vokser i stallmiljøet, og vi med henne tror på en god fremtid for henne der. 

Det er skummelt, det er vågalt, men av og må man satse. Jeg skulle som sagt ønske vi hadde en krystallkule, som fortalte oss om fremtiden, hvor enkelt hadde ikke alt vært da?

Mille er som sagt på rideleir i Danmark nå, med 36 andre fra stallen. På tur aleine for aller første gang. Bjørn Erik og jeg hadde egentlig tenkt å reise vekk å nyte hverandres selskap, men vi klarer ikke helt å slappe av. Dette er uvant for oss, selv om vi veit hun har det helt supert. Jeg sa det vel tidligere i uken, at vi hadde tenkt oss en tur på kino, men vi har ennå ikke klart å få det til. Kanskje det blir en tur i kveld?

Ønsker dere alle en fortsatt fin ettermiddag og kveld!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Da var hun sendt avgårde, og mammaen og pappaen sitter hjemme og tvinner tommeltotter…

Hei igjen, dere fininger!

Ja, da var Mille og resten av gjengen på vei til Kristiansand for å ta båten over til Hirtshals. Avskjeden gikk strålende, for det skjedde så mye på en gang og ikke minst så fort, at den lille “grue seg biten” i bilen fort forsvant til fordel for “glede seg biten”. Hun fikk kjøre med tre ganske så rolige jenter som hun kjenner godt fra før av, og allerede nå har jeg mottatt bilder av fire lykkelige smilefjes. 

Dette kommer til å gå så bra, og jeg gleder meg så på Mille sine vegne. Pappaen i huset synes nok uansett dette er litt skummelt…og kanskje mora også. Bjørn Erik sa ikke et pipp i bilen på veien hjemover og jeg, jo jeg snakka på innpust og utpust. Fikk overbevist han om at hun er i trygge hender, og at lille snuppeline kommer til å ha “the time of her life”. For denne turen er populær blant jentene i stallen. Det er ikke for ingenting at jentene som har passert atten år, fortsatt slenger seg med på dette eventyret. Hest er fortsatt best selv om man er blitt voksen, og det er godt å vite at det er mange “veteraner” med som kan det her, og helt sikkert legger ting til rette for de som er litt yngre og uerfarne.


Hestehengeren er fylt til randen med jentenes baggasje. Regner med at den kommer til å lukte litt av hvert på veien hjem igjen…

Så hva skal jeg finne på nå da? Det frister lite å gå ut i regnet å henge rundt. Hmmm, Bjørn Erik og jeg får klekke ut en snedig plan…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Da er dagen endelig her!

God mandag, dere!

Jøss, tidlig bloggposting er ikke dagligdags, men jeg har pinamegdø sommerfugler i magen, og er derfor grytidlig oppe. For i dag reiser minstedokka vår på rideleir til Danmark, helt på egenhånd uten oss foreldre. I går pakket vi, og dro ut i stallen med fire kolli baggasje, som Mille selv skal ha ansvar for en hel uke. Dette har hun aldri før hatt noe forhold til før, så dere kan tro hun ble brifa nøye på hvordan det fungerer. Alt av tøy er merket grundig, helt ned til elleve par med sokker, som har fått rød sytråd i kanten. Samtidig har hun fått opplæring i hva hun skal gjøre med vått badetøy samt skittentøy, at hun rett og slett har eneansvar for alt som er sitt. Det skal søren meg bli spennende å se hva vi får hjem igjen, men når jeg tenker meg om, så er ikke dette så viktig. Det viktigste er å få hjem ei glad og fornøyd hestejente, som er sprekkferdig av lykke og med en haug gode historier og minner på lur. Dette blir spennende dere!

Det er hele 36 stykker fra stallen som drar, hvorav 27 skal ri. Veien går til Nordthyridesenter i Østerlid, som ligger ved Thisted. De skal ri på bane og i skog og mark, og det skal bli spennende å høre hvordan snuppeline takler å ri hver bidige dag i en hel uke. Samtidig har hun spart opp masse penger, for det blir visstnok shoppingtur til Thisted, selvfølgelig til en hestebutikk. Det skal altså rides, bades, shoppes og lekes med gode venninner over en lav sko, så det er ikke rart hun har vært supergira i en evighet nå.

Endelig skal julepresangen innkasseres! Den store snakkissen i et halvt år nå, er endelig reel. På tide å vekke henne, så eventyret kan få starte!

Ha en fantastisk mandag dere!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

For en midtsommarfest 🇸🇪

Happy sunday, folks!

Det å få lov å feire svensk midtsommer, er en førstegangsgreie som jeg virkelig håper å få være med på igjen. Det så lenge sort ut fordi jeg ikke hadde barnevakt til Mille, med siden festen var på øya hvor vi bor, valgte jeg  la henne være litt aleine hjemme mot at jeg ringte to ganger i timen samtidig som mamma og Bjørn Erik skypet med henne. Det gikk strålende, utenom at Mille syntes jeg maste noe inni hampen med all den ringinga mi. Det hadde jeg visstnok ikke trengt! Jeg sneik meg hjemover klokken halv åtte på kvelden, lykkelig om at dette hadde vært en superduper fin kveld og feiring.

Det er nesten så jeg aldri mer har lyst til å lage til fest selv her hjemme. For når man ser hvor mye arbeid, hvor koselig og fantastisk flott Stig Petter og Johan hadde gjort det, blir en jo nesten litt matt. Det var ikke en ting de ikke hadde tenkt på, det var rett og slett råflott. I tillegg var alle de inviterte folka, som jeg forøvrig nesten aldri har møtt før, så herlig fine. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. For en gjeng!

Ikke bare kom vi til flott pynta fest og feststemt go´gjeng, vi ble også delt opp i tre lag hvorpå vi måtte konkurrere mot hverandre. Det artigste rebusløpet ever. Så hinsides galskap til tider, at noen av bildene jeg tok, ikke lar seg egne på trykk. Det er ingen hemmelighet at mitt lag tapte, men pytt, pytt, jeg håper jeg blir bedt på dette igjen, for da skal jeg pugge alt “typisk svensk” å dra inn poeng så det ruver.

🇸🇪 Bildedryss 🇸🇪

Nå er det pakking på gang. Dere kan tro jeg har en gira Mille her hjemme…

Håper dere alle har hatt en super helg så langt.

Love you all! Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Midtsommarfirande!

Feberfri, hostefri, og klar for midtsommarfirande i god svensk stil!

Selskapet begynner allerede klokken to, og takk gud for gode venner som kommer og plukker meg opp om ti minutter. Fant ut i siste liten at dresskoden er hvitt, gult eller blått, og det er vel ikke akkurat det man finner i skapet mitt, men nå er jeg klar, kledd i hvitt og med veeeeeeldig varme rosa kinn. Her går det unna!

Ville uansett stikke innom her og ønske dere alle en superfin lørdag. Kos dere en hel haug!

Smaks Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

En Sankthans utenom det vanlige…

Endelig helg dere!

Flaks at det regner i dag og ikke i går når heile hurven var utendørs og feiret Sankthans. Vi pleier alltid å benke oss godt til rette på Vistestranda, men etter at de valgte å ha fyrverkeri med knallerthyl i toppen av bålet, har denne dagen vært et sant mareritt de siste åra. Mille har en del fobier som stresser henne nos så inni hampen, og et av dem er høye ukontrollerte smell. Vi har ikke vært ute på nyttårsaften på flere år, og de siste feiringene på Vistestranda har heller ikke vært så koselige. Hun snakker uavbrutt om det som skal skje, med fingrene langt inni ørene, og tårene er aldri langt unna. Dette året forandret vi derfor på tradisjonen, og takket heller gladelig ja til invitasjonen å dra hjem til en venninne.

Familie hennes eier og driver Åmøy Fjordferie, en perle ikke så langt i fra der vi bor, vel så sant du tar båt. Vi kan faktisk se over til Vestre Åmøy, fra andre siden av øya vår. Jeg var så heldig og ble hentet av kaptein Brede og hans mannskap Simone og Mie, og i sammen putret vi avgårde og feiret Sankthans stille og rolig i nydelige omgivelser. Ungene hadde så vidt tid til en matbit, for det var mye kjekkere å fiske og drømme seg bort i vannkanten. Etterhvert tok de seg også en tur ut med båtene og dro opp stappfulle krabbeteiner, og dere kan tro jeg var betenkt. Snuppeline klarer rett og slett ikke å være i nærheten av krabber, og pleier å lage mye ståhei og dramatikk rundt dette. Redselen herjet i henne, særlig når hun så at den ene etter den andre holdt dem. Hun kjempet lenge en indre kamp, hylte og skreik, men til slutt ga hun opp for presset. Hun turde for aller første gang å holde en, og jeg fikk til og med tatt et bilde. Et stort høydepunkt, og så absolutt den store snakkissen i dag og det neste året tenker jeg.


Denne nydelige skapningen har jeg aldri sett før. Noen som vet hva det er?

Nå er Bjørn Erik på vei til Oslo for å spille semifinalen i amerikansk fotball, Pelle er snart på vei til byen for han skal jobbe som ryddehjelp i et av de store partyteltene som er satt opp under volleyballen , og jeg, jo jeg skal kose meg inne med alle jentene mine. Mille har besøk av en klassevenninne, og jeg tenkte vi skulle vaske Pippi-luska og kanskje etterhvert se en film mens vi spiser restene av fruktsalaten med vaniljes til.

Håper dere alle hadde en finfin feiring i går. God helg!

Klemmer sendes i fleng fra Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Surrehue delux!

Er det mulig? Sankthansaften i dag?

Hvorfor kommer denne dagen like uventa på meg hver bidige gang. Veldig spesielt, særlig med tanke på at mamma alltid har bursdag dagen før. Jeg får skylde på at jeg fortsatt er pjusk, og derfor har snudd døgnet rundt ved å sittesove i sofaen for å slippe de største hosteriene. Åhhh pjuk, merker at jeg spyr litt av meg selv over all denne klagingen. Det er lite sjarmerende å syte over ting man ikke får gjort noe med. Kjenner det er lite greit, og det er kanskje derfor jeg har bura meg inne de siste dagene. Skal skjerpe meg!

Takket være gode venninner, blir det uansett Sankthanskos allikevel. Jeg blir henta på brygga her, rett nedenfor oss, og sammen skal vi putre oss over bukta til en annen venninne. Reine luksusen og samtidig kjempekjekt for oss som ikke lenger har båt selv. Vi kvitta oss med den for tre år side, da guttungen ikke lenger viste interesse for den. Det valget Bjørn Erik tok der, ble det en kjempediskusjon ut av. Båten var vedlikeholdsfri og lå omtrent gratis fortøyd hele sommeren, og jeg synes det er så trist å ikke ha den muligheten lenger. Godt vi har venner som kan gi oss litt båtgleder innimellom. Elsker nemlig å være til sjøs, gammal sjøspeider som jeg er…

Det eneste jeg skal ha med i dag er fruktsalat av jordbær, kiwi, ananas og blåbær. Jeg har fått så dilla på det her, særlig med en dasj melkesjokoladesaus, mørk kokesjokolade eller vanilesaus på. Kanskje alt?

Øsnker dere alle en fin feiring i kveld.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell