Valgets kvaler…
Da har vi endelig fått satt oss ned og diskutert så fillene har føket. For regnestykket for det å ha egen hest er endelig på plass, og det blir søren meg ikke billig. Noe må ofres, noe må forsakes i disse usikre oljetider, og hvis vi først bestemmer oss for det her, ja da går vi “all in”, da er det ingen vei tilbake. Eller, vi har jo egentlig allerede bestemt oss for at dette blir riktig for Mille, og bare det i seg selv har vært en stor avgjørelse å bli enige om. Jeg kan love dere at vi har gått mange runder, diskutert, argumentert, og til og med felt noen tårer. Dette har ikke vært enkelt.
Spør du ei ti år gammal jente, ei noe venneløs ei, om hun synes livet hadde blitt litt bedre med hest, en egen hest, ja da vet du garanter svaret. For de fleste er dette en drøm, noe fjernt og uoppnåelig, som svært få realiserer. Vår Mille gråt som sagt når vi så smått begynte å forespeile dette for henne, og vi fikk et soleklart JAAA, med øyne fylt av tårer og håp.
Men er det verdt prisen? Hva koster det egentlig å ha hest? Vi er som sagt veldig heldige som har flinke folk rundt oss som kan det her. De vet hva som må til, og har god erfaring med hva dette eventyret koster. Når regnestykke ligger foran meg her nå, får jeg nesten ikke puste. Det vil nemlig koste 7.000,- i mnd å drifte hesten. Det er ikke småpenger, og i tillegg så må vi jo ut med et stort beløp for kjøp av hesten også.
Bjørn Erik og jeg vil bare det beste for jentungen vår, men blir det riktig å allerede nå begynne å spise av pengene Mille kanskje ville hatt mer nytte av når hun blir eldre? Vi mener det. Hun er snart tenåring og allerede veldig sårbar. Hun forstår godt at hun ikke er som alle andre. Hun snakker seg ned, og har på en måte akseptert, at hun aldri vil nå helt opp. Vi gjør ikke noe annet enn å snakke henne opp og frem, men hun kjøper det ikke. Vi er tross alt foreldrene hennes, sier hun, og foreldre skal alltid snakke og mene godt om barna sine. Det vi derimot ser, er at hun er trygg på det å ha hest. Hun er faktisk kjempegod, og det tror hun på selv også. Hun vokser i stallmiljøet, og vi med henne tror på en god fremtid for henne der.
Det er skummelt, det er vågalt, men av og må man satse. Jeg skulle som sagt ønske vi hadde en krystallkule, som fortalte oss om fremtiden, hvor enkelt hadde ikke alt vært da?
Mille er som sagt på rideleir i Danmark nå, med 36 andre fra stallen. På tur aleine for aller første gang. Bjørn Erik og jeg hadde egentlig tenkt å reise vekk å nyte hverandres selskap, men vi klarer ikke helt å slappe av. Dette er uvant for oss, selv om vi veit hun har det helt supert. Jeg sa det vel tidligere i uken, at vi hadde tenkt oss en tur på kino, men vi har ennå ikke klart å få det til. Kanskje det blir en tur i kveld?
Ønsker dere alle en fortsatt fin ettermiddag og kveld!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
Vi har ei jente som falt litt utenfor i skoletiden. Vi kjøpte hest når hun var 9 år. Det har vært så vidt i perioder at vi har klart å beholde han, det koster jo… Nå er hun 19 år og ei trygg og fin jente 🙂 Hun sier selv at hesten har gitt henne så utrolig mye når hun følte alt annet sviktet. Det var noe hun mestret og en bestevenn hun kunne fortelle alt til og som aldri sladret videre. Nå har vi hatt han i 10 år og har aldri angret valget vi tok den gangen 🙂 Vi har vært veldig klare på det hele veien at vi ikke har hatt mulighet til å følge opp med konkurranser osv, så han har vært en rein hobbyhest hun har holdt på med i området rundt stallen. Fått hatt han med på rideleir en gang på disse 10 årene og det var skikkelig stas 🙂 Lykke til med valget <3
Anne: Ja, vi får virkelig håpe vi finner den rette hesten. Er så bortskjemt med snille fine Vilja, så det blir nok ikke så enkelt <3
Jeg fikk hest i en alder av tolv år, og mine foreldre var også bekymret for kostnadene. Jeg fant meg en islandshest som kunne stå på utegang hele året for kun 2000 inkl fôr, og trengte nye sko hver åttende uke. Forsikring på hardfør rase måtte vi bare ut med 600 kr i året for, og tannrasp lå på 500 kr pr behandling. I tillegg fikk vi inn 1000 kr per måned for forrytter. Den største utgiften var så klart ved kjøp av selve hesten, og spesielt passende sal, men jeg fant mye pent brukt utstyr og det ble en overkommelig pris. Hesten fikk jeg først på helfor for å finne ut om dette faktisk gikk rundt, før vi senere kjøpte han. I en alder av 16 tok jeg over utgiftene på han, og har aldri betalt mer enn 3000 per måned (heldig med en hest som aldri hadde noen skader så vi slapp høye veterinærutgifter). Det hjalp mye å ha hesten på utegang mtp pris og ikke minst dager hvor skole måtte prioriteres og jeg kunne droppe stallen en dag. Forrytter var også gull verdt å ha et par dager i uka. Skal også nevnes at det er massevis av hester ute på markedet nå, og man kan få kjempefine hester til en billig penge om man ikke søker en topp utdannet hest.
Denne hesten har hjulpet meg gjennom mange vanskelige tider, så jeg vil si det er verdt prisen man må ut med. Klart er det dager hvor alt ikke går den veien man vil, men når det først gjør det finnes det ingen bedre følelse! Synes det er kjempeartig og se Mille bli flinkere og flinkere med hest, noe man kan se gjennom bildene dine. Ønsker dere masse lykke til med valget! 🙂 <3
Vilde: Åhhh, så godt å høre og takk for at du tok deg tid å skrive tilbake. Vi må bare få det hertil på et vis. Skulle selvfølgelig ønske vi bodde litt nærmere stallen så Mille kunne komme dit til og fra selv, men det egentlig det minste problemet når jeg ser alt det gode hun høster tilbake <3