Heihei igjen dere, har dere også sett frem til denne helgen her?
Jeg gleder meg i alle fall, med mann hjemme fra skolebenken og barn plassert trygt i stallen, der hun liker seg best. Jeg er fortsatt ikke ferdig med ryddeprosjektene mine oppe, men håper snart jeg kommer i mål.
Jeg vet jeg har lovet dere oppdatering fra eventyrdagen i Barcelona, det begynner å bli noen uker siden nå, men jeg synes brudeparet fortjener en nøye gjennomgang av alle de fire hundre bildene jeg tok, og det krever en del. Jeg kan derimot vise dere en liten del av forberedelsene til dagen, nemlig resultatet av oppshiningen jeg så sårt trengte av hender og føtter.
Vår alles kjære Torunn som driver salongen sin På Neglen, fikk igjen den lite glamorøse stalljenta til å føle seg flott. Så fin at jeg faktisk turde å gå i sandaler på den store dagen. Det ble altså ingen vonde føtter på denne jenta her de 13 timene kalaset varte, takket være valget av gode sko.
Noen av dere har etterlyst hva all den herligheten her koster, så denne gangen har jeg faktisk tatt det med nedenunder her. Skulle noen la eg friste, så ta gjerne kontakt med solstråla Torunn på mob. 906 32 831. La henne skjemme deg bort til alle kunstens regler. Salongen ligger på Madla, Vikingveien 7 på Hestnes, og det er gratis parkering rett utenfor døren. Velkommen skal dere være ❤
Innimellom slaga, må det av og til være lov å ta litt ekstra vare på seg selv ❤
Jeg har blitt utspilt. Uten å ane noen ting, har minsten på 11 år fått snusen i noen hun så absolutt burde holdt seg langt unna…på mobilen så klart. Jeg har nylig mottatt mail fra skolen, der de anbefaler oss foreldre på det sterkeste å slette to appér, Sarahaha og Jodel. Det tok meg to tastetrykk på min aller beste venn Google, å finne ut at det allerede florerer av anmeldelser som inneholder grov mobbing og netthets mot barn i alle aldre. Husk, min datter Mille er bare 11 år, og ondskapen har allerede nådd hennes klasse, noen har vært utsatt for angrep, og dette gjør meg altså så eltrande forbanna.
Appén ble i utgangspunktet utviklet til bedrifter hvor de ansatte anonymt kunne gi sjefen sin tilbakemeldinger. I stedet ble den i løpet av få dager lastet ned av hele ti millioner mennesker og i løpet av kort tid misbrukt av mange til å hetse andre. Den kan blant annet brukes via Snapchat, Instagram, og selvsagt Facebook, og det er derfor umulig for oss foreldre å følge med. Jeg trodde jeg var ganske oppegående og kunne det her, men igjen har jeg altså blitt tatt på senga og jeg synes det er så skremmende.
Mille og jeg hadde en lang prat om dette i morges, og dette hadde tydeligvis vært emner som allerede er tatt opp på skolen og i vennegjengen. Hun hadde selv hatt appén, og var ganske så overbevisende om at hun aldri hadde brukt den til noe ondsinnet. Jeg må selvsagt stole på henne, men det som skremte meg mest var at hun egentlig ikke forstod poenget med dette. Hun dilter etter de andre, følger flokken, og gjør det hun tror er kult og i tillegg kanskje øyner litt popularitet. Med disse appéne kan man altså anonymt sende meldinger til folk som ofte er registrert med fullt navn og bilde. Det er visst også mulig å anonymt kommentere på disse meldingene, og det kan gis pluss- og minuspoeng.
Nok en gang et medium som gir folk “falske” indikasjoner på om de er bra nok eller ikke. En plattform som enkelt byr opp til nettmobbing, rein skjær misbruk. Hvor unge er egentlig barn i dag når de får mobil? Jeg veit de er helt nede i 6 års alderen, og de tar jo pinamegdø og lærer seg dette mye raskere enn oss “oldinger”. Har vi foreldre kontroll? Neppe, så vi er nødt å hjelpe og advare hverandre.
Jeg har nok til tider alltid gjort meg en smule upopulær blant vennegjengen til de tre barna mine, rett og slett fordi jeg stikker nesa mi borti det meste. Når det er sagt, har jeg aldri hatt noe behov for å være bestis hverken med ungene mine eller vennene deres. Det er mye god omsorg i et “nei” (som min kjære venninne Vibecke alltid sier), og jeg ser nå som de to eldste har blitt voksne og flyttet ut, at vi har fått gode varme relasjoner til hverandre, selv om de til tider synes jeg har vært altfor streng…
Dette er et alvorlig rop om hjelp fra en forelder til en annen. Vær så snill og sjekk mobilen til ungen din…i dag.
Klemmer sendes i fleng fra hu noe bekymra Nina-mor ❤
Jeg elsker kort. Har en hel egen skuff med et stort utvalg, i tilfelle jeg plutselig skulle trenge et. Det være seg vi skal i bursdag, eller på besøk til noen, for alle synes vel det er kjekt å få noen gode ord, personlig skrevet akkurat til deg, ikke sant? Vi er en liten venninnegjeng som faktisk også har begynt å sende hverandre feriehilsninger igjen, men da er poenget å finne det kleineste kortet, så man blir litt flau og får seg en god latter når man mottar det. Julekort blir selvsagt også prioritert, og jeg håper fler og fler tar opp disse gode gamle tradisjonene.
For meg så betyr disse kortene ekstremt mye. For det er faktisk det eneste jeg har igjen, foruten om minnene så klart, etter de som har falt bort i familien min. Jeg elsker å kikke på jule- og bursdagshilsningene mine, mange av de er over førti år gamle nå. Mormor sin nydelige sirlige skrift med alle sine krusseduller, tar meg tilbake til en svunnen tid. Det er godt å mimre og vite at akkurat det kortet der, holdt hun i og da tenkte hun på meg.
Alle ungene har hver sin eske hvor jeg oppbevarer alle kortene de har fått gjennom årene. De bryr seg lite om det i dag, men kanskje de synes det er kjekt når de blir eldre. Alle julekortene tar vi også vare på, og det begynner å bli en del, men jeg klarer altså ikke å kvitte meg med dem.
Kortet nedenunder ble med meg hjem fra Spitalfields market i London i sommer, og ble gitt til Marthe og Mathias i bryllupet for et par uker siden. Så bittelite, detaljert og yndig. It´s all about love ❤
Vi jentene er for tiden helt aleine her hjemme for Bjørn Erik har atter en gang puttet eg bak skolebenken. Han bor for tiden på Siggerud, hvor han tar LO-skolen, og jeg synes søren meg han er litt av en tøffing. Han synes derimot det er kjempegøy og utrolig interessant, så dagene flyr visst unna. Flinkisen min ❤
I går tok jeg meg en ørliten bloggpause etter å ha vært ute hele dagen med hesten vår Sol. Det var det jeg fikk til den dagen, og etterpå bar det rett til sengs. Det kan kanskje ha noe med at både Bjørn Erik og Mille våknet klokken fire natten i forveien, og derfor også vekte meg. Mille skulle ta sprøyte på skolen og fæla litt, men hva BE hadde for unnskyldning aner jeg ikke. Dagen startet uansett helt hinsidig tidlig, så da fikk det heller være så som så med kvelden.
Prosjekt soverom står fortsatt på tapetet. Jeg har som sagt overtatt alle klesskapene der inne, og nå var det kun et smalt skap igjen, men et lass av sko. De fleste av dem har ikke sett dagens lys på over ti år, jeg kikker aldri inn i det for å se om det er noe som frister, så nå var det jammen meg på tide å ta en en skikkelig ryddesjau.
Fyttirakkern så mye tullball jeg har gjemt på. Jeg fant til og med penskoene jeg hadde på meg i bryllupet for over 21 år siden. Ikke littegrann fine engang, så i dag ble det enden på visa for dem også. Det litt triste oppi dette, er jo at mange av parene er kjøpt i den perioden jeg ikke aksepterte meg selv. Da jeg var i overkant stor, og trøsteshoppet sko når de andre fant klær. For å være helt ærlig, så er jeg faktisk like stor i dag, men bruker på langt nær like mye energi på å ikke like min egen kropp. Jeg skulle selvsagt ønsket jeg var mindre, legen min også for den saks skyld, men det får jeg ta etterhvert som motivasjonen kommer…eller ikke.
Det overfylte skoskapet er nå i alle fall historie, selv om jeg har to skap nede også som etterhvert også må tas tak i. Noen synes kanskje jeg har i overkant mange tresko også, les gjerne her, men de er fredet!
Nesten førti par, gikk rett til Fretex, og jeg regner med at det blir flere etterhvert…
Disse fargerike sandalene falt jeg for i statene, og kjøpte liksågodt et par ekstra til beste Tonje også, husker jeg. Nydelige å se på, men et rent he….. å gå med.
Joda, disse “lærerskoene” hadde jeg helt glemt. Gode til tusen, så de fikk bli.
Ehhh, nei!
Aha, enda et par sorte, helt nøytrale vanlige sandaler. Hvorfor har jeg flere ganger kjøpt nye helt like når jeg har de her?
Fant fem par med samme design. Klumpete og vonde.
JAAA, visste ikke at jeg hadde grå også, og ble kjempeglad. Har hvite og sorte også, som brukes flittig hvert år. Vaskes i vaskemskinen og er like fine etterpå. Et røverkjøp i fra Spania. 50,- kroner paret.
Puma er kult, men ikke når de er i overkant trange og lager lyd når du går. Tommel ned.
Grævlig støgge egentlig, men skikkelig gode å ha på foten, og et blikkfang uten like. Tommel opp i denne omgang, men står de ubrukt etter fem år, ryker de.
OMG! Hva var det jeg tenkte på?! Kuler på skoen var jo bare så kult, så jeg kjøpte de liksågodt i alle farger. Aldri brukt, og kommer heller aldri til å gjøre det.
Jeg er svak for frynser, og disse er faktisk gode å ha på, så de overlevde.
Kjære vene! NEI!
Veldig usikker, for disse skriker det “Nina” av lang vei. De gnager derimot noe helt forferdelig mellom tærne så de røyk dessverre.
Elsker bær, men nei, dette ble helt feil.
Dette er de vondeste skoa ever! Høye som hus, og helt ubrukelig. Selvsagt aldri brukt, og fikk fyken asap.
Jaja, jeg er Enga fan, men hallo, man trenger da ikke å ta vare på alt, eller hur?
Jaaa, endelig fant jeg de gamle sorte Dr Martens støvlene mine. Jeg har lett etter dem i flere år, men må nok belage meg på å bruke en rekke gnagsårplaster hvis de igjen skal på. Jeg elsker også alt rødrutete, men hvorfor har jeg gjemt de vekk? Det var kanskje en grunn, vonde?
Jøss, så rart at det går an å henge seg så mye opp i sko, men nå er jeg altså kvitt dem. Det føles helt greit ut, for de var jo stort sett kjøpt når jeg var helt “uvenn” med meg selv…
Da har vi akkurat kommet hjem fra byen og et eventyrlig møte med den nye barnefilmen “Askeladden”. Vi synes den var råkul, med deilig tørr humor innimellom alle de spennende møte Askeladdene hadde med de kjente og kjære eventyrfigurene.
Jeg trodde først den skulle bli litt kjedelig og forutinntatt, siden jeg har vokst opp med Asbjørnsen og Mo sine fortellinger og kan de utenatt, men der tok jeg fullstendig feil. Det er så klart mye kjent, men allikevel annerledes, og det fenget. Så har du ikke barn, så lån en og kom deg på kino i en fei, for dette var koselig dere.
Ellers denne søndagen, har det gått i rydding, rydding og atter rydding i klesskapene oppe. Jeg er faktisk ferdig med alt mitt nå, takket være bestis Tonje som satte opp tempoet og hjalp meg, så nå kan jeg hjelpe BE og Mille også. Apropos rydding i klær, antrekket Mille har på seg i dag er mitt gamle. Skai bukse og lang rødrutete skjorte. Det passet henne helt perfekt, for nå er vi like lange. Like lange men ikke like breie, så nå er skapet hennes fylt opp med masse arvetøy.
Hvordan har helgen deres vært? Har dere fått ladet batteriene til den kommende uken?
I dag har alle bidratt med ting og tang her hjemme. Bjørn Erik har flittig vasket og støvsugd alle bilene, eller han hadde visst glemt den eldste og viktigste, den som skal selges, så nå gikk han surmulen ut igjen. For vi har ikke råd til å sitte med tre biler, det blir rett og slett for råflott.
Mille har også vært flink. Hun har vasket fugleburet og gitt de lørdagssnop til tusen, og så har hun ene og alene høstet alle eplene på treet sitt. To fulle bøtter ble det, så nå har hesten vår Sol plenty å glede seg til gjennom høsten. Takk forresten for tips på bloggen i går. Jeg tror jeg satser på at det er kaldt nok i salrommet vårt til å oppbevare eplene der.
Selv har jeg tatt tak i mareritt mitt. Takk gud for hjelp av bestis Tonje, hvis ikke hadde jeg nok gitt opp for lengst. Jeg ante ikke at jeg hadde så mye ubrukelige klær lagra. Fem søppelsekker gikk rett til Fretex, og jeg føler meg altså sååå mye lettere til sinns. Nå er det kun lsmåplukk igjen, blant annet å rydde i alt ridetøyet og ulltøyet, men det er “peanuts” i forhold til det som har blitt gjort i dag.
En del av “rolsetøyet” mitt gikk rett inn i skapet til Mille i stedet…
Nå står biff stroganoffen og og godgjør seg, og det blir spennende å se om jeg klarer å få i meg noe før jeg slokner.
Ønsker dere alle en herlig lørdagskveld, klem Nina
I dag våknet jeg opp til utallige brannbomber i bloggverdenen. Jeg pleier som regel ikke (joda jeg har vært skikkelig sinna et par ganger) å henge meg opp i hva andre bloggere bruker av skitne triks for å få flere lesere, så jeg styrte unna gårsdagens overskrifter i alle sosiale medier om at en av de hotteste igjen sier hun skal slutte. Det har hun gjort utallige ganger før, fordi hun føler seg angrepet og lei, så jeg tenkte ikke stort over det. Da jeg derimot så kveldens episode av “Bloggerne”, forstod jeg raskt valget hennes. Vedkommende er regelrett slem mot andre, uttaler seg kvast, et skikkelig slag langt under beltestedet i et desperat forsøk på å heve seg selv. Det har hun nok i ettertid forstått var meget uklokt. Det å våkne opp i dag å fiske etter medlidenhet, vet hun er nytteløst. Jeg må innrømme at jeg synes litt synd på henne, men hun er ikke 14 år og uskyldig lenger, men en voksen dame som burde visst bedre. Det er alt jeg har å si om saken, Amen!
For å feire at det er helg, ikledde jeg meg alle duppedittene i regnbuefargene som akkurat kom i posten. Jeg fikk skikkelig kick av å gå i pride her i Stavanger nylig, og tenkte jeg skulle forberede meg til neste års tog allerede. Flagg, briller, øredobber, strømper, pins, og armbånd er nå i boks, I´m prepared for lot of love ❤
Denne helgen her har vi hestefri og vi har ingen planer på agendaen. Vel, de tomme klesskapene og alle klærne som ligger i hauger på gulvet skriker fortsatt på meg, men jeg er ikke helt klar for å ta tak i det riktig ennå. Mitt hus, mitt rot, who cares?
Nei, da tar vi helg, eller hva sier dere? Mille er forresten hjemme fra skolen i dag også, planleggingsdag, og jeg lurer rett og slett på om jeg skal be henne høste inn alle eplene sine. Vi har som sagt et lite tre i hagen og etter fire år bugner det av deilige røde epler. Jeg er derimot veldig usikker på hvordan jeg best lagrer dem uten at de råtner. Har dere noen gode tips?
I dag og i morgen er det planleggingsdag for Mille på skolen, og det var altså så deilig å få sove lenge. Tonje, Mille og jeg har akkurat inntatt en bedre frokost, mens vi så en episode av den koselige NrK serien Victoria. Jeg elsker britiske drama, de er jo som regel så vakre, og denne er intet unntak.
Ellers har jeg vært vitne til at en noe nervøs bestis har fjernet all bandasjen på beina sine, dusjet og fått på seg sexy sorte støttestrømper. Disse må hun gå med i hele 14 dager, men det er så absolutt verdt det. Der åreknutene har vært er det kun igjen reale blåmerker, og jeg sikker på at dette blir bra til slutt. Morsomt å se henne sprade rundt her i bare nettoen, så fornøyd atte og med masse ablegøyer. Mille ler:”Tante er jo helt gæærn, og hun får meg alltid til å le.”.
Jeg har også rukket å lage hjemmelaga ertesuppe, hele 15 porsjoner. Det skal altså bli så digg og komme hjem fra stallen og enkelt varme opp herligheten i mikroen. Nå gleder jeg meg faktisk til mørke høstkvelder…
My girl…
Åhhh, se her da dere. Min venninne Simone, sendte med Bjørn Erik masse flamingo snop i går…
Da skal jeg rydde i et skap oppe, i en hylle (må tvinge meg til å ta en hver dag), og så skal Mille og jeg en tur i stallen igjen. Siste gang denne uken, tenk vi har hestefri helg i møte, og det er sååå rart.
Ha en finfin høstdag, dere! Skrives igjen i morgen.
I dag ble det bråstart på dagen allerede kl. 05:00! For denne dama her var tydeligvis ikke ferdig med urinveisinfeksjonen. Utålmodig og rastløs stod jeg opp og rydda og styra nede, og det tok ikke lang tid før jeg fikk selskap av Bjørn Erik, Pelle, Mille og Tonje. Klokka gikk sakte, og jeg følte jeg ventet en evighet før den ble 08.00. Da stod jeg skolerett på legekontoret med fersk urinprøve i hånda og skrapte på døra for å komme inn. Resultatet ble ny resept, Bactrim som jeg aldri har hørt om før, men nå satser jeg på å bli kvitt uhumskhetene en gang for alle.
Det passet jammen meg bra i dag at forverten vår til Sol ville forsøke å teste ut hvordan det passer å ha hesten en dag midt i uka også i tillegg til annen hver helg. For da dere, hadde jeg plutselig fri fra alt. Tonje og jeg har slappet av og kost oss skikkelig. Det ble egg og bacon til frokost og slabbedask over en god kopp te. Jeg fikk også lagd ferdig 4 liter med ertesuppe, så da kan dere jo gjette hva jeg skal ha til middag fremover. Neida, det blir ikke hver dag, jeg kommer til å fryse ned en del porsjoner også, men dette er noe av det beste jeg vet, så det blir nok ganske ofte.
Når det skjer fint lite på hjemmebanen og topplokket i tillegg tar seg en timeout, er det godt å ha noe i bakhånden å blogge om. For jeg er jo på langt fra ferdig med Barcelona turen vår. Jeg har blant annet ikke fortalt dere at vi havnet midt i feiringen av Catalonias nasjonaldag. En sterk nasjonalistisk feiring som ulmer av aggresjon mot resten av Spanias styre. For aldri før har Catalonias kamp om selvstendig styre vært sterkere. De krever å løsrive seg fra Spania, og i disse dager går det hardt for seg.
Jeg visste ikke noen ting av dette på forhånd, men ble som Bjørn Erik veldig nyskjerrig. Vi har uventet havnet i demonstrasjoner før, men jeg kjente at den store folkemengden var noe skremmende. Vel, helt til jeg så alle barna som var tilstede. Jeg er ganske sikker på at folk ikke drar ungene sine med på ting som kan skli ut og bli farlig, så dermed tok vi sjansen med å joine med.
Nasjonaldagen var sterkt preget av avslaget katalanerne nylig hadde fått vedrørende det å holde avstemning om hvorvidt folket vil forbli en del av Spania eller ikke. Slagord som:”Vi skal ut av hora Spania” o.l, ble hyppig brukt av liten som stor, for de har blant annet gått lei av å være Spanias rikeste region hvorpå pengene deres går rett i statskassa til Madrid. Jeg må si det var noe spesielt å være tilskuer til det hele, men vi menget oss nå med for å kunne forstå og lære mer. Det ble en gedigen fest på slutten av turen vår, og det var sabla kjekt å lære noe også. Kanskje det heter Catalonia i steden for Spania neste gang vi skal dit på tur, hvem vet…
Små grupper stod i kø for å hedre helten Rafael Casanova, som var øverstkommanderende under slaget om Barcelona i 1714. Jeg tuller ikke når jeg mener det stod tusenvis av folk og ventet.
Heeeeest, så staselig!
Et lite reisetips til dere som reiser til Barcelona 11. september. Alt av butikker er stengt, men man får med seg tidenes fest.
Har dagen vært god mot dere da? Det håper jeg inderlig, klem Nina
Mille synes det er helt innafor at “tante” Tonje er operert, for da får vi se mye til henne fremover. Ingen skal måtte være aleine når man har gått i gjennom noe slikt, så nå pleier vi pasienten her hjemme på sofaen. Favorittene Bridgeblanding og Dundersalt er kjøpt inn, og timesvis med trash-TV står på agendaen.
Bestis har i årevis slitt med smertefulle åreknuter, og endelig kom dagen da dette ble en saga blott. Det var noe i overkant smertefullt å fjerne de, men unnagjort i våken tilstand på 1,5 time. Legen sprøyten bedøvelse inn i hver knute, foretok en laserbehandling og gjennom “hekling” kikkhull metoden, dro han ut hver bidige åre. Jeg lo så jeg grein når jeg plukket henne opp etterpå, for hun så ut som en mumie der hun kom stivbeint med begge beina godt surra inn i bandasjer.
Den største utfordringen er å komme seg opp av sofaen, men ellers går det veldig fint. Det er selvsagt ubehagelig å ha så stramme bandasjer på 24/7, men når man øyner lyset i tunnelen, gode dager i vente uten at man plages mer, er det verdt det. Jeg er utrolig glad på Tonje sine vegne, dette blir bra!
Mens Mille og jeg var i stallen, diska Bjørn Erik opp middag til pasienten og mellomstemannen Pelle som tilfeldigvis luktet “mat” helt oppe i fra barnehagen han jobber i. Så i kveld er det til en forandring folksomt her, og jeg må si jeg føler meg “rik” ❤
