Vi har det med å plumpe borti all slags rariteter...

God onsdags kveld, dere!

I dag ble det bråstart på dagen allerede kl. 05:00! For denne dama her var tydeligvis ikke ferdig med urinveisinfeksjonen. Utålmodig og rastløs stod jeg opp og rydda og styra nede, og det tok ikke lang tid før jeg fikk selskap av Bjørn Erik, Pelle, Mille og Tonje. Klokka gikk sakte, og jeg følte jeg ventet en evighet før den ble 08.00. Da stod jeg skolerett på legekontoret med fersk urinprøve i hånda og skrapte på døra for å komme inn. Resultatet ble ny resept, Bactrim som jeg aldri har hørt om før, men nå satser jeg på å bli kvitt uhumskhetene en gang for alle.

Det passet jammen meg bra i dag at forverten vår til Sol ville forsøke å teste ut hvordan det passer å ha hesten en dag midt i uka også i tillegg til annen hver helg. For da dere, hadde jeg plutselig fri fra alt. Tonje og jeg har slappet av og kost oss skikkelig. Det ble egg og bacon til frokost og slabbedask over en god kopp te. Jeg fikk også lagd ferdig 4 liter med ertesuppe, så da kan dere jo gjette hva jeg skal ha til middag fremover. Neida, det blir ikke hver dag, jeg kommer til å fryse ned en del porsjoner også, men dette er noe av det beste jeg vet, så det blir nok ganske ofte.

Når det skjer fint lite på hjemmebanen og topplokket i tillegg tar seg en timeout, er det godt å ha noe i bakhånden å blogge om. For jeg er jo på langt fra ferdig med Barcelona turen vår. Jeg har blant annet ikke fortalt dere at vi havnet midt i feiringen av Catalonias nasjonaldag. En sterk nasjonalistisk feiring som ulmer av aggresjon mot resten av Spanias styre. For aldri før har Catalonias kamp om selvstendig styre vært sterkere. De krever å løsrive seg fra Spania, og i disse dager går det hardt for seg.

Jeg visste ikke noen ting av dette på forhånd, men ble som Bjørn Erik veldig nyskjerrig. Vi har uventet havnet i demonstrasjoner før, men jeg kjente at den store folkemengden var noe skremmende. Vel, helt til jeg så alle barna som var tilstede. Jeg er ganske sikker på at folk ikke drar ungene sine med på ting som kan skli ut og bli farlig, så dermed tok vi sjansen med å joine med.

Nasjonaldagen var sterkt preget av avslaget katalanerne nylig hadde fått vedrørende det å holde avstemning om hvorvidt folket vil forbli en del av Spania eller ikke. Slagord som:”Vi skal ut av hora Spania” o.l, ble hyppig brukt av liten som stor, for de har blant annet gått lei av å være Spanias rikeste region hvorpå pengene deres går rett i statskassa til Madrid. Jeg må si det var noe spesielt å være tilskuer til det hele, men vi menget oss nå med for å kunne forstå og lære mer. Det ble en gedigen fest på slutten av turen vår, og det var sabla kjekt å lære noe også. Kanskje det heter Catalonia i steden for Spania neste gang vi skal dit på tur, hvem vet…

Små grupper stod i kø for å hedre helten Rafael Casanova, som var øverstkommanderende under slaget om Barcelona i 1714. Jeg tuller ikke når jeg mener det stod tusenvis av folk og ventet.