Pelle og jeg skal på tur i sammen for første gang på lenge. Jeg kan ikke huske sist gang dette skjedde, men nå skal vi altså til tigerstaden og virkelig slå ut håret.
Det er litt tungt å ta farvel med resten av huset. Mille er ikke i form, og når pappaen har store planer for hele helgen, kjenner jeg det er litt tungt. Godt det er meldt fint vær her også, så det ikke gjør all verdens ting om de tar noen små turer ut selv om småen er litt pjusk. Den største utfordringen er nok hesten, men tror rett og slett jeg bare får la Bjørn Erik ta de rette valgene denne gangen. Tror ikke han har vondt av å styre skuta helt på egenhånd, han fikser det.
Det er noen flotte dager vi har lagt bak oss nå. Jeg har bodd ute i hagen og kjenner jeg setter utrolig stor pris på den bittelitte flekken min. Jeg har bestemt meg for å bruke den mye mer enn det jeg har gjort tidligere. I fjor tok jeg meg ikke tid til det, men kjenner det er rein terapi for kropp og sjel å slippe alt en har i hendene og heller nyte stillheten der. Jeg går fortsatt på medisiner for huden min, som gjør at jeg må beskytte meg maksimal, men med femti faktor og stor solhatt har jeg full kontroll.
Hund og eier er nokså like. Litt i sola og litt i skyggen…
Alltid beredt…
Jeg loffer konstant rundt i den nye Me&i kjolen min…
Snow og Yellow fikk være med ut i hagen for aller første gang…
Gul kiwi, ananas i biter (fra boks), jordbær og blåbær ble en innertier hos jentene. Med vaniljesaus og raspa kokesjokolade på, kan dette anbefales på det sterkeste…
Det føles nesten som lørdag, sikkert fordi vi har så mye kjekt å se frem til de nærmeste dagene.
“Hei Pelle. Heng av deg jakka. Legg fra deg telefonen. Kom til baksiden av huset. Klem fra Mamma og Pappa. PS: May the odds be forever in your favor!” Vel, denne lappen hang altså på døra når Pelle kom hjem. Jeg er ikke helt sikker på hva han forventet seg når han rundet hjørnet til bakhagen vår, men neppe å snuble over en bøtte fylt med vannballonger dedikert til han og en pappa og lillesøster beredt på god gammaldags vannballongkrig.
Bjørn Erik har shoppa leketøy fra Kina igjen. En duppeditt som kan skrus på vannslangen ute, og som fyller opp hele 37 ballonger opp på en gang. Det tar ti sekunder, og når de er store nok, er det bare å dra de av og det festes en strikk automatisk rundt tuppen. Helt genialt, og måtte selvfølgelig prøves ut.
Mille var i ekstase, særlig når det viste seg at storebroren beit på med en gang. Det var ikke snakk om å ta hensyn til lillesøster, nei her var det full krig fra første stund. Snakk om å samle pappapoeng fra både liten og stor. Ny bestillinge vannballonger er allerede på vei. Dette var kult!
Nå må jeg sette i gang å pakke litt. Pelle og jeg skal på sprell til Oslo. Det er på tide at også han får litt alenetid med mammaen sin.
I dag våknet jeg opp til et hus som bugnet av kjærlighet. Hvor enn jeg hviler blikket mitt, ser jeg vakre blomster. Nydelige kreasjoner som jeg den siste uken har fått i gave. Jeg hadde en livlig venninnegjeng på overnatting i helgen, samt et fargerikt Me&i selskap med gode venner og kollegaer i går, og hele hurven har satt preg her hjemme.
Jeg blir lykkelig av blomster. Pleier å unne meg en bukett hver bidige helg, men det slipper jeg jeg denne gangen. Nå skal jeg sette meg ned i den lille skogen min, stua mi, og nyte synet innimellom all jobbinga. Jeg har mye å ta igjen, det har vært mye farting i det det siste, men håper energien og inspirasjonen strømmer på. I morgen drar jeg nemlig avgårde igjen, til Oslo, så nå trengs det arbeidsro og konsentrasjon.
Mille er forresten hjemme i dag. Hun har feber og er tett i potta. Siden jeg igjen skal reise, og hun og pappaen har store planer for helgen, håper jeg hun kommer seg fort med litt ro og pleie. Hun vil neppe være syk nå som det er hestehelg på gang.
