I dag har det gått i hundreogti. Vi var som sagt på årets store fest i går, men ikke pokker om vi ligger på latsiden dagen derpå for det. Neida! Vi var i seng klokken tre, men hadde allikevel på vekkerklokka, så vi kom oss opp i tide. For i dag har det vært Dragefestival på Hellestøstranda, og det kan man jo ikke gå glipp av.
Surstock festen i går var awesome! Det er tredje gang jeg er med, og igjen klarte vertene å toppe hele greia, løfte det opp enda et hakk. Jeg trodde vel egentlig ikke det var mulig, men flinke Kent-Michael og Forde, har stått på i dagevis med et herlig knippe gode venner, og sørget for tipptopp underholdning, show fra begynnelse til slutt.
Jeg pleier som regel ikke å svinge meg så fryktelig mye, men jeg med flere var “svettis” mer enn en gang. Det var umulig å holde dansefoten i ro, jeg fikk virkelig kjørt meg. Surstock Love 2016, is the best!
* bildedryss*
Stakkars han hunken av en mann jeg har. Han er fortsatt pjusk, men med det tempoet vi kjører, tar det nok litt lenger tid enn vanlig å komme seg. Godt han hadde med seg Arendalsøl i kjølebaggen. Han var ikke så snakkesalig de første timene, men kom seg etterhvert. For det er utrolig hva godt selskap gjør med en.
I dag skal vi på stor hagefest med 200 feststemte venner. Om ikke lenge skal jeg opp å begynne å krølle mitt nyfarga hår, som takket være Andrea, ikke er blått lengre, men prangende lilla. Skåret i gleden, er at min kjære Bjørn Erik har blitt syk. Han har tatt over stafettpinnen etter at Pelle og Mille har slitt i evigheter, så nå ligger han faktisk til sengs for å prøve å klare noen timers moro seinere. Han hadde virkelig hatt godt av å senke skuldrene litt. La jobb bekymringer og annet kjas og mas ligge, men det ser litt skummelt ut.
Han er altså så snill han fine mannen min. Selv på bryllupsdagen vår, som jeg dessverre klarte å forkludre til, klarte han allikevel å ordne opp og legge til rette overraskelser. Han sørget for at vi til tross til min dårlige planlegging, klarte å gå til sengs med et smil den kvelden. Takket være han, klarte vi å ta vare på “oss”. Det er søren meg ikke rart at hjertet mitt fortsatt banker for den kjekkassen.
Grunnen til at jeg klarte å rote det til den dagen, er fordi jeg har takket ja til å være med i en spennende gruppe, som skal være med å fronte “Stavangeren”. Dette er en av landets mest spennene revyscener, og for meg var det en ære å bli spurt om å være en av ambassadørene i ressursgruppa. Det er slikt engasjement jeg liker, og det kom som bestilt. Når jeg derimot i forkant ble spurt om hvilken dag det passet å møtes, styrte jeg unna ridetimen til Mille, og tenkte meg ikke om når jeg foreslo min 20 års bryllupsdag. Avtaleboka mi glemte nemlig å minne meg på det.
Jeg var selvfølgelig skamfull og flau, når jeg gikk den kvelden. Bjørn Erik derimot, sa at det nok ordnet seg, hvis han fikk lov å treffe meg etter møteslutt. Uff, det der var ikke greit altså, men har man gjort en avtale, ja da må man holde den, okke som. Jeg dro til Scandic Stavanger Park Hotel og fikk servert bobler på takterrassen, mens han, jo han dro og fikk oppleve minstejenta vår opptre på skoleavslutningen. Tenk det, dere! Hvor har hodet mitt vært i det siste?
Uansett, kvelden ble magisk! Vi har en unik evne å gjøre det beste ut av det vi får utlevert. Mille ble filmet på skoleavslutningen, så jeg fikk rost henne opp i skyene, jeg fikk møtt gjengen som fremover skal ha det mye “lått og løye” og ikke minst fikk jeg feiret bryllupsdagen med min kjære. Han stod nemlig og tok i mot meg på brygga i Stavanger, og inviterte meg på enda flere bobler på en av uterestaurantene han vet jeg liker best. Deretter ble jeg ført til bords til hvit duk og strålende oppvarting på “Fish & Cow”. Fnisende og smågode i farta, havna vi deretter på den smellen på selveste 7eleven. Vi takket nemlig nei til dessert på restauranten, for en stor Frozen Yoghurt med vanilje toppa med et lass av sjokoladesaus, fristet mer. Så slik avsluttet vi altså dagen vår. Ruslende småbrisne på brygga, mens vi slafsa i oss hver vår megais. Ikke så verst, faktisk ganske så fint…
Disse begynner å bli gode og slitte nå. Ringene er laget av våre gamle forlovelsesringer og min mors og bestefars gifteringer…
Porselensbryllup krevde en “porselensklokke”, mente Bjørn Erik.
Nei, nå må jeg snart komme meg i dusjen. Det ser ikke ut som om det blir kjolevær, men det er 18 grader ute, så jeg får vel finne frem noe finstas.
Måtte dere fine kjære lesere ha en fortreffelig lørdag! Vi skrives mer i morgen.
Jeg har fått mann i hus igjen, dog pjusk, men nå skal kvelden nytes i ro og mak i sofakroken (med EM åpningen i fotball så klart). Egentlig pleier jeg å bli litt rastløs når Mille er hos Hege, føler jeg er nødt til å finne på noe, men i dag skal jeg være flink til å “ikke gjøre noe”.
Jeg har nevnt det før, men det kan ikke sies ofte nok. Jeg er så utrolig glad i venninnene mine. Jeg er helt avhengig, og trenger jevnlig påfyll. Nå som sommeren er i anmarsj, og de fleste drar på ferie, prøver vi så ofte vi kan å treffes. Vel, i hvert fall en gang i uka, og det klarte altså noen av oss i dag. Vi møttes over god mat som vanlig, så nå kan dere tro na´mor er fornøyd.
Ei har akkurat hatt bursdag, og det synes jeg fortjente en liten oppmerksomhet. Men i stedet for å ordne til en bukett kun til henne, gjorde jeg om på planen min og fikk laget en snodig fin liten sak til alle mann. For disse fine folka mine fortjener å bli satt pris på. Det å si at man er glad i noen med blomster, er en finfin gest.
Sprudlende Vibecke hadde også med seg en overraskelse. Hun hadde ordnet en sommergave til min fine Mille-mor. En nydelig jordbærplante. Mille, som faktisk aldri før har sett en slik plante, stusset veldig på denne snodige gaven. Når hun derimot forstod poenget, at hun nå fremover skal få stelle sin egne lille jordbærbusk og høste godene av den etterhvert, ble hun utrolig glad og takknemlig. Det skal altså så lite til å glede noen…
Det er i og for seg en stor bragd å få lov å feire sin egen 20 års bryllupsdag, og med alle dere fine engasjerte lesere med på laget, ble det hele ekstra stas. Gratulasjonene haglet inn, og jeg gleder meg til i morgen, for da skal jeg sette meg ned i ro og mak og lese i gjennom alle og ikke minst takke hver og en av dere. You really made my day…Bjørn Erik også så klart ❤
Selv om jeg dessverre hadde booka møter og glemt at hunken min helt sikkert hadde lagt planer for kvelden (tenk å være så stupido), løste vi det og fikk mye ut av siste del av kvelden. Har selvfølgelig en liten historie å dele med dere rundt daten, men det får vi heller ta i morgen. Tenkte først jeg skulle vise dere gårsdagens nyinnkjøpte antrekk, som ikke ble mottatt helt slik jeg hadde ønsket.
“Jøss, skal du legge deg?!” Hmmm, jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller grine til det spørsmålet der. Selvfølgelig hadde jeg ikke kjøpt meg ny pysj, men en gresk inspirert todelt sommerdress. Synes den var sååå nydelig der den hang i butikken, veldig lite “meg”, og tenkte derfor jeg skulle overraske litt, men neida. Bjørn Erik var nok ikke helt enig med meg der.
Han skjønte fort at han hadde reagert “feil”, og klarte på en måte å roe det inn med et tørt “den ser jo veldig god ut å gå i da”, men jeg tviler på at det blir hans favoritt. Jeg derimot trivdes godt i den nye “pysjen” min. Mangler bare litt strand og sand mellom tærne…så blir det hele helt perfekt!
Åhhh, som jeg nyter dagene nå. Jeg håper virkelig sommeren har kommet for å bli. Det virker i alle fall som om vi for en gang skyld er ekstra heldig her i Stavanger. Kan så absolutt ikke klage, love it!
Hurra for Bjørn Erik og meg, tenk i dag har vi vært gift i 20 år!
Jeg har bryllupet friskt i minne, som en av de mest spektakulære dagene i hele mitt liv. Nervene var i høygir, for jeg har aldri vært noe fan av “skikk og bruk”, og ikke visste jeg hvordan gjestene vill motta alle twistene mine. Ingenting gikk etter boka, men jeg angrer ikke et sekund, bare se her hvor kjekt vi hadde det.
Så hvordan har disse årene fortont seg med min aller beste venn? Vel, vi holder nå fortsatt koken, og jeg er ikke i tvil om vi kommer til å stå ved hverandres side livet ut. Det er og blir oss, det er det ingen tvil om.
Det er nok mange grunner til at vi fortsatt holder stø kurs. Respekten for hverandre, tryggheten og ikke minst det at vi fortsatt “leker”. Vi er så barnslige til tider, at ungene skjemmes, men det er godt å ta seg en pause av og til i alt alvoret. For vi har nok av utfordringer å ta tak i, men det ha vi jo alle. Det er jo det som er selve livet, å stå på i sammen, i både i motvind og medvind…
Hmmm, og hvordan skal denne dagen feires mon tro? Ikke vet jeg. Jeg har booka møter i hele dag, hadde helt glemt at det kanskje var lurt å være tilgjengelig. Har til og med rota det så til at jeg ikke får med meg Mille sin skoleavslutning i kveld, og det er jo ikke bra. Klokken syv er jeg ledig (hint, hint), så kanskje jeg blir tilgitt da, time will show…
Dette blir en hektisk uke. Når helgen derimot kommer, blir det fest. Stort hageparty med 180 gjester, og for en gangs skyld tror jeg sannelig min kjære Bjørn Erik også blir med. Nå under den amerikanske fotballsesongen, er det ikke lett å få til noe i sammen, men denne helgen tror jeg det klaffer.
Forrige helg var jeg forøvrig på gamle trakter i Oslo. Mamma, Pippi og jeg parkerte ved Sagene skole, og ruslet bortover mot der vi engang bodde, i Torshovgata 5. Jeg har veldig gode minner fra barndomstiden min der, og det var altså så koselig å gå rundt der med mamma og snakke om alt det vi husker fra alle gatene vi hadde så kjært. Hvor snopebutikken lå, apoteket, hvor jeg gikk i barnepark, hvor jeg lekte, gikk å svømte osv.
Det ser ut som om alt har blitt pusset opp siden den gang vi bodde der. Det har blitt en populær bydel, og det syder av liv overalt. Rett bortenfor der jeg bodde, ligger også yndlingsbutikken min. Det er ikke helt tilfeldig at jeg lokket med meg mamma i retning Torshovgata 3, for der finnes nemlig fargerike Ruth66. Mamma kommer aldri mer til å ha problemer med å finne bursdags- eller julepresanger til meg. Nostalgien lenge leve! Jeg digger så til de grader å gå inn dørene der. Det bugner av mine elskede flamingoer som allerede pryder hagen min her hjemme. Jeg elsker retro-preget, og anbefaler alle som er i Oslo-by om å ta trikken opp de få stasjonene og oppleve denne perlen.
Denne gangen gikk jeg rett på eieren selv også. Hege, er en sjarmerende dame som virkelig har fått det til. Hun har på en finurlig måte klart å skape noe helt unikt. Jeg heier på henne, hyller henne som tør å tenke annerledes og satse på en virksomhet utenfor de store masete kjøpesentrene. Ta dere gjerne en tur innom, det er så absolutt verdt det, I promise…
Jada, jada, jeg har fått meg et nytt familiemedlem. Flamingoen Oskar måtte selvfølgelig bli med meg hjem, og nå står han altså bak i hagen min her og pryder blomsterbedet mitt. Jeg har akkurat kjøpt inn et hav av nye ett-årige blomster, og håper Oskar tar rotta på sneglene som peiler seg inn på dem.
I går på vei hjem fra Oslo, ble jeg altså ringt opp av to sprudlende ungdommer, nemlig Kristin og Dennis. De er for tiden i Las Vegas og lever ut drømmene sine, og oppi eventyret, gikk altså eldstemannen min ned på kne og fridde til prinsessa si. En strålende fornøyd Kristin proklamerte i gapskratt og glede:”Endelig skal du bli svigermoren min på ekte!”
Ja, tenk det dere! Fineste Kristin skal snart bli konemor, og jeg formelig følte lykken til dem begge gjennom telefonen. Jeg fikk historien bak ringkjøpet Dennis hadde holdt skjult for henne, hvordan han hadde gått ned på kne og hvorpå Kristin selvfølgelig hadde svart ja. For det er jo de to, det har vært det lenge nå, og jeg tvilte ikke et sekund på at denne dagen ville komme.
Nå gjenstår det bare å se når datoen for selve bryllupet blir, og ikke minst hvor de har tenkt å ha det. Jeg vet hvordan de helst vil gjøre dette, og får de det til, blir det like spektakulært som alt annet disse to turtelduene får til. Gratulerer så mye med forlovelsen, Kristin og Dennis! I Love You both!
For en gledelig nyhet!
Klem fra strålende fornøyd mamma og snart svigermor
Nå bærer det hjemover igjen, og nok en gang legger jeg to fine dager i Oslo bak meg. I går var mamma og jeg med min kusinen Siri, hennes ene datter og to livlige barnebarn. Vi møttes i en av Oslo´s nydeligste perler, den Botaniske hagen på Tøyen. Denne grønne lungen anbefaler jeg alle å besøke. I blant 5500 plantearter finner man virkelig roen. Det er altså så vakkert der, at det nesten tar pusten i fra meg.
Sansene får virkelig lekt seg. Luktene er himmelske og det er en fryd å vandre rundt blant alt som spirer og gror. Den lille kaféen midt i oasen er også innbydende, og ble et koselig møtested for vår lille familie.
Da skal jeg pakke det siste inn i bilen å komme meg avgårde. Jeg har en travel uke i vente, men med disse bedagelige dagene i minneposen, står jeg styrket til å klare det meste.
Nå har mamma og jeg akkurat kommet hjem etter en lang dags trasking på gamle trakter. Vi har vært på Torshov og sett på barndomshjemmet mitt og mimret og kost oss rundt i gatene der. Vi har også vært og besøkt yndlingsbutikken min, Ruth66, hvor jeg selvsagt klarte å svi av noen lapper, og jeg gleder meg til å dele nyinnkjøpte Oskar med dere seinere.
Vi avsluttet utflukten vår i vakre Botaniske Hage på Tøyen med noen fine familiemedlemmer, men før jeg deler de vakre omgivelsene med dere, må jeg jo få fortelle litt om gårsdagen. Da var jeg nemlig på Chris Brown konsert med mellomstemannen vår Pelle. Vi skulle for en gangs skyld ha litt kvalitetstid i sammen, og dro derfor tidlig til byen. Vi var invitert opp på verandakos hos min venninne Sølvi, men måtte slå ihjel en drøy time før hun kom hjem og kunne ta i mot oss. Med kalde innkjøpte cidere, satte vi oss derfor på en benk ved Akerselva og nøyt det vakre synet. Eller jeg synes i alle fall det er “stunning beautiful”, men skjønte fort at Pelle ikke deler den samme oppfatningen. Kanskje ikke så rart, men han har godt av å vite historien rundt opphavet sitt, så jeg kjørte på. “Når jeg var liten, tok bessen med seg meg langs elva her og bla., bla., bla…”
Etterhvert rusla vi de få meterne bort til den flotte leiligheten til Sølvi. For en veranda den dama der har altså. Jeg kunne ha kost meg der i timesvis, men Pellemann var livredd for å gå glipp av åpningsshowet til CB, så det ble derfor et alt for kort besøk hos Sølvi, Vibeke og Pia. Vi slang oss på trikken og hoppa av på Gunerius. Herrejemeni for en bedriten plass! Sorry, Oslofolk, men tror det blir siste gang vi rusler gjennom gågata der. Først måte vi forsere oss forbi ei gammel stakkarslig dama i rullestol, som var så neddopa at hun ikke hadde snøring på å få sugerøret i munnen på den drikken hun så gjerne hadde lyst på. Like etterpå smalt en eldre tigger i tottene på ei sigøynerdame, som fikk en hel bøtte med vann over seg. Pelle og jeg var da enige om å komme oss til h… fort bort fra elendigheten, men ikke før vi var ferdig å svelge slagsmålet mellom de to tiggerne, ble det bråk igjen. En mann ble holdt igjen i jakke av en annen mens han brølte og skreik, og plutselig deisa en 15-20 ferdigfylte heroinsprøyter i brosteinen. Da var dosen for dramatikk over for vår del, og det var kjærkomment å se inngangen til Oslo Spektrum.
Jeg elsket konserten! Kan bare en 4-5 låter, men det holdt i massevis. Vi stod litt på sidelinja med god plass rundt oss. Hoppa, dansa og sang (jaja, snappene taler for seg selv), i hvert fall den eldste dama på konserten, me…
Jeg elsker område langs Akerselva…
Nå har vi grilla ute i hagen til mamma. Temperaturen har falt litt siden i går, og det passer meg perfekt. Nå blir det sofakos en siste kveld, før vi vender nesa hjemover igjen i morgen.
Jeg håper dere alle har vært ute og kost dere i sommerværet i dag!
Oslo viser seg fra sin aller aller beste side, så nå skal Pelle og jeg snart komme oss ned til Løkka og nyte storbylivet. Mor og sønn skal ha kvalitetstid i sammen for en gangs skyld, og det skal bli spennende å se hva dagen bringer.
Kjøreturen til Oslo gikk bedre enn forventet. Det er alltid tungt å begynne den lange reisen utpå ettermiddagen, men Pelle blokkerte ut mammaen sin ved å ta på seg “strutseputa” si, og da var det fritt fram for na mor å spille Tusvik & Tønne podcaster. Hadde egentlig lyst til å ta bilder av han der han lå med åpen munn og snorka seg gjennom den ene mila etter den andre, men dere kjenner jo Pelle, no picture!
Vi har litt planer for dagen. I kveld skal vi nemlig i Oslo Spektrum og danse og synge med Chris Brown. Jeg er søren meg heldig som har en så fargerik familie og vennegjeng som gjør at jeg får være med på så mye forskjellig. Jeg er ganske så altetende, og Chris Brown blir så kult!
Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Håret skal krølles, og heldagsmaska må på. Vi får heller skrives mer i morgen!
