Hei igjen!

I går var Bjørn Erik og jeg en liten svipptur over brua, nærmere sagt på konsert på Tou Scene. Vi var lenge usikker på om vi skulle gå, for vi hadde ikke barnevakt, men så tok jeg avgjørelsen om at Mille kunne få være aleine på kvelden for aller første gang.

Bjørn Erik var veldig skeptisk. Joda jeg er jo enig om at jeg tvilte litt selv også, men etter å ha snakka mange ganger med Mille om hva hun fikk lov til og ikke, så tok vi sjansen. I tillegg var vi enige om at vi skulle tekste underveis, og jeg hadde også en avtale med mamma om at hun skulle være tilgjengelig på mobil hvis Mille ble ensom eller lurte på noe.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er rart det der, hvor skummelt alle disse “første gang aleine opplevelsene” skal være med minstejenta vår. Bjørn Erik og jeg har blitt noen skikkelig reddharer, noen kaller det kanskje å være overbeskyttende, men det får så være. Jeg aner ikke hvor mange ganger vi gikk igjennom “du får ikke lov” setningene. Det viktigste var å ikke nevne for en sjel at hun var hjemme alene for hun fikk ikke på noe tidspunkt lov å ha besøk.

Vi drøyde avreisen så lenge som mulig, dro ikke før ti. Da var Mille godt planta i sofaen, med en hund i hver favn. Hun hadde begynte å se “Skal vi danse” fra start av over en time senere enn det begynte. Victor Sotberg er hennes største favoritt, og hun var mer opptatt av hvordan det skulle gå med han enn at vi skulle gå. Det gikk med andre ord helt knirkefritt.

Det ble altså konsert, og etterhvert også en liten bytur. Vi tekstet som avtalt hjem et par ganger, og hun klagde ikke. Hun var fortsatt opptatt med å se på TV og hadde også skypet en stund med trioen i Oslo, lille Falke-mann.

Når vi kom hjem med bussen rett før to, så hadde hun for lengst sovnet med begge hundene på rommet sitt. Jeg spurte henne i dag om hun syntes det hele var gått greit, og da innrømmet hun at hun hadde syntes det var litt skummelt å legge seg. Hun trodde nemlig hun hadde hørt noen lyder hun ikke helt visste hva var, men slo det egentlig fort fra seg. I bunn og grunn så var det ikke så ille.

Jaja, da har vi prøvd det også. Jeg kjenner jeg har ambivalente følelser rundt dette. Synes nok egentlig fortsatt hun er litt ung, selv om hun fyller 14 år om en måned. Jeg tenker vi kommer til å fortette å spørre mellomstemann Pelle og Hege-mor om hjelp. Det er helt klart fortsatt det tryggeste.

#konsert# bokassa #touscene #hjemmealene kjærestetid

Jeg var ganske så avslappa til Utopia arrangementet i går. Det var ingen artister som fristet så alt for mye, så vi gikk ikke dørene på festiavalområdet før i kvellinga.

Været viste seg fra sin aller beste side og det i seg selv la en helt nydelige og avslappet stemning over festivalen. Når Zara Larsson derimot entret scenen, var alle sammen på beina igjen. Det er nemlig umulig å ikke å hoppe og danse når hun er i slaget. Hun er ei øya aldri blir lei av å hvile på og når hun i tillegg kan synge, ja da ble det til og med liv og røre i hu gamlemor også. Jeg vet ikke hva det er med den lille spurvungen, men hun gjør noe med en, hun er så super yndig og fin.

Planen var å få sett “Unge Ferrari” etterhvert også, men etter å ha klemt eldstemann, var det lurest å få kapra tilbake de gode plassene vi hadde dagen før. Det er nemlig ingenting som slår det å stå på øverste trappetrinn, så en ser rett på scenen. Står man ytterst på trappetrinnet som vi gjør, står det ingen foran deg, og da får man med seg alt. I tillegg så blir man ikke dytta på i alle retninger, noe som faktisk har blitt litt viktig for meg i det siste.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Mr. Ingrosso fikk æren av å avslutte herligheten i år, og selv om jeg savnet både Kygo og Swedish House Mafia fra i fjor, fikk jeg syngi fra meg for full hals og hoppa og dansa meg god og svett. Det er selvsagt dumt å hele tiden sammenligne årets festival med i fjor, men jeg tror jeg for sikkerhetens skyld neste gang venter med å kjøpe festivalpass til jeg veit hvem artister som skal være med.

Mille er i alle fall klar i sin tale. Hun skal jobbe og jobbe med frykten sin for fyrverkeri, så hun etterhvert kan få være med mora si på spetakkelet…

Nei, da skal jeg komme meg ut i sola og rydde og kaste blomster i pottene mine. Dennis har for lengst slokna på sofaen, så det er greit å komme seg ut så han får ladet batteriene til papparollen.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

#zaralarsson #sebastianingrosso #utopiastavanger #utopiastavanger2019 #festival

Alle vil se Rammstein! Alle vil se Rammstein! Eller ville jeg egentlig det?

Jeg kan en Rammstein låt. Vel, kan og kan Fru Blom, jeg kan refrenget, men skjønner egentlig ikke bæret av hva sangen handler om, selv etter en hel haug av tysktimer på skolen. Jeg hadde derfor ingen forventinger til konserten på søndag i Oslo. Jeg diltet vel egentlig bare med. Så mitt snitt til hotellkos med mannen, og ikke minst henge med venner jeg ikke hadde sett på en stund.

Vennegjengen møttes på en stappfull Vaterland pub på Grøndland. Der fikk vi klemt og skravla litt, og deretter tok vi T-banen opp til Ullevål. Folk strømmet til fra alle kanter og takket være John og Brede sin lange kø for å få kjøpt seg t-skjorter, møtte vi på en hel haug av kjente både i fra Stavanger og Oslo. Jeg var derfor superfornøyd allerede før konsertstart, for det er ingenting som slår en liten oppdatering med gode gamle venner.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg begynte å lukte lunta av hva jeg kunne forvente meg allerede før showet startet, for høyttalere store som hus stod stablet tett i tett over hele scenen. Jeg trodde ikke slike monstre fantes, ble nok litt skrekkslagen der og da, så var derfor rask med å hente frem servietter som jeg spytta på så jeg rett og slett fikk kitta øra. For det ville garantert bli lyd i kveld, myyye lyd.

Jeg hadde derimot ikke forventa det som kom i mot meg med bulder og brak. Jeg kødder ikke, men de få øyevippene som ikke lå igjen på havet bunn på Paros, klarte så vidt å henge på og håret vibrerte. Makan til bass og trøkk har jeg aldri noensinne opplevd og vet dere hva? Jeg ELSKET det!

Salikatt for en massesuggesjon! Alle, jeg mener alle stod og trampa i takt med drønna som kom i mot oss, vi gikk inn i en slags trance, jeg har faktisk aldri sett på makan. Det kom pyro og fyrverkeri mot oss med jevne mellomrom, og ikke hvilen som helst pyro. Takk gud for at jeg også denne kvelden stilte med faktor 50 i fjeset, for temperaturen steg flere hakk på kort tid, for alt tok jo fyr.

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette var den aller aller største og beste konsertopplevelsen jeg har hatt noensinne. Selv om dette var bekmørkt og jeg følte meg som en kriger i en fremtidsfilm, var det helt rått, og jeg håper virkelig jeg får oppleve denne galskapen igjen.

#rammstein #rammsteinoslo2019 #konsert #tyskindustrimetal

I skrivende stund er vi på vei hjem til Stavanger igjen, hjem fra mitt kjære Oslo, venner og familie. Bjørn Erik og jeg er begge enige om at denne festivalen fyker rett inn på topp ti lista vår over gode festival opplevelser. Klarer arrangørene å videreføre denne suksessen, så stiller vi selvsagt til neste år også.

I går gikk Tons of Rock inn i sin tredje og siste festival dag, og dette var nok Bjørn Erik sin desidert beste dag. Vi hang derfor ikke så mye i sammen, for favorittbandene hans kom som perler på en snor, og de som kjenner han vet at han da gjerne står på aller første rad for ikke å gå glipp av noe. Samtidig hadde han nok et håp om å få være med på en mosh pit også. Kort fortalt, en fysisk noe aggressiv måte å denge inn i hverandre på under en konsert. Dette synes Bjørn Erik er ekstremt morsomt, noe som resulterte i en lårhøne delux, men han klager selvsagt ikke for det er strengt forbudt når han tross alt velger å være med på noe så skummelt.

Gradestokken viste 27 varme, så jeg satte ned giret et par hakk. Jeg passet selvsagt også på å opprettholde væskebalansen, så jeg fant meg av og til noen skyggefulle plasser og nøyt den siste dagen med vennene mine. For vi var der tross alt i gang når portene åpnet den dagen og skulle som vanlig være der helt til slutt, til festivalens høydepunkt, nemlig Def Leppard. Da var han hunken min på plass også, og i sammen sang vi oss inn i nattetimene med flere tusen andre entusiastiske tilhengere. Jeg aner ikke hvordan Tons of Rock skal klare å toppe denne avslutningen til neste års festival, men jeg satser på at det blir like bra og stort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Circus Maximus”

“The Dogs”

Jeg måtte selvsagt spørre om å få ta bilde av Knut-Oscar Nymo, “Oslo Ess”.

“Inglorious”

Dette er mitt høydepunkt nummer en på denne festival! Hør, hør! Han karen her bodde nemlig på sammen hotell som oss, med støttekontakten sin, og de var et artig men veldig varmt og koselig innslag under dagene våre. De stod på akkurat den samme plassen hver bidige dag på festivalen, inne på VIPén, og vi så de storkoste seg, aldri mer enn en halv meter fra hverandre. Jeg så han sjelden uten øretelefoner på seg, de hadde han ofte på seg under frokosten også, så jeg skvatt litt til når det viste seg at han var en av deltagerne under NM i luftgitar som gikk av stabelen i går. Da var øretelefonene av, og etter få sekunder forsvant t-skjorta også til stormende jubel fra publikum. Han var altså så gullgod der han stod, blid som ei lerke, med selvtillit til tusen, ettersom folka rundt fort forstod at det var viktig å heie litt ekstra på han her. Ekstra morsomt var det at ei plutselig kasta BHén sin opp til han også, og han sitt svar på det var å kaste den rett tilbake. Alle disse møtene med han gjennom disse tre dagene gjorde ekstra inntrykk på meg, og de fleste av dere vet nok hvorfor… 

Christer var som vanlig i storform, og i sammen lagde vi “late-kysse-bilde” og sendte til den rocka mannen min som var på en helt annen plass når vi møttes.

Endelig kom det jeg har venta lengst på, nemlig “Def Leppard”.

Et av kveldens aller største høydepunkt var at Tommy Manboy, trommisen i Turbonegro plutselig vinket og ropte på oss fra andre siden av gata på veien hjem. Han kom bort og fortalte om de siste dagers eventer, blant annet om spillejobben i Madrid i hele 48 grader, selvsagt noe i overkant unormalt, men vi stod som tente lys og nøyt i lange drag.

Dagens snapér…

Takk for denne gang, Tons of Rock, det har vært en fornøyelse!

#tonsofrock2019 #festival #venner #defleppard #thedogs

Hallo Rockeboller!

Ja, da var vi godt inni festivalen, og om litt bærer det opp til Ekeberg igjen for siste krampe. Da har resten av vennegjengen vår også bestemt seg for endelig å dukke opp, så i dag satser jeg på at det blir skikkelig hæla i taket.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene i går, når det kommer til band. Wolfmother, Raga Rockers og Volbeat var de jeg måtte se, og de innfridde, så utover det ble det mye tid til overs for mingling. Ikke dumt, for da fikk jeg faktisk se hele festivalområde for en gangs skyld. I tillegg så traff vi på kjente også, og det er jo selvsagt noe av det viktigste når en er på festival.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nei, i dag skal denne dama her pynte seg, så det er bare å få hivd seg i dusjen og sette opp dampen. Love you all!

Bjørn Erik og selveste Andrew Stockdale, Wolfmother.

Det er alltid deilig å møte på gode gamle kjente Turbojugend.

RAGA!

Ikke dumt å mingle litt for en gangs skyld. Lars Lønning, Black Debbath

Dagens snapér.

#tonsofrock2019 #festival #konserter #ragarockers #Volbeat #wolfmother

Dere kan tro vi hadde en knallbra start på festivalen Tons of Rock i går!

Bussen går rett utenfor hotellet vårt, men allerede her på Vulkan var den allerede stappa av feststemte rockere. Når den nådde sentrum, var det ikke plass til en knappenål til der inne, så jeg er sjeleglad for at vi bor her. Bjørn Erik og jeg slappet uansett godt av der vi stod fastklemte, for vi hadde selvsagt med oss noe godt på lommelerka. Vi følte oss neste som tyve år igjen der vi smugdrakk og humra og lo.

Bjørn Erik er nok først og fremst på festival for musikken sin skyld. Jeg derimot, hvis du ser bort i fra Kiss og Dropkick Murphys, er der for å henge med vennene mine. Dette er nemlig en så digg måte omgås på, særlig i går når været viste seg fra sin aller beste måte. Jeg var i himmelriket med alle mine fine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det ble også enda bedre når jeg fikk høre at et herlig team av kreative sjeler stod til disposisjon og malte Kiss fjes på alle de som ønsket det. Vi trengte forresten ikke å stå i kø, man gikk bare å fikk registrert navnet og mobilnummer sitt, så fikk man etterhvert melding når det var din tur. Jeg er jo som en liten unge når det kommer til sånt, så jeg ville selvsagt fjonge meg opp som selveste Mr. Ace. Jeg og hele flokken til Barne-TV programlederen Margrethe ble så fine atte, så stas.

Jeg må innrømmet at jeg ikke gikk noe særlig ut av VIP område for å besøke de andre mindre konsertscenene. Jeg trivdes nemlig for godt i gin-baren og med de bandene som kom på hovedscenen, så vi var alltid en liten gjeng som holdt oss her. Bjørn Erik derimot er nyskjerrig av seg, og vil gi alt av musikk en sjanse, så han børna rundt hit og ditt. Akkurat som i dag. Han er allerede oppe på Ekeberg og har fått med seg de første konsertene, mens jeg lader opp batteriene med Cheeze Ballz og han derre Ginger Joe. Dagen er nemlig fortsatt lang, så jeg har ikke hastverk.

Jeg er glad vi rakk å få med oss Black Debbath, herregud så morsomme de var innimellom låtene sine!

Flinke og kreative Mariane skal ha all rosen for at hun gjorde denne dagen ennå morsommere med å male meg så fin.

Alltid oss to…

Mine fine…

På andre rad midt foran her under Dropkick Murphus konserten skulle Bjørn Erik inn å hoppe, jeg fatter ikke at han tør. Han innrømmet faktisk etterpå at pumpa gikk i hundre og at han var dønn sliten.

Og DER var sirkuset i gang! Jeg blir altså aldri lei de gutta der!

Dagens snapér. Jada, jada, jeg veit jeg ikke kan synge…

Nei, da får madammen også hive seg i dusjen og komme seg oppover til de andre som allerede er på plass. Skrives i morgen dere, klem Nina 🤘

#tonsofrock #tonsofrock 2019 #festival #kiss #venner 

Legenden Phil Collins, ja hva kan jeg si, hvor skal jeg begynne?

Tenk at jeg har fått oppleve denne store musikeren også. Phil Collins, multitaskeren, best kjent som vokalisten som gikk solo etter å vært i Genensis. Engelsk til fingerspissene, et musikalsk geni som mestrer de fleste instrumenter, men som også kan beskrives som en av de beste låtskriverne vi kjenner.

Jeg må derimot innrømme at jeg fikk hakeslipp når han entret scenen. Med stokk og en gange så gamliss-aktig som det kan bli, forstår jeg tittelen på turneringen “Still not dead yet”. Med hånda på hjertet, så tror jeg dette er det siste vi får se til den fantastiske mannen, noe som selvsagt gjorde meg både vemodig og trist.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Phil Collins er som sagt på ingen måte spretten lenger, så hele konserten foregikk med han sittende i en stol. Jeg vil tro det ikke er verdens enkleste måte å synge på, men jeg trengte ikke å uroe meg for kvaliteten. Når første låt kom som en musikalsk berg og dalbane for min del, “Against All Odds”, begynte denne dama her å stortute. Det var altså så vakkert, så unnskyld meg kjære Instagram-følgere, jeg burde kanskje ikke ha sunget samtidig som jeg filmet og postet det ut til dere. For det første kan jeg ikke synge fra før av, og med tårene flommende over i “grine-piping” i tillegg, ble det neppe noe bedre.

Konserten hele veien i gjennom, ble for meg en helt magisk opplevelse. Jeg ble også tatt litt på senga, for en av de største overraskelsene var at sønnen Nicholas på 18 år stilte opp som trommis for faren sin under hele konserten. Jeg er egentlig ikke overraska med tanke på at han har slik en unik pappa, men jeg visste ikke dette, og det var helt fantastisk å få være med på dette stolte øyeblikket der han gir oss nyheten. Så da ble det litt grining igjen ❤️

Dette var rein skjær nytelse, takk Vibecke, Tonje og John som dro meg med på dette ❤️

#philcollins #philcollinskoengen #koengen #konsert #bergen

Hei igjen!

Det er helt sinnsykt stille rundt meg her hjemme nå, i forhold til hvordan det var i helgen. Det trengs, for etter så mange travle dager, trengs det en pause.

Det ble mye “The Dogs” på meg denne helgen, og ikke bare var selve konsertopplevelsene utrolig gode, det skjedde mye før og etterpå også som jeg satte stor pris på. Som å ta bussen inn til byen (som honnør), besøke (for meg) en helt ny pub, likedan et nytt konsertlokale og sist men ikke minst gå på byen etterpå med et kumlokk på hele 50 kg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

For av en eller annen merkelig grunn kan “The Dogs” by på flere snodige merch i tillegg til de vanlige t-skjortene og CDéne. Bjørn Erik har plapra om det sinnsykt fine kumlokket de har fått laget seg i ukesvis nå, og bak all denne framsnakkingen ligger det selvsagt i kortene at dette står høyt oppe på ønskelista hans. Så høyt at jeg utover kvelden insisterte på at han skaffet seg et.

Så da dere, er bursdagspresangen hans fra meg allerede i boks. Endelig har han fått kumlokket han så lenge har ønska seg, og smilet går selvsagt trill rundt. Det gjør mitt også, selv om jeg er usikker på om dette var så sabla lurt. Hva han skal bruke det til, eller hvor han skal ha det, er vi vel begge usikre på. Kanskje dere har noen idéer?

The Dogs “kragen” er selvsagt på selv om det er lite sannsynlig for at noen får det med seg under alt skjegget.

Etter en liten tissepause kom jeg ut til duosynging mellom Mr. Schau og Mr. Poppe. 

Jeg var dessverre alt for langt unna til å klare å forevige kameratskapet, men en snill “nabo” fiksa det, så se gjerne filmen under.

Gratulerer med dagen på forskudd, fine mannen min, kumlokket er herved ditt!

Litt fakta om selve kumlokket:
The Dogs sin nye og hittil tyngste merch: KUMLOKK!
Yes, 50 kg tungt og eksklusivt som bare det!
Spesifikasjoner:
Lokket er et standard lokk til Ø650 mm kum og vil passe i de fleste rammer i Norge og Sverige. Netto diameter på lokk er Ø644 mm.
D400 betyr at lokket er godkjent for trafikkerte områder, dvs. at den kan ligge i kjørebanen.

Da var det på tide å få lufta lokket litt.

Jaja, så glemte jeg dessverre kameraet denne kvelden. Mobilen fungerte som en helt grei nødløsning, og la så absolutt ingen demper på stemningen. 

Klem Nina 

#thedogs #konsert #kumlokk #bursdag #bursdagsfeiring

Hallaisen!

Da settes det definitivt punktum for bursdagsfeiringen min. Det har faktisk gått i ett siden torsdagskveld, så nå skal det bli godt å komme seg på den siste ferjen hjemover fra Bergen til Stavanger.

Impulsivt avsluttet vi altså feiringen i Bergen med de fine gutta i Turbojugend Ytrebygda i går, og min kjære bror Magnus med hans familie i dag. Jeg er med andre ord full av gode opplevelser fra disse fire dagene, og kan med hånden på hjertet si at dette må være noen av de fineste bursdagsdagene ever.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var på ingen måte planlagt at vi skulle se bandet “The Dogs” to ganger på rappen, men når vi opplevde å få så gode vibber den første gangen, og gutta skulle videre til Bergen der Ytrebygda inviterte til fest, var vi ikke seine med å hive oss rundt og joine festlighetene. Bjørn Erik hadde også en liten plan om at han personlig skulle overrekke skjeggvoks til Kristopher Schau. For etter at de hadde en lille duosynging (kommer tilbake til det i et seinere innlegg) i sammen på torsdag, ytret Kristopher at Bjørn Erik sitt skjegg luktet usedvanlig godt. Han nevnte det utallige ganger til utover i konserten, så da synes vi det var ekstra morsomt å kunne gi han dette i gave.

Det tok ikke mange minuttene inn i konserten i går før Kristopher Schau gjenkjente Bjørn Erik “gråskjegg”, og det ble nevnt gang på gang at folk burde ta seg en tur bort til han å sniffe på han. Det gjorde de selvsagt, så regelen om at folk generelt ikke får lov å ta han på skjegget, er herved opphevet og skrinlagt. Javel dere, skjeggvoksen ble nå i alle fall kastet opp på scenen hvor den gladelig ble takket for, åpnet og prøvd. Morsomt til tusen, særlig når Turbojugend gjengen startet trampeklapp med “Poppe” tilrop.

Etter endt rå konsert opplevelse, tusen takk for det “The Dogs”, dro vi videre hvor vi øllebøllet videre. Etter å ha hengt i sammen i over åtte timer, så derimot denne kroppen “STOPP”. Da var det på tide å takke for laget og ta klemmerunden og komme seg til sengs. For i dag ventet det atter en finfin dag, men flere klemmerunder, denne gangen hos kjærkommen og sårt savnet familie 💕

Apollon, for en kul bar! Her kan man altså øllebølle samtidig som man shopper vinylplater. 

Kristopher Schau gjenkjenner Bjørn Erik, og ber instendig folk gå og lukte på han.

BE kaster skjeggvoksen opp på scenen.

Det er godt jeg til tider klarer å få med meg de rette “øyeblikka” på film.

Da har vi snaue timen igjen med kjøring før vi er hjemme igjen. Vi skulle egentlig hentet Pippi på veien, men jeg tror det viktigste er å komme hjem til lille snuppeline Mille.

Tusen, tusen takk for en helt magisk helg, dere lesere har hengt trofast med igjen, og jeg bøyer meg i støvet av takknemlighet for alle de varme hilsningene.

– Nina –

#thedogs #kristopherschau #turbojugend #turbojugendytrbygda #konsert

God kveld, kjære dere!

Denne dagen tror jeg rett og slett må viskes ut av historieboken. Den inneholder egentlig ingenting annet enn at undertegnede har sovet, helt frem til klokka var kvart over to. Jeg klarte nemlig ikke å sove i natt, nesa mi lagde alt for mye bøll ved å være pottettett, så etterhvert stod jeg heller opp for å se serier nede i stua. Når flokken min omsider begynte å røre på seg, var jeg selvsagt veldig klar for bingen, men sørget selvsagt først for at matpakker og frokost stod klappet og klart. 

Jeg skulle nok egentlig ikke ha dratt til Sandnes på lørdag for å overvære favorittbandet, Valentourettes, men formen var faktisk ganske så grei, så jeg tok sjansen. Det er nemlig svært sjeldent vi får besøk av favorittbandet vårt, så vi kunne rett og slett ikke la være. Vi har som sagt lagt bak oss noen krevende uker, så dette var et koselig avbrekk i hverdagen.

Det å få besøk av tributebandet til avdøde Jokke, synes altså duoen Thorsen er kjempestas. Det er som om vi får en liten bit av vårt kjære Oslo på besøk. Gode gamle minner vekkes til livet og det er nesten, men bare nesten, som å være tilbake på det nedlagte legendariske rockestedet, Elm Street. Her levde og åndet vi på 90-tallet, og hadde the “time of our lives”. Jeg husker derimot ikke at jeg ble tissa på under den tiden, men det gjorde jeg altså på lørdag. Var på dametoalettet som består av to avlukker, og mens jeg satt på det ene, starta det å plaske noe helt forferdelig fra det andre avlukket. “Koffor tisse du på veggen her inne”, hørte jeg plutselig en grøtete damestemme si, og da skjønte raskt hvilken avskyelige væske jeg fikk spruta opp på de nye skoa mine. ÆSJ altså, for noe forbanna griseri, men, hva kunne jeg gjøre? Jeg hørte allerede av diskusjonene som forgikk der inne, at her villet det ikke nytte å komme med noen klage eller påstand om fornærmet “tisse-attack”, så jeg rusla heller stille ut for å fortsette å nyte kvelden med min kjære. 

Jeg elsker som sagt de gamle Jokke-sangene, og jeg elsker Valentourettes. Det er rett og slett en fryd å se gutta opptre. Vokalist Tarjei er raus, og tåler det meste av hva rogalandspublikummet har å by på, og det er søren meg godt gjort av han til tider. For det blir ofte fort trangt om plassen på den lille scenen, for av en eller annen merkelig grunn er det alltid noen som utnevner seg selv til nye bandmedlemmer og joiner gruppa. Det skjer stadig, og gutta synes visstnok det er helt innafor. Det er helt kaotisk der oppe til tider, og for meg som gjerne vil få tatt litt bilder underveis, sliter. Hverken Tarjei eller Duracell kaninen, gitaristen “Petter”, står i ro, så bildene blir alltid “så som så”. Det spiller uansett ingen verdens ting, for vi to turtelduene, har det som sagt så fint under disse opplevelsene våre. Bjørn Erik hopper og danser seg svett gjennom hele seansen, mens jeg også denne gangen var nødt til å trekke meg unna det siste kvarteret. Da tok det nemlig noe helt sinnsykt av, og “lille” meg er redd for å bli skada.

Dette ble altså “A night to remember”, som endte med å ta bussen rett hjem etterpå, noe som i seg selv var kjempekoselig. Jeg kan ikke huske sist gang jeg satt bakerst i bussen og fnisa som en fjortis, ivrig etter å få stjålet til meg et kyss og en klem mellom de “dype” samtalene våre. Det fristet etterhvert lite å begi seg inn i vrimmelen av folk i Vågen, vi orket rett og slett ikke å forholde oss til mer fulle folk den kvelden (jajaja, jeg skjønner at dere kan heve litt på øyebryna av det her). Da lokket det mye mer med grandisen i fryseren, og ikke minst den gode varme senga mi.

– Nina –

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#valentourettes #rock #tributesandnes #jokke