Hallois hallois kjære dere.
I skrivende stund sitter jeg i baksete i bilen som skal ta meg og resten av flokken til Oslo. I morgen skal vi nemlig feire navnedagen til vesle Falk i Rådhuset, og jeg gleder meg altså så til å endelig få klemme han igjen. Nå er det over en måned siden sist, og jeg vet han har begynt å fæle litt over fremmede. Han er i den skeptiske alderen, men jeg håper det ikke tar for lang tid før han tør å sitte på fanget mitt igjen. Vi skyper opptil flere ganger om dagen, så det kan jo hende han gjenkjenner stemmen min og ikke minst hun gale dama med det grønne håret som alltid roper:”Heihei lille Falke-mann!”
Den grønnhåra dama er altså så til de grader i farmor-modus nå, men i går var det andre boller. Da heiv jeg meg nemlig inn den endeløse feiringen av Turbonegro sitt 30 års jubileum. I kjent stil ble demin jakken med nypåsydde patcher hentet frem, og Bjørn Erik og jeg var en av de første som entret dørene på favoritt konsertstedet Folken.
Det er ganske spesielt å få oppleve gutta i egen hjemby. Folken er noe helt for seg selv når det er stappfullt, og med ihuga Turbo fans til stede blir det livlig. Det ble fort intimt og som sagt livlig, så jeg var rask med å trekke meg tilbake opp på balkongen. Det å dundre i sammen i en moshpit er nemlig ingenting for den frøkna her, da er det best å holde seg på god avstand.
Konserten var dessverre over på et blunk, men vi fortviler ikke. Vi skal på tur igjen allerede til neste helg, og da får vi oppleve dem igjen. 30 års jubileet fortsetter videre og vi kommer til å hive oss på så ofte vi kan.
Bjørn Erik har fått laget 30 stk. skjeggvoks til jubileet som han flittig gir bort.
Hvis dere zoomer inn på panna mi her så ser dere at Turbojugend Haakonsvern har gått berserk med glitteret sitt igjen. Selv om jeg dusja i morges, finner jeg fortsatt glitter på de rareste steder.
#turbonegro #turbojugend #konsert #folken #stavanger
