Jeg var ganske så avslappa til Utopia arrangementet i går. Det var ingen artister som fristet så alt for mye, så vi gikk ikke dørene på festiavalområdet før i kvellinga.

Været viste seg fra sin aller beste side og det i seg selv la en helt nydelige og avslappet stemning over festivalen. Når Zara Larsson derimot entret scenen, var alle sammen på beina igjen. Det er nemlig umulig å ikke å hoppe og danse når hun er i slaget. Hun er ei øya aldri blir lei av å hvile på og når hun i tillegg kan synge, ja da ble det til og med liv og røre i hu gamlemor også. Jeg vet ikke hva det er med den lille spurvungen, men hun gjør noe med en, hun er så super yndig og fin.

Planen var å få sett “Unge Ferrari” etterhvert også, men etter å ha klemt eldstemann, var det lurest å få kapra tilbake de gode plassene vi hadde dagen før. Det er nemlig ingenting som slår det å stå på øverste trappetrinn, så en ser rett på scenen. Står man ytterst på trappetrinnet som vi gjør, står det ingen foran deg, og da får man med seg alt. I tillegg så blir man ikke dytta på i alle retninger, noe som faktisk har blitt litt viktig for meg i det siste.

Mr. Ingrosso fikk æren av å avslutte herligheten i år, og selv om jeg savnet både Kygo og Swedish House Mafia fra i fjor, fikk jeg syngi fra meg for full hals og hoppa og dansa meg god og svett. Det er selvsagt dumt å hele tiden sammenligne årets festival med i fjor, men jeg tror jeg for sikkerhetens skyld neste gang venter med å kjøpe festivalpass til jeg veit hvem artister som skal være med.

Mille er i alle fall klar i sin tale. Hun skal jobbe og jobbe med frykten sin for fyrverkeri, så hun etterhvert kan få være med mora si på spetakkelet…

Nei, da skal jeg komme meg ut i sola og rydde og kaste blomster i pottene mine. Dennis har for lengst slokna på sofaen, så det er greit å komme seg ut så han får ladet batteriene til papparollen.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

#zaralarsson #sebastianingrosso #utopiastavanger #utopiastavanger2019 #festival