God kveld, kjære dere!
Denne dagen tror jeg rett og slett må viskes ut av historieboken. Den inneholder egentlig ingenting annet enn at undertegnede har sovet, helt frem til klokka var kvart over to. Jeg klarte nemlig ikke å sove i natt, nesa mi lagde alt for mye bøll ved å være pottettett, så etterhvert stod jeg heller opp for å se serier nede i stua. Når flokken min omsider begynte å røre på seg, var jeg selvsagt veldig klar for bingen, men sørget selvsagt først for at matpakker og frokost stod klappet og klart.
Jeg skulle nok egentlig ikke ha dratt til Sandnes på lørdag for å overvære favorittbandet, Valentourettes, men formen var faktisk ganske så grei, så jeg tok sjansen. Det er nemlig svært sjeldent vi får besøk av favorittbandet vårt, så vi kunne rett og slett ikke la være. Vi har som sagt lagt bak oss noen krevende uker, så dette var et koselig avbrekk i hverdagen.
Det å få besøk av tributebandet til avdøde Jokke, synes altså duoen Thorsen er kjempestas. Det er som om vi får en liten bit av vårt kjære Oslo på besøk. Gode gamle minner vekkes til livet og det er nesten, men bare nesten, som å være tilbake på det nedlagte legendariske rockestedet, Elm Street. Her levde og åndet vi på 90-tallet, og hadde the “time of our lives”. Jeg husker derimot ikke at jeg ble tissa på under den tiden, men det gjorde jeg altså på lørdag. Var på dametoalettet som består av to avlukker, og mens jeg satt på det ene, starta det å plaske noe helt forferdelig fra det andre avlukket. “Koffor tisse du på veggen her inne”, hørte jeg plutselig en grøtete damestemme si, og da skjønte raskt hvilken avskyelige væske jeg fikk spruta opp på de nye skoa mine. ÆSJ altså, for noe forbanna griseri, men, hva kunne jeg gjøre? Jeg hørte allerede av diskusjonene som forgikk der inne, at her villet det ikke nytte å komme med noen klage eller påstand om fornærmet “tisse-attack”, så jeg rusla heller stille ut for å fortsette å nyte kvelden med min kjære.
Jeg elsker som sagt de gamle Jokke-sangene, og jeg elsker Valentourettes. Det er rett og slett en fryd å se gutta opptre. Vokalist Tarjei er raus, og tåler det meste av hva rogalandspublikummet har å by på, og det er søren meg godt gjort av han til tider. For det blir ofte fort trangt om plassen på den lille scenen, for av en eller annen merkelig grunn er det alltid noen som utnevner seg selv til nye bandmedlemmer og joiner gruppa. Det skjer stadig, og gutta synes visstnok det er helt innafor. Det er helt kaotisk der oppe til tider, og for meg som gjerne vil få tatt litt bilder underveis, sliter. Hverken Tarjei eller Duracell kaninen, gitaristen “Petter”, står i ro, så bildene blir alltid “så som så”. Det spiller uansett ingen verdens ting, for vi to turtelduene, har det som sagt så fint under disse opplevelsene våre. Bjørn Erik hopper og danser seg svett gjennom hele seansen, mens jeg også denne gangen var nødt til å trekke meg unna det siste kvarteret. Da tok det nemlig noe helt sinnsykt av, og “lille” meg er redd for å bli skada.
Dette ble altså “A night to remember”, som endte med å ta bussen rett hjem etterpå, noe som i seg selv var kjempekoselig. Jeg kan ikke huske sist gang jeg satt bakerst i bussen og fnisa som en fjortis, ivrig etter å få stjålet til meg et kyss og en klem mellom de “dype” samtalene våre. Det fristet etterhvert lite å begi seg inn i vrimmelen av folk i Vågen, vi orket rett og slett ikke å forholde oss til mer fulle folk den kvelden (jajaja, jeg skjønner at dere kan heve litt på øyebryna av det her). Da lokket det mye mer med grandisen i fryseren, og ikke minst den gode varme senga mi.
– Nina –
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#valentourettes #rock #tributesandnes #jokke
Rock Fest Barcelona i bilder 
