Musikkopplæring!

  •   

Helg jo!

Når man er født på 60-tallet, og har hatt foreldre som har vært i overkant opptatt av musikk, så faller det seg helt naturlig at man selv også blir litt hekta. Noen synes nok derimot jeg er litt ødelagt, siden spekteret for hva jeg synes er “bra musikk”, er enormt. Alle generasjoner ser ofte tilbake på sin favoritt epoke, og det slår helt sikkert ikke ned som en bombe at jeg synes 80-tallet ruler, men på Spotify-lista mi finner dere faktisk mest av dagens listepop.

Altetende meg, elsker derimot det norske Postgirobygget. Den første skiva (ikke det at de boltrer seg av så mange utgivelser), Melis, er faktisk en av de få albumene jeg kan høre om og om igjen uten stopp. Gutta våre Dennis og Pelle er flaska opp på disse låtene, da de ofte gikk non-stop under flere lange ferie bilturer når de var små. I går var det minsten Mille sin tur til å få oppleve favoritt bandet mitt, og ikke helt overraska, kunne hun tre av låtene utenatt.

Med norske band er det selvsagt enklere å lære seg teksten og ikke minst forstå budskapet som ofte formidles. Dere skulle derfor vært flue på veggen og fått med dere at jentungen vår sperra øya opp når mora for full hals sang: “Stygge lille Trine, hun fikk aldri kline, når vi dro på byen, fikk hun ikke bli med”. Okey, den var litt lei, og jeg forstår godt at en 12-åring som har fått beskjed hele livet at “alle skal være med alle, ingen skal være utenfor”, ble noe sjokkert. Jeg kom rett og slett til kort der, og tid og sted passet ikke helt for å begynne å diskutere. Jeg ble gudskjelov reddet av at bandet satte i gang med nok en god slager, en som Mille-mor også kunne, men kjenner jeg henne rett, så har hun nok ikke glemt det.

Selv om det striregnet, ble det allikevel en knall opplevelse. Vi stod nesten helt fremme ved scenen, med han far som skjold bak oss, og hoppet og dansa. Postgirobygget lenge leve, fra generasjon til generasjon 🎶

Vi var som dere ser, ikke aleine om å like Postgirobygget. Vågen var stappa av ihuga fans.

Det er alltid godt å ha han Bjørn Erik med seg som trygg støtte bak seg. Han sørger for at ingen dytter bort i jentene hans.

By the way, dere! Tuuusen takk for alle de gode tilbakemeldingene i går. Dere er litt av en heiagjeng, og dere skal vite at uten dere trofaste lesere med på laget, så hadde ikke denne bloggen klart å rulle videre som den gjør. Dere er gode som gull, og fortsett gjerne å stem 😘

God helg!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg