Emosjonell til tusen!

I am back, etter tre dager i dvale!

Jeg aner ikke hva som skjedde i helgen, men en ting er sikkert, jeg smuldra helt opp under Gabrielle konserten. Popdronning har bare vokst og vokst på meg den siste tiden, og det nyeste albumet “Snart Gabby”, har gjort meg til et emosjonelt nervevrak. Tekstene er altså så fine, de trenger inn under huden på deg. De er så vakre, såre og ærlige, og jeg tror alle og enhver kan relatere seg til innholdet, hun synger om noe alle har opplevd.

I det Gabrielle entret scenen her i Stavanger på lørdag, sa det rett og slett pang i topplokket på meg. Jeg var altså så lykkelig over å få være akkurat der den kvelden, og musikken som strømmet i mot meg eksploderte i hjertet og sjela mi. Tårene flomma over, jeg var helt tusset, og snudde meg til Bjørn Erik, Vibecke og Hanna under hver bidige sang og stotret  frem “eg må bara grina litt”…. og de, jo de lo.

Jeg stod altså der og hoppa og sang og grein meg gjennom kvelden, og veit dere hva, til og med Bjørn Erik begynte å tute, han som i utgangspunktet ikke hører på sånn musikk i det hele tatt. Følelsene foran scenen var til å ta og føle på for oss alle, tror jeg, opplevelsen ble så fargerik og sterk. Egentlig så latterlig, men jeg tror jeg med hånda på hjertet kan si at dette er en av de aller aller beste konsertopplevelse jeg har opplevd. 

Alle var enige om at kvelden var storartet. Dama ga virkelig jernet, men vi burde gjort som Hannah og Vibecke, vært takknemlig, vært fornøyde og dratt hjem. Det gjorde vi derimot ikke, vi ramle heller inn på “Fri bar”, hvor vi traff på en rekke fine kjentfolk. 80-talls musikken ruvet på anlegget og vi hadde det så kjekt, men kanskje litt for kjekt? Dagen etterpå våknet jeg nemlig opp sååå forbaska fyllesjuk. Jeg kan ikke huske sist gang jeg opplevde å bli så dårlig, det var rett og slett uutholdelig. Jeg mer eller mindre bodde på toalett de første timene av dagen, for deretter å ligge å holde på hodet mitt samtidig som jeg forsøkte å holde vannet i munnen borte.

Gjett om jeg synes synd på meg selv da dere? Samtidig skammet jeg meg. For akkurat den søndagen her hadde Mille og jeg gledet oss til i en evighet. Vi skulle nemlig feire Mie sin 9 års dag, og vi venninnene skulle overraske ungene våre med det tradisjonelle “Svartnisse” teateret seinere på kvelden. Fanken, så dumt, så forbaska dårlig planlagt av meg. Hvorfor kunne vi ikke ha gått rett hjem etter konserten?

Takk gud for snill, omgjengelig og omtenksom mann. Bjørn Erik plasserte meg fint i sofaen, pakka meg godt inn i pleddet , og dro selv til de kjekke vennene våre og var sosial. De sendte meg alle bilder og videoer av de fine ungene våre, så da dere, jo da grein jeg igjen. Jeg har med andre ord lagt bak meg noen skikkelig sippe dager nå, men sipping på en god måte. Det er faktisk litt deilig å la det “renne over” av og til ❤️

Jeg ble altså etterhvert sååå rødøyd…Bjørn Erik også, thihiii.

Ler godt her, men ikke dagen derpå.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg