Kvelden ble ikke som planlagt allikevel. En smarting koblet meg opp på Skype, og vips så var jeg med på Me&i selskapet hjemme hos Simone allikevel. Jeg bare elsker disse klærne. Det å kle minstejenta vår opp i disse fargeglade kreasjonene er rein lykke. Siden hun vokser så fort og må bruke klær til en 13-14 åring er det kjempe vanskelig å finne klære som taler til hennes egentlige alder. Har ikke lyst til å kle henne opp i svart, glitter og paljetter riktig ennå. Hun er fortsatt en liten prinsesse inni seg og fortjener å se sånn ut.
Disse to settene over kjøpte jeg i fjor, og det stråler av Mille når hun bruker de synes jeg.
Olalala, så var jeg plassert midt på bordet og var med gjengen i kveld, helt utrolig at det går an.
Da var det helg igjen jo! Jeg er så lykkelig over at dagen i dag er bedre enn i går. Det betyr nemlig at det går fremover. Litt furten når vi skulle legge oss i går, for jeg er ikke vant til å gjøre “ingenting”. Dagene gir ingen mening, jeg føler meg til bry og vil forte meg med å bli frisk og rask igjen. Hmmm, vet jo at det ikke fungerer sånn. Helt umulig å bevege seg så “Nina Sprell Levende” passer ikke akkurat i disse dager. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til! Godt jeg har dere da. Helt utrolig å vite at man har så mange med seg ♥
Hahaha, ikke mye glamour rundt denne dama for tiden! Her har dere meg rett etter dusjen i dag. Dette var det beste bilde av 20, og det sier vel sitt. Opphovna og fæl, med brannsår i panna. Lurte fælt på hvordan det hadde oppstått under operasjonen. Var visst en elektrode de hadde limt fast, midt i fleisen.
Noen dager til nå på denne gode mixen, så er jeg god som ny.
Har det skikkelig koselig rundt meg nå, med masse blomster og stearinlys. Nye filmer kom i posten i går også, så tiden går på et vis.
Beste Pippiluska holder meg med selskap, hun viker ikke fra min side. Helt utrolig hvor mye en slik liten krabat kan gi en av kjærlighet.
Verden står ikke stille selv om jeg gjør det. I kveld kunne jeg vært på to kjekke plasser. “Networking with Champagne & Cotails in hand” har fine Elisabeth og Sue arrangert to ganger før og i kveld skulle jeg ha vært der igjen. Elsker dette engasjementet. Kun for damer, skikkelig moro! Sammen i finstasen samles vi. Spiser, drikker og snakker høl i hue på hverandre, samtidig som overskuddet går til en god sak. Denne gangen “Hjertet ditt”. Visste du at hjerte- og karsykdommer, sammen med kreft, er de to viktigste dødsårskane i Norge i dag? Skummelt som bare f…, få det opp og frem, les mer om det her! Jentene får klare seg uten meg denne gangen, kommer heller sterkere tilbake neste gang.
I tillegg er det Me&i klesparty hjemme hos min kjære Simone. Elsker de to gangene i året hvor vi kan samles rundt disse fargeglade klærne både til voksne og barn. Kanskje jeg kan få lurt meg med via Facetime? Bjørn Erik hadde nok helst sett at lommeboka fikk hvile nå som han er barnevakt for meg og ikke på jobb, men tenkt om jeg går glipp av noe?
Uansett dere, her går det fremover. Jeg er i gode hender, blir passa på som selveste dronninga.
Ha en riktig god helg, ta vare på deg selv og de rundt deg.
Ja, da har dagen min også begynt, og en ting er sikkert, å være narkoman må være helt for jæ….! Jeg er altså så full av medisiner nå for å takle nakkeoperasjonen jeg gikk igjennom i går, og jeg klør fra topp til tå i et sett. Det er som om noe lever under huden på meg, men heller det enn å gå rundt å ha vondt. Men, men, jeg er nok snart over den verste kneika. Det er bare å begynne å glede seg til tiden fremover.
Over til noe langt mer koseligere. Se hva han far kom hjem med i dag. Mille´s artikkel på to sider i VG. Denne gangen i papirform. Dette er stort! Det å få fremme vår datters syndrom på denne måten, er utrolig viktig, for denne gruppen er så liten. Til nå har jeg nemlig ikke møtt på en eneste en som har visst noen om dette fra før av.
I dag er det storebroren Dennis som er avbildet med henne, noe vi utnytter så til de grader. Han har tidligere vært med på Paradise Hotel (ikke mamma sitt høyeste ønske) og nå Robinson. Blant veldig mange unge har han blitt en kjent og kjær figur, og det bruker jeg til noe positivt.
Jeg har fått skikkelig pepper av ei dame tidligere for å ha gjort dette. Hun kunne ikke fatte at jeg brukte så skitne triks som min populære sønn for og fremme min datter. Hvorfor ikke?! Mille er kanskje ikke den jenta ungene flokker seg mest rundt i skolegården. Hun går på skole med klasser fra første til tiende, og mange av de eldste ungene vet hvem Dennis er. “Hvem skal du hente?” “Hvem kjenner du her på skolen?” Da han kom hånd i hånd med lillesøsteren sin, fikk de virkelig øynene opp for henne. Hun er ikke bare den “spesielle” men også lillesøsteren til Dennis. Misbruk eller ikke, I don´t care!
Mille er virkelig heldig som har en så fin bror. Men hun har ikke bare en bror, hun har to! Pelle og Dennis er begge mye eldre enn henne, og dere kan tro de passer på henne som hauker.
Trekløveret vil forhåpentligvis ta vare på hverandre, for alltid ♥
Fyttikatta som jeg har gleda meg til at denne dagen skal komme. Operasjonen var vellykka, I’am still alive!
Har ligget på oppvåkning i fem timer nå og fått fire doser deilig smertestillende. Har vært livredd for å sovne og våkne til smerter, så dere kan tro jeg har telt luftehullene i takplatene mange ganger. Servicen på Colusseum Klinikken har vært upåklagelig. Fantastisk søte sykepleiere har stått på hode for meg hver bidige gang jeg har trengt dem.
Legen min Baardsen har vært hos meg to ganger og forklart meg alt med teskje. MR bildene var i utgangspunktet litt grumsete så jeg var litt spent på hva han egentlig ville finne. Gikk inn via halsen. Dyttet vekk spiserøret, ganske utrolig egentlig. Nå kan jeg slappe av for han fikk gjort akkurat det han ønsket. Mellom 4 og 5 nakkevirvel har han fjernet bein som har vokst seg stort ned i nervebanen, samtidig som han har fått på plass en kloss for å stive av. Mellom 6 og 7 virvel har han også operert inn en kloss, jeg er så glad for at alt gikk som planlagt.
Jeg spurte hva årsaken kan ha vært. Hvorfor har ting blitt så ille, for han mente disse slitasjene ikke burda ha oppstått før om flere tiår, men det hadde han ingen god forklaring på. Sabla skummelt altså.
Nå begynner den store utfordringen! Seks uker med total ro. Herrejemini, hvordan er det mulig?! Seks uker! Sist jeg var hos legen og planla dette sa han tre uker, som jeg synes var lenge nok, men nå har han dobla det, phuuuuuu. Ikke se opp, ned eller til siden…holde meg helt i ro ja. Gi meg styrke!
Min kjære skulle dratt offshore i morgen, men det går jo ikke. Trist sånn før jul, men dette var umulig å planlegge annerledes. Får se på det som årets beste julegave, kan ikke klage nå.
Nå har Pippi og jeg funnet sofakroken. Her skal vi leve og her skal vi bo i mange, mange dager nå. Deilig å være hjemme, føler på meg at dette er begynnelsen på noe nytt og godt.
Da er det like før. Sitter og venter på nakkeoperasjonen min. Har fått den coktailen, så nå regner jeg med det blir stor fest i hodet mitt snart.
Har selvfølgelig veldig blanda følelser rundt det her. Egentlig ikke moro i det hele tatt. Krysser fingrene for at det skal gå bra og at hverdagen skal bli mye lettere etterhvert.
Ja, i dag har det vært en spennende dag for hun lille frøkna vår, og selvfølgelig for oss som foreldre også. Mille: “Blir jeg populær nå, mamma”. Åhhh, herligheten, skjønne prinsessa vår.
I forrige uke ble hun nemlig intervjuet av VG om sitt sjeldne syndrom og dere kan tro hun har ventet utålmodig på at dette skal komme på trykk. Hun var kjempestolt når hun kom hjem fra skolen, for der hadde mange lest om henne.
Artikkelen vil komme i papirform etterhvert, men i dag leste vi i gjennom den i sammen på VG+. Den inneholder veldig mye fakta som Mille synes er vanskelig å forstå, men alt i alt er hun kjempestolt over å få være den som er med på å fremme dette. Vi som foreldre gjør alt i vår makt på styrke Mille, så hun blir sikkert på seg selv. Med andre ord, hun føler seg spesiell på en positiv måte ♥
Vi setter utrolig stor pris på å få fortalt vår historie, å nå ut til så mange som mulig. Vi håper og tror flere tenker som oss, at åpenhet er viktig, og det var på grunn av detteinnlegget at VG tok kontakt.
Det er ikke enkelt å skille seg ut, være annerledes. Ved å spre lærdomen om hvordan Mille oppfatter hverdagen, tror vi folk vil gi henne mer spillerom, så hun kan lettere får være seg selv. Det fortjener hun.
Må bare kort innom. Var nemlig innom Ikea på torsdag. Trengte noen te-lys til hytteturen vår. Og gjett hva som møtte meg ved kassene?! Jo, fargeglad julepynt! Jøssenavn, det kom brått på! Er ikke det fryktelig tidlig? Gubben ble skikkelig lang i maska, for han er ingen fan av det å kose seg på Ikea. Han vil fort inn og enda fortere ut igjen. Hver gang vi drar dit spør han meg sutrete:”Hva galt har jeg gjort nå da, for å fortjene dette?” Han vet jeg elsker ny julepynt, og jeg måtte selvfølgelig saumfare alt, thihiii…
Åhhh, tenk å ha stil hjemme hvor disse hadde passet inn! Nesten så enn har lyst til å pusse opp helt på nytt.
Tidligere i år ryddet Bjørn Erik og jeg i 13 kasser med julepynt på loftet. Klarte å selge unna masse på Bruktmarkedet og kom oss ned til 6 kasser, så det er ikke snakk om å supplere med noe mer…ehhh, tror jeg.
Synes vel egentlig det er litt tidlig å begynne å tenke på jula, men må innrømme at jeg elsker når Ikea begynner å pirre oss litt med dette.
Tror dere jeg kom hjem med noe da? Joda, men kun tre små lys på batteri til Mille sitt rom. Et hjerte, en stjerne og en diamant i telys størresle. Helt innafor synes jeg, selv om BE brummet litt.
Nå blir det TV-kos. Andre episode av Broen. Herlig å ha gjemt unna den go´biten, gleder meg.
Pokkers oldemor altså! Da var det over og ut for eldstemannen min Dennis. Dritsur og forbanna, for dette synes jeg ikke han fortjente. Spill er spill meg i ræva! Greit å være uheldig en gang, men to ganger…not good! Synes han igjen har gjort en god figur, mamma er så stolt så ♥
Trist å se den blide gutten min, som lager liv og røre hvorhen han er, bli så dolket i ryggen. Samtidig skjærer det meg i hjertet å se fine Kristin bli så lei seg. Veit jo at dette så absolutt ikke er et spill der de som fortjener det sitter øverst på tronen til slutt, men akkurat her og nå må jeg få lov å pøse ut litt edder og galle.
Må innrømme at jeg ble litt stressa over å høre far og sønn gå i tottene på hverandre også. Sånt liker jeg så absolutt ikke! Godt å vite at det ikke var vondt ment…
Den lille familien vår er nødt til å holde sammen, støtte hverandre, alltid ♥
Da var høstferien dessverre over og vi hjemme igjen. Jeg har virkelig fått ladet batteriene, så det blir helt ok å ta fatt på den knallharde uka som kommer. Utrolig mye som må gjøres før jeg legger meg under kniven på onsdag. Vet at jeg er nødt til å ta det med ro etter operasjonen, derfor bør en del ting være unnagjort.
Helt klart vært fint å ha noe annet å tenke på disse siste dagene. Vi har virkelig hatt noen fine dager på fjellet. Helt ufattelig at vi har kunnet være så mye ute med kun sommertøyet på. Det har vært steikende i hytteveggen hver bidige dag, så både tobente og firbente har kost seg.
God morgen, her på hytta er vi fortsatt i hvilemodus, and I love it! Det er så deilig å reise på tur med folk som er så like som oss. Her stresses det ikke, alle gjør som de selv vil. I går var det kun gutta og de minste som kom seg på tur, vi jentene koste i sofakroken og i solveggen på verandaen.
Simone har med egne tekopper…en god start på morningen.
Det har blitt en del leking og turning på verandaen og derfor flis i både fot og finger. Uten nål som hjelpemiddel tar vi i bruk det vi har. Det er ei som fulgte godt med, var nok litt redd for at fingeren skulle ryke.
Vannrør er toppen å leke i.
To gode venninner deler teppe…
Vi veit å rigge oss til ja…
Dagen i går ble avsluttet ute…go´kveld månen ♥
I dag skal vi jo hjem etterhvert, men tenkte kanskje vi skulle ta en tur innom Ørneredet, ved Lysefjorden. Greit å få mest mulig ut av dagen.
