Kort innpå!
Gjett om jeg var kuleste mamma når jeg kom hjem med disse her?! Sugerør med små jordbær eller sjokolade kuler i. Puttes i melka og det smaker visstnok fortreffelig.
Supersmart, og barnslig godt synes Mille.
Mie-Bie er også storfan.
Søtt-tips til de små og kanskje de store 🙂
Hilsen ei Nina som fortsatt nyter hyttelivet
Hyttelivet er tingen!
I går var hele gjengen i seng før midnatt, antagelig fordi vi forspiste oss på spekemat og kanskje fordi vi satt ute til sola gikk ned. Det er rart hva frisk luft gjør med en.
Trenger ikke å gå langt før vi føler at vi er på skikkelig tur. Flotte vann og fjell så langt øye kan se.
Kjeks og brus pause ♥
Nei, Simone! Den skal vi ikke ha til middag! Lukta jo rompe x 5!
Gåstokk må vi ha!
Pippiluska er alltid med. Måtte bæres over den verste lyngen for ikke å henge seg opp i stinga som ennå ikke er tatt, men er så absolutt en gledesspreder å ha med seg.
Nå er det en liten pause før vi skal finne hytteveggen og ta frem lørdagssnopet.
Kos dere videre, klem Nina
#utpåtur #hyttelivet #venner #barn #familie
Ja, nå er dagen godt i gang, men vi er helt klart den slakkis-gjengen på tur. Alt går i sakte tempo, ingenting er planlagt “just going with the flow”. Akkurat sånn som vi liker det!
Klokka ble to i natt før vi fant senga. Simone hadde med seg Taboo, et usigelig morsomt spill, som satte familie opp mot famile…og jeg gidder ikke å nevne hvem som vant!
Tenk å være så heldig å få våkne opp til det her. 2 grader og skyfri himmel. Ved å vente med å gå på tur til etter kl. 12, steg temperaturen til 16 grader, hvorfor gjør vi ikke dette oftere?
Først deilig frokost meg egg og bacon.
Litt rød i toppen etter rideturen rundt om i stua.
Gjett hvem vi fant i senga?
To glade søtnoser på tur med egne spikka stokker. Vi skaper gode minner for våre små ♥
Ha en fin helg, dere!
Klem
Hei fininger!
Ja, da er bilen pakka til randen og vi stikker til fjells. Suleskard, here we come! Bjørn Erik har tatt på seg machofjeset og kjører, mens jeg prøver meg på å blogge via iPhone app’en for første gang.
Seinere i kveld får vi besøk av herr Andersen og fru Neumann, og helt til søndag skal vi fleske oss opp på kilovis av snop, deilig mat og drikke.
Pippi er selvfølgelig med. Kun få dager siden hun måtte amputere beinet, og siden stingene ikke er tatt ennå får hun sitte i ryggsekken på tur.
Bilkos på gang. Årets første pepperkaker. Alt for tidlig spør du meg, men klarte ikke å motstå fristelsen.
Skal bli deilig med høstferie nå ja.
Klem Nina
Ære være!
Det er litt spesielt å være Enga fan i Stavanger. Det merket vi blant annet godt når minsten Mille begynte i barnehagen. En da vi skulle hente henne, fant vi henne gråtende og illsint i garderoben og hun skreik høylydt: “Vi hater Viking!” Da var det på tide å ta noen viktige grep, så fra den dagen ble ordet “hate” helt forbudt å bruke her i denne familien. Det er et forferdelig sterkt og stygt ord som egentlig ikke hører hjemme en plass. Jeg merker at nakkehåra reiser seg hver gang jeg hører det. “Jeg hater kø, jeg hater fisk, jeg hater skolen” bla, bla, bla så unødvendig!
Men tilbake til laget i vårt hjerte, “Vålerenga”. Hvordan og hvorfor har vi blitt så sterkt knytta til dette noe spesielle Oslo laget som mange mener tar så stor plass? Vel, selv er jeg født på Torshov midt i Oslo by. Seinere flytta jeg til Vestli. Selv om gutta i gata, særlig Kenneth, Øyvind og Per Gunnar til min store ergrelse brydde seg mer om den runde ballen enn oss jentene, fikk de meg egentlig aldri interessert der og da. Det måtte et halvt liv til før jeg ble bitt av basillen.
Min første eide leilighet ble kjøpt på Kampen. Der hadde Bjørn Erik, Dennis og jeg noen fantastiske år før vi igjen vendte nesa vår vestover. Vi elsket det lille gjøkeredet vårt, med det pulserende hektiske livet rundt oss. Veien bort til Jordal amfi var kort. Ishockeyhallen ble vårt kall, og med det fulgte også fotballen. Når Bjørn Erik i tillegg fikk plass på Trolls, Vålerenga´s amerikanske fotball lag, ja da ble vår hobby og besettelse komplett.
Selv om mannen min er fra Arendal, ble han helfrelst. Det er takket være han at vi alle er så sterke i troen vår i dag ♥
Det var temmelig stort for han far i huset å få kalle seg Norgesmester, for det ble de nemlig i 1996.
Hverken Pelle eller Mille hadde noe valg. De ble klansmedlemmer fra den dagen de ble født. Det var verre med eldstemannen, Dennis. Med en bestefar fra Trondheim, gikk det skikkelig feil. Han ble og er Rosenborg fan.
Min kjære mamma ble satt til å strikke, og denne dressen elsket jeg. Den ble faktisk laget i flere størrelser etterhvert som de ble for små.
Kampklare!
Første tatovering til han far.
Skjerfet er med oss overalt og det er like kjekt å ta det frem hver gang. På bl.a. den kinesiske muren, Grand Canyon og som her i Saahlbach.
Uansett hvor i verden man befinner seg kan fotball diskuteres. Ikke like kjekt for Pelle og vokse opp som eneste fan på skolen, men muffinsene gikk ned i bursdagen hans uansett innpakkingen.
Snille Christer Falck overrasket i år med signert drakt, DET er ekte kjærlighet det ♥
Pappa´n synger kun Enga go´nattsanger. Mille har blitt skikkelig flink med tekstene, og er alltid i godt humør når hun får være med på kamp.
Jeg er alltid positiv til siste slutt. Supporter både i medgang og ikke minst motgang. Selvfølgelig ikke fornøyd med årets sesong. Ble først kjempehappy når Rekdal igjen skulle ta over, men det gikk ikke akkurat som jeg håpet. Det må være lov å glede seg allerede til neste sesong, håpe på bedre resultater.
Sangene til Enga kunne jeg skrevet mye om. De er så sterke og vakre og jeg blir aldri lei. Tårene renner hver bidige gang jeg får muligheten å stå samla med klanen og synge for full hals.
Vi i familien Thorsen svikter aldri laget i vårt hjerte ♥
#VIF #klansmedlem #valerenga #oslosstolthet #
God morgen kjære lesere!
Ja, da har jeg kommet hjem igjen etter fem gla´dager i München. Det tar nok litt tid før alle inntrykkene synker inn. Skal forresten forsøke å gjøre alt jeg kan for å få med de andre tilbake igjen til neste år.
Oktoberfestivalen levde så absolutt opp til sitt rykte. Det sies at over 3 millioner mennesker besøker teltene på de 16 dagene festivalen ble holdt. Vi møtte selv på folk som hadde vært der 15 år på rad. Kanskje gjengen vår også burde ha dette som mål, å dra tilbake år etter år, ny tradisjon?
Jeg har veldig lyst til å vise dere bildene som ble vraka første gangen. Kan jo ikke bare legge ut fryd og gammen. Vel, har forresten bare fryd bilder denne gangen også, men kan jo finne frem de med litt mer humor.
Her skulle jeg være morsom å lage ølbart. Ehhh ikke særlig vellykka…
Søte Monica har kjøpt blinkende hjerter og gir en til mannen sin Ronny, sånn at de kan blinke i sammen ♥ Så snur hun seg vekk i to sekunder…
A big “pretzel” smile, på skjønneste Monica!
“Sleepy eyes”, på tide å komme seg i bingen.
Ta bilde Nina! Hva tror du folk tror nå? Hvor ser det ut som jeg har hånda mi?!
Bjørn Erik har spist frokost…
Auf Wiedersehen! Har fått metta mi for denne gang ja!
Takk til alle som har fulgt med oss på turen, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#oktoberfestivalen #munchen #lederhosen
Mandag ja, og vi er ennå i deilige München. De andre reiste hjem i går, mens vi fortsatte festen alene. Siste festivaldag her nede og jeg tror hele loalbefolkningen var til stede. Kl. 9 stod vi klare utenfor Lövenbräu teltet og glei inn, lett som bare det.
Kanskje ikke det hippeste stedet, men her var det skikkelig avslappa stemning. Likte nok dette bedre enn første stedet vi var på. Savnet selvfølgelig våre kjære venner, men vi var heldige og fikk to koselige fyrer fra Italia ved vår side. De var skikkelig flinke i engelsk, så vi fikk delt mye med hverandre. Gutta på 37 og 41 var single og bodde hjemme hos mamma og pappa. Visstnok helt normalt. Jeg lo og erta de litt for det. Trodde først det var en myte at italienske gutter var så mammadalte, men det er det ikke!
Lydnivået i teltet denne dagen var enormt. Mye ompa, ompa så klart, men også en del gode gamle klassikere. Vi sang selvsagt med så godt vi kunne. Skikkelig moro å titte bort på Bjørn Erik å se han stå der å mime tyske drikkeviser. Ante jo ikke hva han sang, but who cares?!
Det snåle er at man blir jagd ned av vaktene hvis man står på bordet og mottar trampeklapp for å ta en øl på styrten, MEN spilles en kjent låt og folk har lyst til å danse og hoppe på bordet, ja da er det helt ok…
Etterhvert som klokka gikk, kom sola. Da var det på tide å komme seg ut å trekke litt frisk luft. “Noen” begynte nemlig å bli litt slitne. Seks timer på rompa, i ompa, ompa dur, kan bli litt mye i lengen. En sjapp tur innom vodkaogjordbær serveringa, deretter trengte vi mat, pøøølse!
En halvmeter med karrypøsle gjorde susen altså!
Deretter litt dessert.
Og DER fikk jeg litt hjemlengsel.
Trengte litt trøstesnop…
Smekkfullt og fortsatt full rulle, men for oss var det på tide å finne senga. Hallo, klokka var jo snart 18! Vi vet vår besøksrett…slitne i toppen og i kroppen. Sees kanskje til neste år? I wish ♥
Kjenner det ikke en plass i dag, at vi har hatt det gøy i fire hele dager. Nå blir det pakking og deretter frokost. Lovet minsten å komme hjem med noe, så jeg har peila meg ut noen lekebutikker. Skal bli deilig å treffe de der hjemme igjen, men må innrømme at det har vært topp å ha litt voksentid.
Snakkes, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#oktoberfestivalen #munchen
Ojojoj, detta er tidlig!
Litt om dagen i går som var helt fantastisk!
Stod opp med fuglene, men det var til ingen nytte å stå og skrape på inngangen til Hard Rock Cafe her i München. De åpnet ikke før kl 11. Sorgen var forøvrig kortvarig når vi fant ut at et av byens eldste bryggerier lå rett over gata. Hofbräuhaus Bryggeri fra 1589 ble en god start på dagen. Litt nostalgisk å sitte der i den enorme ølhallen å vite at det var her de kongelig fikk øllet sitt levert fra. Maten måtte vi derfor vente litt med…
Synes jo egentlig det er litt av ei turistfelle og alltid havne her på HRC, men man vet hva man får, de leverer.
Deretter leverte vi gutta i barnehagen, på puben altså, mens vi jentene tok oss en sjapp shoppingrunde.
Helt utrolig hvor glade man kan bli av å bære rundt på fullstappa handleposer. Alle var meget fornøyde med dagens fangst. Tror det var deilig for gutta å få litt alenetid også.
Så var det hjem til en kattevask og rett tilbake til festivalområde. Gjett om dette smakte godt? Minte meg om rabarbra med masse sukker på…jammi!
Flere som likte det søta ja!
Ehhhh, godt med überlange pølser også!
Noe friskt og iskaldt i glasset til en forandring. Godt å få en pause fra all øllen.
Tror aldri jeg har opplevd å være på tivoli uten unger før…bør oppleves av alle!
Ølkranene stengte kl 22, helt perfekt! Deilig å stoppe moroa når man er på topp! Det er tross alt en dag i morgen også.
Der Polizei gleder seg over at det kun er en dag igjen av festivalen. Dritsure på oss overglade feststemte som stjeler til oss bilder i ny og ne.
Vi avsluttet kvelden med stil…eller i alle fall på en meget morsom måte. Full dunkdunk musikk i en glorete neoanfarget sykkeltaxi som hele tiden skiftet farge.
Salikatt så gøy! Lo hele veien hjem.
Nå har de andre dratt hjem mens Bjørn Erik og jeg er grytidlig oppe for å stå i kø igjen. Vi vil inn i et av de gigantiske ølteltene, for det er toppen av alt her nede. Håper vi får det til. Flink han derre mannen min, ordner som regel det meste ♥
Klem Nina
#oktoberfestivalen
God morgen!
Jøss, tidlig oppe i dag også jo! Vel, det er vel egentlig ikke ei bombe, for det ble jo relativt tidlig til sengs i går også.
Det ble nemlig en stri tørn i går og myyye ompa ompa. Møtte gjengen presis halv ni i resepsjonen hvorpå vi alle ruslet bort til teltplassen for å stå i kø. Som tidligere nevnt, må man nemlig være blant de femogtyve første gjengene i køen for å slippe inn, for det er kun så mange bord ledig. Vi hadde bestemt oss kvelden i forveien på å forsøke dette, og fordi vi var så tidlig ute, var vi heldige og kom inn som flokk numero seks.
For ei lykke! Det er nemlig helt utenkelig å ikke få med seg dette, så jeg ble altså så happy!
Det var hit vi ville, and we made it! Dette var ikke et stort telt, “kun” plass til 5000, men kjent for sin vinbar i tillegg til all øllen. Litt i tidligste laget og ganske så kipt å må stå sånn i kø, men helt nødvendig hvis man vil oppleve det som virkelig er kult.
To glade lakser.
Godt med “frokost”.
Så fornøyde!
Han far synes det ble litt for mye “kløft” rundt seg i en periode. Best å gå litt inn i seg sjæl og ta det litt med ro.
Igjen gikk vi i turistfella! Måtte jo kjøpe litt blinkeblink hjerteøredobber og annet stasj av denne søtnosen.
Nesten nederst til høyre finner du oss…ehhh, Bjørn Erik rekker visst finger´n!
Selvfølgelig måtte vi skaffe oss et sånt fellesbilde…
Elsker jo hester, men ikke særlig høy i hatten her. For noen beist!
De gærne har det godt, det er snikkertsogvisst!
På´n igjen! Spennende og se hva dagen vil bringe.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#oktoberfestivalen #lederhosen #munchen
God morgen, fininger!
Ja, da er vi faktisk oppe og hopper allerede. Ferdig dusja og snart klare for å stelle oss i kø foran et av de store teltene her på Oktoberfestivalen i München. For når man ikke har reservert seg bordplass minst 6 mnd i forveien, ja da har man nubbesjangs. Da må man tidlig på plass og forsøke å karre til seg en av de få bordene som er uten reservasjon, ca 20% i hvert telt.
Dagen i går var magisk. Gjengen møttes som sagt på Sola flyplass tidlig, og selvfølgelig ble det øllebøll på allemann allerede der. Etter en kort mellomlanding i København, hvor vi fikk knaska i oss litt pølse og drukket enda mere av det brune, gikk turen videre til Tyskland. Flyturen ble sponset av noen koselige bergensere som hadde med seg enda mere av det flytende, og selvfølgelig fikk vi supplert oss med merøl før vi tok toget inn til byen. Vi var kun 5 minutter på hotellet, som forøvrig ligger midt i smørøyet, før vi kasta i oss noe KFC. Deretter gikk vi selvsagt på den største turistsmellen, og shoppa alt av kjoler og Lederhosen hos første og beste “gangstatype”. Pytt, pytt, vi kan uansett ikke bruke for mye tid på tull. Let the Oktoberfestival begin asap!
På flyet til München gikk alt pent og pyntelig for seg…vel nesten. Hu mor har senka skuldrene og han far har tatt frem glimtet i øyet, what a hunk!
Jeg hadde ennå ikke fått skaffa meg veske som matchet kjolen, så da tok jeg ikke med meg kameraet. Fikk derfor ikke tatt noen særlig fine bilder med mobilen, men fra nå av blir det andre! Gutta-boys var så fine i går forresten!
For et yrende liv! Karuseller og folk så langt øyet rakk!
Gedigne de der glassa altså, men jeg klarte det!
Jeg fikk se! De hadde INGENTING under, buhuuuuuu!
Mat må vi ha!
Jeg elsker deg, ja!
Kanskje ikke den perfekte nattmaten, men måtte bare ha den!
Hatten valgte Bjørn Erik til Griffin-tårnet!
Nå har jeg 10 min på meg før vi skal treffe de andre. 8:30, sharp! Vi kaster ikke bort tiden på å sove, det er sikkert og visst!
Snakkes, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#oktoberfestivalen #lederhosen #munchen
