Herrejemeni, da var vi i gang! Bjørn Erik og jeg er først ut, not a surprise. Vi inntar første øl på Sola flyplass mens vi venter på go´gjengen. I fem hele dager skal vi kun tenke på oss selv, og det skal bli überdeilig. Har aldri vært i München og derfor heller aldri opplevd Oktoberfestivalen, så nå gleder jeg meg som en liten unge!
Sjekk ut snopepåsen min da! All that is really ready for some fun ♥
Å reise med Bjørn Erik er trygt. Alt er lagt til rette for hu mor, jeg bare dilter etter. Han har en filosofi om at det å komme tidsnok er å komme 2 timer før…godt jeg har med meg litt tidsfordriv.
Vi er jo en hel gjeng som skal reise, men de kommer nok i siste lita…røykere, må få tatt den siste rett før vi letter. Love that folk´s, they complete me. Nå er den strie uka lagt bak seg, nå er det kun rein moro og dårlige hangovers som venter.
Vår lille Pippi måtte som mange har fått med seg amputere beinet for to dager siden. Sorgen var stor, jeg så drømmen om apellmerke knuses. Sørget nok mye mer enn henne, men jiiiiisus, for noe forbaska tullball!
Tenk, på bare to dager har hun blitt så sprek! For en lykke!. Skal egentlig ha på seg krave hele tiden, men tror hun synes det var kjekt å få slippe noen timer. Passer jo på henne som en hauk.
Nå som mamma har kommet fra Oslo, er det bare å senke skuldrene. Hun tar seg av Mille og Pelle samt pleietrengende lille Pippi.
Håper noen av disse snart reiser hjem, for da blir det kanskje plass til oss også. Vel, et slik telt kan romme opptil 10.000 mennesker så vi skal nok få pressa oss inn. Egentlig bør man reservere plass, men vi var for seint ute. Må gjøres hele 6 mnd i forveien! Vi får satse på at noen kanskje ble litt slitne dagen før og ikke dukker opp.
Regner med at det er flere av disse damene tilgjengelig også. Bjørn Erik gleder seg i alle fall til å treffe dem. Åhhhhhh salikatt, dette har jeg sett frem til lenge! Jodelle iii!
Det følger med mye kjekt når man har mistet noen kilo. Elsker å ha fått tilbake lysten til å bevege meg mer. Vi kommer oss mye oftere ut på tur. Nylig gikk vil til Månafossen. En times kjøring fra Stavanger.
Det er på sånne turer jeg savnet at Pippi var helt frisk. Ganske tøff stigning, mye stein og derfor altfor vanskelig for henne å gå selv. Ikke helt konfortabel med å bli bært på, men hadde ikke noe annet valg.
Dette er ingen lang tur. Trenger ikke å pakke opp ryggsekken med alt mulig, men det er bratt, og gir utfordriger for Mille-mor som har dårlig balanse. Sleit litt selv også, for jeg har kun en arm å bruke, men tok det helt med ro, ingen hastverk.
Nesten fremme…
Wow! We did it!!
Mektig og vakkert fossefall!
Deiig med en velfortjent pause. Men vi ligger ikke på latsiden. Frem med speiderknivene, her skal det spikkes gåstokk!
En til hver…
Ehh, jada…
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Anbefaler alle som er i Stavanger-område å ta denne turen. Tar ikke lang tid å nå toppen, så man kan faktisk legge det til en ettermiddagstur. Hadde vel ikke tatt denne turen med alt for små barn for stigningen er til tider veldig bratt. Mille på 7 år var nødt til å ake på rompa et par steder for å komme ned.
Nå kommer snart mamma med toget fra Oslo samt bestis Tonje. Vi skal ha lasagne, rødvin og TV kveld.
Ja, tenk, her er vi oppe og går allerede. Klarte ikke å ligge lenge i sengen i dag, måtte ned å se om lille Pippi hadde det bra. Lå på akkurat sammen flekken som jeg hadde forlatt henne. Ut på en liten tissetur, litt ustø, men fikk det til. Hoppa faktisk selv inn verandadøra, fulgte meg inn på kjøkkenet og ventet på noe godt å spise. For en lykke! Nå er det tilbake til sofaen med smertestillende og antibiotika, ordner seg det her ♥
Tusen takk for alle gode tilbakemeldinger i går. Så klart Pippi er like tøff som sin navnesøster, at hun snart spretter rundt på tre bein og har glemt at hun har hatt fire, og ja, hun kommer til å bli den kuleste lille musa på kurs igjen, jeg er helt sikker!
