Endelig fikk bestis innkassere fjorårets julegave

Har dere som meg så smått begynt på julegavene?

Slapp helt av, jeg har så vidt begynt, og for å være helt ærlig så er det mest til vesle Falk. Helt sykt egentlig, for han kommer jo uansett ikke til å skjønne et kvekk av hva julen er, men det er nå litt ekstra stas å overraske foreldrene som opplever sin aller første jul med en liten i hus.

Vet dere forresten hvor jeg var her for leden? Jo, i Stavanger konserthus med bestisene Tonje og Vibecke. Det var nemlig på høy tid å la Tonje innkassere fjorårets julepresang fra meg, nemlig en kveld på byen med revyartistene Hege Schøyen, Linn Skåber og Cess (Cecilie Steinmann Neess). Vi var altså å så “Tre elefanter i rommet”, som omhandler alt det snodige og slitsomme som skjer i hver en venninnegjeng, det åpenbare vi ikke tør å ta opp i plenum. Syting og klaging rundt sykdom, ekteskap, barn, kroppspress, nyhetsbildet, ja alt, og jeg tipper som sagt at vi alle tar den stafettpinnen i ny og ne og er “elefanten i rommet” enten vi vil det eller ei. 

Linn Skåber er helt klart min store favoritt, men vesle Cess er så absolutt på god vei til å bli Norges største entertainer. Hege Schøyen er selvsagt også utrolig dyktig, men blir noe gammaldags i forhold til frekkisen Linn som skåret høyt på sin 80-talls opptreden. Vi jentene storkoste oss i alle fall, latteren satt løst og det er jo ingenting som er kjekkere enn å more seg i sammen med folk man er glad i.

Stakkars Tonje, det var noe lenge å måtte vente helt til nå med å få julepresangen sin, men jeg synes nå uansett dette er en fin gave å gi. Jeg gir alltid opplevelse i julegave til mammaen min også, og denne gangen regner jeg med at hun blir ekstra glad og entusiastisk. Jeg kan selvsagt ikke røpe noe, men er overbevist at hun blir kjempeglad og tar noen dansetrinn for oss på juleaften i ekstase 💕

Hvor mange damer tror dere kom pynta opp i leopard den kvelden her? Mange, de var å se overalt. 

 

#treelefanterirommet #revy #gave #venninner #festligheter #stavanger

Sååå crazy!

Det er jammen meg koselig å hente ned alle disse gamle tingene fra loftet. Et kvart århundre er tross alt lagret der oppe, og vi var mye flinkere før til å ta vare på ting og tang enn nå. Det satt langt inne å kaste noe før, og jeg kjenner det er litt vemodig å kvitte seg med ting nå også, men det blir jo ikke brukt lenger.

Dere kan tro jeg ble lettet og glad når Bjørn Erik kom ned med et par helt crazy sko jeg kjøpte i Camden, London, for lenge, lenge siden, og rask proklamerte at disse rare greiene her fikk jeg ikke gi bort. Skoen er så til grader meg, de roper “Nina” lang vei, og selv om jeg antagelig aldri mer kommer til å bruke dem, så er de morsomme å ta vare på.

Jeg må faktisk innrømme at jeg elsker disse “doningene”. De bringer frem det lekne og barnslige i meg, som jeg håper jeg aldri kommer til å slutte med. Jeg har selvsagt ikke bilder fra den tiden jeg brukte dem, men jeg husker jeg også kjøpte noen helt spesielle bukser til skoene. De hadde lys på siden som gikk på batterier og de blinket i mørket når jeg var ute på vift – jeg følte meg så kul, thihiii.

Har dere sett noe så rart?

 

#sko #crazysko #camden #london

Forfriskende start på helgen

God kveld, kjære dere, og en riktig god helg!

Da var det tacofredag på oss også. Taco i stua, mens Norge Rundt sin kjenningsmelodi i kjent stil dukker opp på titte-kassa. Bjørn Erik sprengfyrer, så nå tar det nok ikke lange tiden før vi er tint og får tilbake varmen i kroppen igjen.

I dag har jeg nemlig vært med Mille i stallen. og det har vært beinkaldt. Dere tror kanskje det er dagligdags for meg å være med henne, men det er mer eller mindre historie. Mille har den siste tiden stort sett vært i stallen aleine, og det har vært hennes valg. Vi har nemlig kommet til en avtale at hvis Mille planlegger å være i stallen i mer enn tre timer, noe som er mer enn nok for meg i den kulda her, ja da får hun være der aleine. Mille vil på sin side helst være der så lenge som mulig. Alt fra fem timer og mer, og det nytter ikke for meg.

Mille og jeg har derimot storkost i stallen i dag, men nå er det sofatid og snaddermat.

Jeg satte meg ned blant de kompisene her en stund. Den største her fant ut at han skulle slikke meg på hånda i ett sett, snodig.

 

#leikvoll #hesterbest #islandshest #morbarn

 

 

Jeg fant, jeg fant!

One happy and lucky girl, det er meg det!

Sist fredag hadde jeg min månedlige frokostdate med en venninne av meg. På veien hjem, gikk vi innom Fretex, og da fant jeg altså en helt aldeles nydelig kjole. Jeg kjøpte den ikke, var ikke i shoppingmodus, men jeg fikk den ikke ut av hodet de neste dagene. Den var altså så vakker. Fotsid, A-formet, og blomstene på den var altså så vakre og levende.

Helgen kom og gikk, og når jeg vendte nesa mi hjemover fra Oslo etter barnebarnpass, bestemte jeg meg for å sjekke om den fortsatt hang der. Dere kan tro jeg var spent der jeg saumfarte alle kjolestativene. Den dukket ikke umiddelbart opp i synsfeltet, men etter tre runder med intens leting, så jeg den. JAAA, så fin, og tenk nå er den min 💕

Jeg aner ennå ikke om den passer meg, regner faktisk med at den er et par-tre nummer for liten, men det spiller ingen rolle. Her og nå kan jeg love dere at den en gang skal tas i bruk. Helst av meg, men minsten Mille har allerede spurt om hun kan få låne den.

Se så nydelig arbeid da dere.

Jeg skulle så gjerne visst opphavet til denne fantastiske kreasjonen. Kanskje det finnes en “Tore på sporet” kjolefinner der ute et sted? Den er nok hjemmesydd, for det finnes ingen merkelapp på den. Arbeidet er nøye utført, underkjolen sitter perfekt, så vedkommende som har laget den må ha visst hva hun/han gjør. Hvem kan ha laget denne drømmen av en kjole?

#drømmekjolen #fretex #gjenbruk 

Et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter og sønn, er alfa omega

God kveld, kjære dere.

Dere kan tro den her farmora her svever nå. Svever på en sky av kjærlighet. Kjærlighet til en liten krabat. En liten krabat, en prins som fyller hjertet mitt med varme for hver bidige dag som går.

Falk er altså så skjønn. En blidfis fra morran til kveld, så lett å lese, så lett å underholde. Farmor går aldri lei. Til og med det å bli tissa på (to ganger) er herlig. Alt den lille prinsen gjør, får farmor til å bare bli enda mer og mer glad i han.

De siste dagene har jeg altså flyttet inn i det koselige lille redet til trioen Kristin, Dennis og Falk. Mens mamma og pappa har vært på kjendisgalla, mens de har bodd på hotell, har jeg fått ha ene ansvaret for minsten. Den tilliten har jeg tatt dønn seriøst, for dette har jeg sett frem til lenge. Lenge før det egentlig var påtenkt et barnebarn i det hele tatt. Dette har vært en drøm, som endelig har gått i oppfyllelse.

Nå skjønner jeg plutselig hvorfor min egen mor alltid sa “ja” til å passe våre små. Hun stod alltid på tilbudssiden. Være seg om ungene ble kjørt hjem til henne, eller hun kom hjem til oss for å passe dem. For det kommer en tid da dette verdsettes høyt, da man for lengst har flydd fra seg og hverdagen så og si er nokså lik. Ikke misforstå, jeg synes på ingen måte livet er kjedelig, men en ny og kjærkommen epoke i livet har startet. En ny tid med overflod av kjærlighet, og jeg elsker den.

Bjørn Erik og jeg har alltid hatt gode og respektfulle forhold til de to guttene våre Pelle (22) og Dennis (28). Det har aldri vært noe tvil om at vi er enormt stolte over hva de får til og hvor glade vi er for at de er så omgjengelige å snille mot alle de møter på sin vei. Disse båndene skal vi selvsagt fortsette å dyrke, og nå er det like viktig å bygge opp et respektfullt og varmt forhold til svigerdatter Kristin også. For det er en ting jeg er ganske sikker på. Veien til et barnebarns hjertet går som oftes via mammaen. Har man et godt forhold til henne, er døra som regel alltid åpen når farmor sårt trenger barnebarn tid, og denne farmora trenger mye slik kvalitetstid i årene som kommer 💕

Jeg har ikke kasta bort et minutt på å komme meg fra toget i sentrum til det lille koselige huset til trioen på Grunerløkka. “Farmor i farta” – sparkesykkel er utrolig effektivt og gøy.

Planen var egentlig å følge med “live” på festen mamma Kristin og pappa Dennis var på, men det startet midt i dagens siste kosetime, så da fikk vi heller ha det til gode.

Foto under: Lånt/printscreena fra Se og Hør

I skrivende stund er jeg på vei hjem fra Oslo til Stavanger med toget igjen. Som dere ser, så mangler jeg ikke noe.

#familie #barnebarn #passebarnebarn #godefamiliebånd

Tut, tut, farmor er i farta!

Tenk det dere, nå bære det tilbake til Oslo igjen. Jeg har hele tiden hatt et mål om få se vesle Falk hver bidige måned, og var litt lei meg når det så ut som om jeg måtte vente helt til desember med å se han, men sannelig åpnet det seg en mulighet allikevel. Mamsen og papsen, Kristin og Dennis, skal på kjendisgalla, for Kristen er blant annet nominert til pris for “årets influenser”, så da iler farmor til som ivrig barnevakt.

Dere kan tro jeg har venta lenge på den dagen her. Jeg fikk helt hakeslepp når Dennis i Pappapodden nylig ymtet innpå at antall barnpassdager gikk i tråd med barnets alder. Var jeg nødt til å vente til Falk var fylt ett år for å kunne å passe han en dag, to år for å passe han to dager, osv? Åhhhnei, det synes farmor meg var fryktelig lite. Fine venninnen trøstet meg derimot med at jeg antagelig ikke måtte vente så alt for lenge, og jammen fikk hun rett. Tenk det, Falk og jeg skal få henge i sammen helt alene i et døgn nå, gjett om vi skal kose oss?

I skrivende stund sitter jeg altså på toget til Oslo. Med sola lekende i ansiktet og helt fantastisk utsikt til vårt kjære langstrakte land, storkoser jeg meg i komfort sonen. Kristin og Dennis spurte først om de skulle bestille flybilletter til meg, men neida, jeg foretrekker tog. Fikk akkurat en melding av Bjørn Erik:”Har vi blitt sånne togfolk nå?” Og “ja” det er jeg ganske sikker på. Så sant vi ikke har dårlig tid så blir det tog fra nå av. Det er så behagelig og det gir meg sånn en indre ro. Jeg rett og slett elsker å ta tog 🚂

Bjørn Erik har laget en skikkelig god og stor matpakke til meg. Seks blingser fersk frøloff med fløtemysost og Taffel sin tomatos. Jeg skal med andre ord på ingen måte sulte underveis.

Jeg har en visjon underveis om å få unnagjort gjestelisten til neste års konfirmasjon. Tenk at minsten Mille har blitt så stor allerede.

Kristin sa hun kunne hente meg på togstasjonen etterpå, men Bjørn Erik oppdaterte alle el-sykkel appene før jeg dro, så det trengs ikke. Farmor kommer derfor etterhvert ilende på sparkesykkel.

Kjære Moi-venner, ha en finfin dag!

Ønsker dere alle en strålende lørdag, klem Nina

 

#tog #togstavangeroslo #komfort

Klart papsen stiller på Halloween!

God kveld, kjære dere.

Det er ingen hemmelighet av vi elsker Halloween i denne familien her, så gårsdagen ble selvsagt feiret som seg hør og bør. Det betyr å kle seg ut og gå å tigge snop hos naboene og fæle seg opp til “Engelskgata”. Grunnet til at jeg skriver “fæle”, er fordi de fleste der oppe er fra England og Amerika, Nato-folk, og de kan det der med å skremme ungene. Mille har brukt mange år på å tørre å gå der, er fortsatt noe tvilende, men synes innerst inne det er skrekkelig moro. Samtidig så føler hun seg litt tøff, som endelig har blitt stor nok til å ta sjansen.

Jeg har skrevet utallige innlegg om inkludering, at vi alle har et ansvar å følge ekstra nøye med på barn som står utenfor, men akkurat nå, så har jeg forståelse for at tenåringer som Mille i 13-14 års alderen ikke deltar på Halloween. Mille synes derimot dette er knakende kjekt, det er nesten større en bursdag og julaften til sammen, så da nøler ikke papsen med å gå med henne.

Det var noen skumle karakterer som dro ut i tussmørket her i går kveld. Mille som gærningen Chucky og Bjørn Erik som grusomme Pennywise. Jeg derimot, var dørvakt.

Halloween har kommet for å bli fordi ungene elsker det, og hva gjør vel ikke vi voksne for at de skal få en knakende kjekk dag? 

 

#halloween #pennywise #chucky #barn