Heihei igjen, kjære dere ☀️

Det er helt tydlig at trioen min liker å være på farta hele tiden. Så når værmeldingen meldte at det ville komme et temperaturfall på hele ti grader i går, var vi ikke seine om å legge om planene våre, å reise lenger sydover til varmen. Vi var nemlig alle enige om at vi ville slikke litt mer sol på stranda, men fryse ville vi så absolutt ikke.

Det tok ikke mange kjøreminuttene før temperaturen steg langsomt men sikkert, og jeg tror vi endte opp mot 26-27 grader når vi entret den populære stranda, Sombrero Beach. En helt nydelig sandstrand, kanskje den aller beste til nå, hvor vi igjen fikk med oss lit uventa action (mer om det seinere).

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En halvtime før planlagt destinasjon ville derimot jeg stoppe hos Robbie´s of Islamorada for å mate de gigantiske Tarpon fiskene vi hadde hørt om. Lite visste jeg at opplevelsen ville bli en blanding av skrekkblanda fryd og redsel, herregud så latterlig hysterisk jeg kan bli til tider.

Daglig kommer det rundt hundre Tarpon fisker  til dette stedet for å bli matet, og fyttikatta dere for noe skremmende beist. For å si det sånn, den dama her nektet faktisk å bade på stranda etterpå, for ikke søren om jeg skulle i samme farvann som disse gærninga der. Ikke at de er farlige for oss mennesker, men bare tanken på å være nær dem, fikk meg nesten til å kaste opp. 

Ikke bare var jeg redd for å falle uti blant disse monsterne, jeg var også livredd for å bli bitt av alle de glupske pelikanene som stod rundt oss og tigde fisk. Jeg forstår selvsagt godt at de så sitt snitt til å få en del av kaka, men ikke pokker om de skulle få tak i hele hånda mi i samme slengen.

Jeg holdt meg derfor hele tiden langt fra folk med fiskebøtter, joda også flokken min, og jeg hadde enormt høye skulder der jeg nervøst snakket på innpust og utpust til meg selv om hvor sinnsykt stressende det her var. Dere som følger meg på Snap, fikk helt sikkert med seg hvor redd jeg var. Hvor hurpete jeg faktisk er i stemmen ovenfor Bjørn Erik, som MÅÅÅ se å passe på Mille i tilfelle hun blir redd og mister balansen. Herregud, for ei kjerring jeg er til tider. Jeg skal på liv og død få med meg alt, selv om jeg til tider innerst inne er livredd.

I etterkant, mens vi satt langt utenfor rekkevidde av monsterfisker og gærne pelikaner, måtte vi derimot le av situasjonen. Vi var nok ikke helt forberedt på alle disse glupske fuglene rundt oss på alle kanter, men når det er sagt så ville vi overhodet ikke vært foruten denne hendelsen. Moro til tusen, selv om undertegnende oppførte seg noe nevrotisk…

Bjørn Erik klarte å få fisken til å komme med hodet over vann så han fikk mata den samtidig som den omtrent tok hele hånda hans i samme slengen, men Mille var for redd, så der så pelikan sitt snitt til å flakse litt med fjøra så hun mista fisken rett i det glupske nebbet.

Disse Tarpon fiskene kan faktisk bli opptil 80 kg, og jeg tenker mange av de her lå på rundt 20-30…

Da skal jeg komme meg i dusjen og så smått begynne å vekke Bjørn Erik og Mille. Klokken er bare halv syv om morningen her borte, men det er den aller siste dagen her, og den skal selvsagt ikke kastes bort. Bjørn Erik har også en stor overraskelse til Mille-mor, som hun antagelig kommer til å felle noen tårer for, så jeg gleder meg noe enormt til å ta fatt på dagen, selv om det er det aller siste.

– Nina –

#feedigtarpon #tarponfish #florida #ferie #familieferie

I skrivende stund sitter jeg her bak mørke gardiner og hører på flokken min sove. Klokka er ennå ikke åtte, så de skal få sove litt til. 

Våre siste dager her i Miami går mot slutten, og det er selvsagt trist, men på den annen side som Mille sa :”Dette har vært den fineste ferien på lenge, for jeg har ikke vært syk”. Jøss, ja tenk det, sånn kan man også oppsummere ferieopplevelsen, og for å være helt ærlig jeg er helt enig, det er søren meg et stort pluss.

Ikke bare har Mille vært frisk som en fisk, jeg synes også han reiseguiden vår Bjørn Erik har overgått seg selv og vært utrolig dyktig som har klart å presse inn så mye kjekt på agendaen. Vi har farta hit og dit, uten å ha brukt alt for mange timer i bilen, og vi har alle gledet oss stort over alt han har funnet på. De siste dagene skal vi derimot prøve å sette tempoet litt ned. Planen er å bruke mange timer på stranda, rett og slett bare nyte stillheten, roen og hverandre.

Bjørn Erik er derimot klar i talen, vi er nødt å prøve ut de forskjellige strendene her. I går ville han ha oss bort på Haulover Beach, Miami, som skal være en av de aller beste, men det var i utgangspunktet ikke så enkelt. Først parkerte vi helt i enden av den, og når vi etterhvert nådde den, begynte Mille og grine på nesa av alle de nakne tissefantene hun plutselig hadde foran seg. Aha, vi var kommet til nudistdelen, noe Bjørn Erik og jeg egentlig digger, men selvsagt ikke når lille Mille-mor er med. Så da tok vi beina fatt, og begynte å bevege oss i motsatt retning, for å finne den delen uten nakne “tisse-menn”. Vi gikk og vi gikk, men det var og ble nakent så langt øyet kunne se. Ikke turde vi å spørre noen heller om dette var det eneste alternativet. Det er litt kleint å sette seg på huk ved siden av nakne folk når du selv er fullt påkledd, og spørre:”Er dette kun en nudiststrand?!”. Så helten Bjørn Erik tok beina fatt, han gikk tilbake og henta bilen, plukka oss opp, og så kjørte vi i motsatt ende. Vel fremme, ble vi først veldig letta over at det der kun var folk med klærne på, men plutselig la vi merke til at det var veldig mange hunder der, løse hunder. Ved å lese litt nøyere på skiltene rundt oss fant vi fort ut at dette var “hunde-delen” av stranda. Her fikk folk ha med seg hundene sine, to hunder per menneske. Dere vet alle at jeg elsker dyr, og særlig hunder, men å ha de rundt seg overalt, var egentlig ikke særlig behagelig. Lykken var derfor stor når vi hundre meter lenger borte endelig fant en del av stranda som var både tissefantfri og hundefri. Nå kunne vi endelig slå oss til ro, yes!

På denne herlige delen av stranda ble vi helt til solen gikk ned. Vi badet og koste oss i timesvis. Bjørn Erik og Mille måtte derimot brått avslutte den siste svømmeturen sin. For plutselig, ut av det blå, cirka 50 meter fra dem, oppstod det et megaplask. Jeg tuller ikke, en bred sprut på en ganger en og en halv meter oppstod fra intet, i helt stille hav, så da fikk de selvsagt streng ordre fra meg om å pelle seg opp på land så fort som mulig. Vi var ikke så mange igjen på stranda akkurat da, men både badevakt og alle de andre rundt oss reiste seg opp og begynte å skue i samme retning som meg. Ikke lenge etter var kystbåten og et helikopter på plass også, så da var det slutt på all bading for vår del. Jeg aner ikke hva det kan ha vært, men garantert noe stort noe man ikke har lyst til å ha øyekontakt med. Det har ikke vært haiangrep på denne stranden her siden 2017, men bare det  i seg selv at det har vært det, fikk oss i “ikke-bade-modus” med en gang.

I dag er planen å dra på en strand et par timers kjøring unna, så vi kan oppleve solnedgangen. Vi har derimot fått vite at det kommer et temperaturfall på hele ti grader i dag, så Bjørn Erik er litt usikker på om det er strandvær godt nok. Det skal altså kun bli 21 grader, og spør du meg, så er det mer enn godt nok. Men vi får se hva flokken min ønsker seg når de våkner 💕

Hugs and kisses, Nina

#hauloverbeach #strendermiami #miami #ferie #familie

NEI, jeg vil IKKE svømme med sjøkuer! Nei, sa jeg!

Dere kan tro Bjørn Erik ble skuffa når jeg først nektet å være med på det her. Jeg har nemlig sett mang en dokumentarer om disse nydelige dyrene, og hørt at mennesket ikke er deres beste venn. Vel, jeg har i alle fall fått med meg at de ofte blir skadet i båtmotorer, og ikke pokker om jeg ville være med på å kanskje bidra til det der.

Han fikk derimot overtalt meg. For folka på River Ventures gjorde det motsatte av å ødelegge for disse flotte dyrene, og reglene for å være nær de var mange og de sørget så absolutt at vi overholdt dem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er mellom 50-70 sjøkuer fast her i Crystal River, men kan på det verste bli oppimot 800 stykk det blir for kaldt i Mexico-gulfen. Grunnet til at jeg skriver “verste”, er at det er i overkant mye for dette stedet. Da går det nemlig fort tomt for mat til dem, så da må lokalbefolkningen hjelpe til ved å fjerne gresset på bunnen som de ikke liker, de støvsuger det opp, for deretter å erstatte det med nyplantet tang.

Dette er svært vennlige dyr, selv om de til tider kan bli enormt store og derfor ser lit voldsomme ut. Mange tror de er tykke og klumsete, men over 90 prosent av kroppen er reine muskler og de klarer å forflytte seg ganske så raskt hvis de trenger det. De ser derimot ikke så godt, maks en halv meter i klart vann, så det var derfor viktig for oss å forholde oss helt rolig til dem og ikke forstyrre dem på noe som helst måte.

Vi var enormt heldige denne dagen. Fant ei sjøku etter få minutter, som vi fulgte en halvtimes tid mens hun spiste. Det var ikke lov å snakke, ikke lov å svømme, ikke lov å stå på bunnen og heller ikke ta på henne, så sant hun ikke kom til deg. Vi måtte med andre ord ligge i “freeze” stilling hele tiden. Når hun kom opp for luft og vi var i veien for henne, var det viktig at hun selv fikk lov å dytte oss bort, vi skulle ikke begynne å stresse og kave med å komme oss vekk. 

Mille lå over henne omtrent hele tiden, så flink atte, der hun forholdt seg eksemplarisk til alle reglene. Selv måtte jeg “freeze” meg litt unna en stund, for hun kom opp 20 centimeter fra hodet mitt og pustet meg rett i fjeset og da kjente jeg panikken stige. Jeg forholdt meg derimot helt rolig, men måtte altså litt unna en stund å kjenne på akkurat den nære opplevelsen der. Et helt sjukt øyeblikk, tiden stod stille…

Har dere sett noe så nydelig?!

Bjørn Erik og Mille…

Wayne og kona Trish kan anbefales på det sterkeste. De var utrolig opptatt av at vi alle overholdt alle reglene, og de var utrolige rolige og behagelige å være rundt. 

Takk, kjære fine Bjørn Erik, at du igjen tar oss med på fine opplevelser 💕

#sjøku #crystalriver #amerika #opplevelse #ferie

“Har du lyst til å være med å se på noe kult, Nina?”

Det er sjeldent jeg sier “nei” til påfunnene til Bjørn Erik. Han kan være nokså impulsiv som meg, når rastløsheten melder seg. Jeg stoler derimot alltid på at han leser seg godt opp på sprellene han vil vi skal utforske. Jeg dilter fort etter uten og nøle, og angere aldri på det.

For et par dager siden, ville Bjørn Erik ha meg med til bydelen Wynwood, Miami sitt kunstkvartal. Gatekunst, grafitteni fant sin grobunn her for over tyve år siden, da område var overbefolket av fattige innvandrere fra Puerto Rico. Den gangen ville ingen andre bo her, og boligprisene var overkommelige til 5 dollar kvadratmeteren. I dag er skyhøye og du må punge ut med hele 1000 dollar kvadratmeteren, så det er få som har råd til å kjøpe noe her. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvor enn man går i Wynwood, dukker den ene fantastiske grafittiene opp etter den andre. De er derimot ikke “fredet”. Det er lov å ødelegge for hverandre og lage nye over de gamle når som helst, men det hender noe får være i fred hvis kunsteren er høyt respektert.

Det beste hadde nok vært å ha en guide på denne dagen her, da hadde vi helt sikkert fått med oss enda flere viktige “perler”, men det var så utrolig varmt, så vi orket rett og slett ikke å organisere noe. Det fikk bli så som så på egenhånd. Først slentra vi innom Wynwood Walls som består av utallige kunstverk, organiserte, så her blir ingen ødelagt med det første. Deretter dro vi videre i egen bil, og når Mille og jeg ønsket det, stoppet Bjørn Erik mens vi føyk ut og knipsa bilder til den store gullmedaljen. 

Veggmaleriene var virkelig et flott skue, imponerende til tusen, og var virkelig verdt turen. Området har virkelig klart å bevare den gamle sjelen sin, og det var rett og slett en kul plass å henge på de par timene vi taklet den intense varmen.

Spesielt postkassesystem.

Takket være avdøde Tony Goldmann (han med cowboyhatten), fikk området nytt liv. Eiendomsutvikleren kjøpte opp noen gamle lokaler, og fikk grafittikunstnere til å dekorere dem. Etterhvert kom det flere og flere grafittielskere til stedet, faktisk fra hele verden, og mange ble etterhvert hyret til å gjøre lovlige fasadejobber rundt omkring. 

Vi var selvsagt på plass ti minutter før åpningstid, og hadde derfor mer eller mindre hele plassen for oss selv. Derfor fikk jeg tatt utallig mange bilder bare av “oss” uten en haug av andre turister tilstede.  

Da var det på tide å komme seg videre og leite etter flere “skatter” på egenhånd.

“STOPP! Jeg må ta bilde av den søppeldunken der!”

Vi kunne helt sikkert ha holdt på hele dagen med å knipse alle disse veggmaleriene, men stranda lokket oss mer etterhvert.

Lag deg en fin dag, Nina

#gatekunst #grafitti #Wynwood #Miami

God morgen, kjære dere ☀️

De som følger meg på Snap (ninasprell, hele 19 minutter med film i dag) eller Instagram (nthorsen) har sikkert for lengst fått med seg at vi har forflyttet oss fra Miami til Orlando. Vi har hatt noen helt sinnsyke lange dager i to av tema-parkene her, vi har altså opplevd så mye forskjellig, men det er tatt over trehundre bilder, så jeg har nok mange timer foran meg med redigering, før disse gode minnene kommer på trykk. 

Derfor er det godt å gå et par dager tilbake i tid, og heller gi dere noen flere gode tips fra fantastiske Miami. Det er ingen hemmelighet at jeg er litt i overkant glad i å følge med på hva kjendiser og artister gjør. Ikke spør meg hvorfor, jeg er hekta, sånn er det bare med den saken. Miami er vel en av verdens mest attraktive steder for kjendiser generelt, og det er også produsert utallige gode filmer og serier her, og det dere, var altså denne dama her interessert i å se litt nærmere på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som familie, elsker vi å lære litt om stedene og byene vi besøker. Historie, arkitektur og kunst er absolutt av interesse, og i Miami kan man det utforskes på mange forskjellige måter. Vi valgte derimot å ta oss en tur med Duck Tours, for da fikk jeg jo med meg kjendis-sladder på kjøpet også. Helt genialt, og ikke minst morsomt, for doningen vi kjørte i gikk først til lands og deretter til vanns. Hvor kult er ikke det da dere?

Guiden vår, jeg tror hen het Rick, vant forresten hjertet mitt med en gang. Han dro nemlig til med gode gamle slagere, blant annet av Gee Gees på full guffe og da var nå i alle fall jeg solgt. Allsang, kunsthistorie og kjendissladder ble servert oss på rekke og rad, hva mer kan man ønske seg av en guidet tur? Nada, dette var knallbra!

Fisher Island, Palm Island, Hibiscus Island, Watson Island og Star Island er menneskelagde øyer, kunstig øyer. Noen av dem er faktisk produsert for hundre år siden av enorme mengder med sand.

Vi fikk som sagt servert den ene kjendishistorien etter den andre på turen, og hus etter hus ble pekt ut med mange interessante eiere og tidligere eiere. Navn som ble nevnt var blant annet Gloria Estefan, Enrique Iglesias, Lenny Kravitz, Jennifer Lopez, Ricky Martin, David Beckham, Barry Gibb, Shakira og en rekke andre.

Jeg burde jo egentlig hatt med kikkert, for da hadde jeg kanskje klart å se om noen av dem var hjemme?

I tillegg til å få fortalt hvilke utesteder som var hippe, og restauranter som var verdt å besøke, fikk vi også historien om hvorfor og hvordan Miami ble så kjent og populær for “fiffen”.

Det var utrolig kult å få vite hvilket hus filmen Scarface ble spilt i, men noe morbid å få pekt ut plassen hvor moteskaperen Gianni Versace ble skutt og drept,rett utenfor døra si hjemme.

Jeg digger Miami, og det kan faktisk hende vi drar tilbake for et par dager igjen, før turen går hjemover til Norge.

Hugs and kisses, Nina 💕

#ferie #miami #familie #guidetour 

God morgen!

Mille var veldig skeptisk til at vi skulle leie oss sykler her i Miami for en hel dag. Hun ville selvsagt ha el-sykkel, som hun har hjemme, men jeg stod på mitt, alle skulle ha helt vanlige sykler. For planen var uansett kun å sykle langs strandpromenaden her på South Beach, og flatere terreng finnes vel neppe. 

Helt vanlige sykler, ble en suksess. “Den aller beste dagen her nede, mamma” og jeg kan nok si meg enig i det. Vi syklet og syklet, la kilometer etter kilometer etter oss og fikk sett utrolig mye. Vi stoppet underveis og spiste fortreffelig frokost/lunsj, ladet batteriene, og så føk vi av gårde igjen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi la inn en tre-timers pause på på stranda også, på strandsengene hotellet vårt disponerer, og denne dagen her badet til og med jeg. Bølgene uteble, vannet var klart, og temperaturen må ha vært oppi mot 25 grader, og da dere, da stortrives denne badeløven her også.

Mille forsvant etterhvert under parasollen og slappet av med en nedlastet film på mobilen, mens Bjørn Erik og jeg dormet av og leste bøkene våre om hverandre. Dette er som sagt den perfekte ferien for meg. Strandlivet uten musikk eller masete selgere, kun godlyder fra folk som badet og koste seg. Da er livet ekstra godt ☀️

Pengene som kommer inn på disse automatene, går til de hjemløse.

Finingene mine.

Langt, langt der borte bor vi.

Denne dama her kan selvsagt gjøre to ting samtidig, sykle og ta bilde. Mille ble derimot forbanna når jeg skulle snikfotografere han her. “MAMMA, EG SER DEG!” Han forstod selvsagt hva som var på ferde, så han smilte derfor litt ekstra. Bjørn Erik også, så de to highfivet der bak.

Vårt lille rede. Syklene låste vi selvsagt godt i hverandre hver gang vi gikk fra dem, også her, selv om vi følte oss nokså trygge. 

Grip dagen, klem Nina

#familieferie #sykkeltur #miami #southbeach

God morgen ☀️

Jeg fikk en forespørsel i går om å være litt flinkere til å tipse dere om hvor vi er når vi er på ferie. Litt mer spesifikt hva ting heter, navn på fornøyelser, hoteller spisesteder o.l. Jeg veit at jeg lover det hver bidige gang vi er ute å reiser, jeg har alltid en plan om å lage et sluttinnlegg som oppsummerer alt, men så renner det dessverre ut i sanden når man etterhvert lander der hjemme. Nå skal jeg derimot prøve å bli litt flinkere.

Vi bruker ekstremt lang tid på å finne ut hvor vi skal bo på disse feriene våre. Bjørn Erik er klar i talen, han vil ikke bruke mer enn et viss beløp per natt, men det tas selvsagt hensyn til hvilken by vi besøker, for noen steder er selvsagt mye dyrere enn andre, og da må vi justere beløpet litt opp. Standard og beliggenhet er noe av det viktigste for meg, så vi går mye frem og tilbake før vi finner noe vi begge kan være enige om.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

El Paseo er vårt hjem her i Miami de første fire nettene. Det ligger midt i smørøyet av South Beach, så bilen kan mer eller mindre stå. Et fantastisk koselig lite sted, midt i en liten gågate, som blir kalt “Española Way”, hvor det yrer av folk hele dagen og natta lang. Vi valgte faktisk et rom ut mot hovedveien isteden for ut i gågata, for jeg tipper det kan bli noe høy lyd her utover kvelden og natta. Jeg ligger med vokspropper i ørene hver bidige natt, og flokken min er så sliten etter alle opplevelsene vi inntar hver bidige dag, så de flater ut og sover non-stop hele natta uansett lyd eller ikke, men vi tenkte det var greit å slippe musikken som spilles.

Hotellet har “valet parking”, noe dyrt, men vi har nå allikevel valgt å benytte oss av det. Hotellbetjeningen  er utrolig serviceminded, rommene store og i stil med “art deco” miljøet her. Det beste i tillegg til beliggenheten, må være disposisjonen av solsengene på stranden. De er gratis, så sant du ikke trenger parasoll som oss, den koster 20 dollar.

Vi kunne selvsagt bodd noen hundre meter lenger vestover, og fått et mer fancy hotell med basseng for samme prisen, men hotellet har så absolutt høy nok standard for min del. Basseng så tidlig i ferien er derimot ikke særlig attraktiv heller. Lille snuppeline har nemlig trange øreganger, og får nesten alltid ørebetennelse etter å ha badet i basseng, og med tanke på hvor mye syk hun har vært i det siste, foretrekker vi sjøen.

Hotel El Paseo, det en fryd å bo her hos deg, utrolig koselig og starte og avslutte dagene i denne levende gaten du ligger i!

Vi bor i andre etasje, og her finnes det et felles oppholdsrom hvor vi det går an å lage seg en kopp kaffe, slenge seg ned foran en PC eller rett og slett nyte synet av den koselige gågaten fra den lille verandaen.

Jeg ønsker dere alle en super duper dag! Klem fra Nina

#hotell #hotellmiami #ferie

Sjukt, sjukt og atter sjukt!

Har dere noen gang tidligere sett større og kulere sukkerspinn?!

Noen fikk det kanskje med seg at jeg i fjor hadde et stort ønske om å få lov å besøke restauranten “Sur” til Lisa Vanderpump i Hollywood, Beverly Hills. Det klarte Bjørn Erik å få til, og tenk dere, jeg fikk også et glimt av dronningen selv, der hun kom spradende inn til vår krok i restauranten kun for å sjekke at alt var på stell. Starstruck som jeg er, døde jeg selvsagt litt der og da, for jeg var i himmelriket og trodde rett og slett ikke mine egen øyne. På denne USA-turen, var det nok et annet stort restaurantbesøk på ønskelisten min, nemlig Barton G.. Dette har jeg også snappa opp gjennom de evinnelige timene foran TV´n nistirrende på alle disse gale hustruene. Bjørn Erik blir selvsagt litt oppgitt av alle disse gale påfunnene mine, men allikevel får han det til å skje, ting går i oppfyllelse.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Barton G. er viden kjent for sine sprøe serveringsmetoder, og jeg kan love der at den dama her ble ikke skuffa, selv om jeg på forhånd mer eller mindre visste hva jeg fikk. Det var sinnsykt morsomt å få oppleve dette med Mille og Bjørn Erik, og tenk det dere, minsten begynte faktisk å gråte der et øyeblikk, for hun synes det var så overveldende. Hjertesukk, hun er altså så fin.

Galskapen startet allerede når vi fikk servert drinkene våre. De ble laget på flytende nitrogen, som gir en magisk røykeffekt. Mille fikk brusen sin servert sånn også, med en sjokolade apekatt hengende på siden, og bare det i seg selv satte standarden for hvordan kvelden ville bli videre.

Alle rettene vi hadde bestilt kom deretter på rekke og rad, med noen helt fantastiske effekter, og vi hadde det altså så gøy, dere. Ikke smakte det så aller verst heller, så dette er virkelig å anbefale.

Prikken over i-en var derimot den store finalen, nemlig desserten. Jeg er i overkant glad i sukkerspinn, jeg deler aldri, for jeg får aldri nok. Vi trengte ikke en gang å se på dessert-menyen, når det nærmet seg slutten, for dette hadde jeg planlagt lenge. Vi var på det tidspunktet sprekkferdige allemann, stappmette etter de fem rettene vi allerede hadde fått servert, men det kom ikke på tale å skippe sukkerspinnet. Og for en fantastisk slutt på dette etegildet, dere, for et mesterverk. Inn gjennom dørene kom nemlig verdens største sukkerspinnhår på et dukkehode, med full belysning innvendig. Jeg hoiet og skreik som en liten unge, jeg var i ekstase, for makan til matkunst skal man leite lenge etter. 

Vi åt og åt og gjennom hele herlighet, jada, denne gangen delte jeg selvsagt, og jeg må nok innrømme at jeg fikk metta mi på sukkerspinn for en gang skyld. Jeg må få skyte inn at det hele så litt snodig ut, særlig når vi satt og sammenlignet oss med nabobordet. Der satt det nemlig tre nydelige unge jenter, sylfider, og spiste den samme hårpryden. Mens de dro ut små biter av “hårrullene”, stappa jeg liksågodt inn hele greie på en gang. Vel, i alle fall nesten i en jafs, for herregud så godt det var.

En stor opplevelse for livet!

Ikke bare var drinken min magisk i seg selv med den flytende nitrogenen, den hadde i tillegg en rundt dings oppi seg, en shot, som senere smeltet og ble turkis. By the way, brettet med drinken viste film!

Popcornet var selvsagt gimmicken her, den spiste vi lite av. Rekene derimot, som vi dippet i en helt nydelig saus, var himmelske.

Sjekk ut den kule brusen Mille fikk!

Spareribs og hjemmelaga potetgull.

For aller første gang måtte Bjørn Erik gi opp å spise opp all maten sitt. Vi skulle egentlig dele dette her, men jeg var allerede mett når dette kom på bordet.

Mille sin favoritt, makaroni og ost, servert som en musefelle.

Endelig kom herligheten min! For et sukkerspinn!

Sukkerspinnet lyste opp innenifra, og var altså så magisk. Fikk noen av dere det med seg på Instagram og Snap, som film? Var det ikke sjukt fint?

Tenk at vi faktisk klarte å spise det opp…

Klem fra en veldig fornøyd Nina-mor 💕

#sukkerspinn #matopplevelse #miami

Hei, igjen!

Vi bor helt perfekt her på South Beach, Miami. Midt i smørøyet, kun et kvartal fra stranda, så bilen (bussen) har til nå ennå ikke blitt brukt.

Den perfekte ferien for meg, er å få slappe av til lyden av bølger, så i dag gikk turen ned på den milelange stranda. Hotellet vårt har egne strandsenger der, og vi stod allerede på gjestelista over å få bruke dem når vi kom. Vinden var nokså sterk, og godt er det, for jeg tipper gradestokken nærmet seg tredve utover dagen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg planta meg godt under parasollen, med faktor 50 smurt “all over”, og iakttok lekne Bjørn Erik og Mille som kasta seg ut i de gigantiske børlgene. Det tok derimot ikke mer enn et par minutter før to av badevaktene slang seg på firhjulingene sine, for så å svømme ut for å redde noen. Selvsagt ikke mine fine, men fyttikatta så skummelt. Ei voksen dame klarte rett og slett ikke å komme seg innover til land igjen på egenhånd. Badeflagget ble bytta ut fra gult til rødt, så det var godt å få den lille flokken sin opp på land igjen.

Vi var fornuftige i dag, og ble ikke på stranda mer enn tre timer. Det er så kipt å bli solbrent, noe Bjørn Erik og Mille pleier å bli de første dagene på hver bidige ferie, og for å være helt ærlig hadde vi heller ikke tid til mer. For i dag hadde vi booka oss inn på hele to store severdigheter, så det var egentlig bare tiden og veien før vi var nødt å være på plass et helt annet sted…

Nå har vi akkurat kommet oss hjem etter den sykeste opplevelsen ever. Vi har altså hatt det så moro, men det får jeg heller fortelle dere om i morgen.

Her har reisefølget mitt allerede sovna, og jeg får vel joine dem. Bjørn Erik har planlagt mang en opplevelser i morgen også, så det er bare å legge seg til ladning.

God morgen til dere, og god natt herifra ☀️

#miami #southbeach #ferie #familie #usa

God kveld, god morgen, nei guriland, hva er det egentlig?

Flokken min har sovna for lengst, selv om klokka bare er ti på kvelden. Jeg forsøker å holde ut så lenge som mulig, så jeg rett og slett ikke våkner opp så alt for tidlig i morgen.

Det har vært en lang og spennende dag, egentlig helt supert å starte reisen så tidlig hjemmefra som vi gjorde. Når vi landet i Miami, var klokka skrudd hele seks timer tilbake, så da var det bare å få hentet ut leiebilen (bussen) i en fei, og kjøre strake veien til hotellet. Etter en rask innsjekking og en etterlengta dusj, bar det ut dørene igjen, for vi var nødt til å snuse på det koselige nabolaget. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi bor altså midt i smørøyet. Et kvartal fra stranda og bare et steinkast fra den evinnelige gågata. Beina våre orket derimot ikke all verdens trasking, men vi fikk nå gjort det vi skulle, ordna oss amerikansk data sim-kort, som vi satte i mobilen til Bjørn Erik (han kan ha to kort i samtidig). Nå er vi alle kobla opp mot hans data på hans mobil (delt internett), for som mange sikkert har fått med seg, vi liker alle å være på nett.

Har dere forresten fått med dere (på Snap eller Instagram) at jeg reiste avgårde i morges uten øyebryn. Jeg sminker meg sjeldent, bruker kun en eller annen form for beskyttelseskrem på huden, men jeg går aldri ut av huset uten å ha sminket øyenbryna. Etter ni timer på flyet, altså nesten fremme, skreik jeg derimot ut til min store forskrekkelse, rett og slett fordi jeg plutselig så at jeg hadde glemt det. Mille og jeg tulla nemlig i flyet, Snap´et og lagde ablegøyer, og da så jeg og ikke minst husket jeg at jeg hadde glemt ut hele greia. Det må nevnes at jeg for en tid tilbake tatoverte øyebrynene mine, men jeg fikk aldri behandlet de ferdig, så uten sminke er de nesten usynlige, helt fargeløse. Djiiisus, jeg er egentlig ikke særlig forfengelig av meg, men bryn må jeg ha, dermed basta! Så da måtte vi ut å shoppe sminke også, for jeg hadde selvsagt ikke pakka det med meg.

Jaja, dere, bryn eller ikke, jeg overlevde nå dagen uten, og det morsomme er jo at det har gitt oss mang en latterkrampe i hele kveld. Vi har sitti og kost oss i den nydelige italienske gågata vår et par timer nå, og Bjørn Erik har ikke kunnet latt være å smile lurt til meg i ett sett.

Tenk det dere, nå er vi her, endelig!

I tilfelle mobilen til Bjørn Erik ikke godkjente det ekstra amerikanske data-sim-kortet, hadde vi med oss den nyinnkjøpte billige mobilen vi anskaffa oss her i fjor. Av erfaring er det godt å ha ubegrensa mengde data å boltre seg med. Det trengs med tanke på hvor mye vi farter rundt og derfor trenger å lese oss opp på en del gode råd underveis.

Til Mille sin store forbauselse, ruslet vi inn i en liten gate med en gigantisk ballong lignende dings, kilt mellom husveggene. Vi snakker 15-20 meter i diameter, og snuppeline var selvsagt livredd for at den skulle sprekke.

Vi var helt nødt til å gå de få meterne ned til stranda for å kjenne på sjølufta.

Utsikten fra hotellet vårt, sååå koselig.

Ingen bryn!

Nei, nå skal jeg krype inn til han fine hunken min og forsøke å sove litt. Kjenner jeg han rett, blir det full guffe hele dagen i morgen, og en av mine største ønsker for denne turen, skjer i morgen, på kvelden.

Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina

#miami #vinterferie #famile #utpåeventyr