God kveld, god morgen, nei guriland, hva er det egentlig?
Flokken min har sovna for lengst, selv om klokka bare er ti på kvelden. Jeg forsøker å holde ut så lenge som mulig, så jeg rett og slett ikke våkner opp så alt for tidlig i morgen.
Det har vært en lang og spennende dag, egentlig helt supert å starte reisen så tidlig hjemmefra som vi gjorde. Når vi landet i Miami, var klokka skrudd hele seks timer tilbake, så da var det bare å få hentet ut leiebilen (bussen) i en fei, og kjøre strake veien til hotellet. Etter en rask innsjekking og en etterlengta dusj, bar det ut dørene igjen, for vi var nødt til å snuse på det koselige nabolaget.
Vi bor altså midt i smørøyet. Et kvartal fra stranda og bare et steinkast fra den evinnelige gågata. Beina våre orket derimot ikke all verdens trasking, men vi fikk nå gjort det vi skulle, ordna oss amerikansk data sim-kort, som vi satte i mobilen til Bjørn Erik (han kan ha to kort i samtidig). Nå er vi alle kobla opp mot hans data på hans mobil (delt internett), for som mange sikkert har fått med seg, vi liker alle å være på nett.
Har dere forresten fått med dere (på Snap eller Instagram) at jeg reiste avgårde i morges uten øyebryn. Jeg sminker meg sjeldent, bruker kun en eller annen form for beskyttelseskrem på huden, men jeg går aldri ut av huset uten å ha sminket øyenbryna. Etter ni timer på flyet, altså nesten fremme, skreik jeg derimot ut til min store forskrekkelse, rett og slett fordi jeg plutselig så at jeg hadde glemt det. Mille og jeg tulla nemlig i flyet, Snap´et og lagde ablegøyer, og da så jeg og ikke minst husket jeg at jeg hadde glemt ut hele greia. Det må nevnes at jeg for en tid tilbake tatoverte øyebrynene mine, men jeg fikk aldri behandlet de ferdig, så uten sminke er de nesten usynlige, helt fargeløse. Djiiisus, jeg er egentlig ikke særlig forfengelig av meg, men bryn må jeg ha, dermed basta! Så da måtte vi ut å shoppe sminke også, for jeg hadde selvsagt ikke pakka det med meg.
Jaja, dere, bryn eller ikke, jeg overlevde nå dagen uten, og det morsomme er jo at det har gitt oss mang en latterkrampe i hele kveld. Vi har sitti og kost oss i den nydelige italienske gågata vår et par timer nå, og Bjørn Erik har ikke kunnet latt være å smile lurt til meg i ett sett.
Tenk det dere, nå er vi her, endelig!
I tilfelle mobilen til Bjørn Erik ikke godkjente det ekstra amerikanske data-sim-kortet, hadde vi med oss den nyinnkjøpte billige mobilen vi anskaffa oss her i fjor. Av erfaring er det godt å ha ubegrensa mengde data å boltre seg med. Det trengs med tanke på hvor mye vi farter rundt og derfor trenger å lese oss opp på en del gode råd underveis.
Til Mille sin store forbauselse, ruslet vi inn i en liten gate med en gigantisk ballong lignende dings, kilt mellom husveggene. Vi snakker 15-20 meter i diameter, og snuppeline var selvsagt livredd for at den skulle sprekke.
Vi var helt nødt til å gå de få meterne ned til stranda for å kjenne på sjølufta.
Utsikten fra hotellet vårt, sååå koselig.
Ingen bryn!
Nei, nå skal jeg krype inn til han fine hunken min og forsøke å sove litt. Kjenner jeg han rett, blir det full guffe hele dagen i morgen, og en av mine største ønsker for denne turen, skjer i morgen, på kvelden.
Ønsker dere alle en finfin dag, klem Nina
#miami #vinterferie #famile #utpåeventyr
