For drøye 15 år siden ble man rana her, mens i dag valfarter folk hit uredde…

“Har du lyst til å være med å se på noe kult, Nina?”

Det er sjeldent jeg sier “nei” til påfunnene til Bjørn Erik. Han kan være nokså impulsiv som meg, når rastløsheten melder seg. Jeg stoler derimot alltid på at han leser seg godt opp på sprellene han vil vi skal utforske. Jeg dilter fort etter uten og nøle, og angere aldri på det.

For et par dager siden, ville Bjørn Erik ha meg med til bydelen Wynwood, Miami sitt kunstkvartal. Gatekunst, grafitteni fant sin grobunn her for over tyve år siden, da område var overbefolket av fattige innvandrere fra Puerto Rico. Den gangen ville ingen andre bo her, og boligprisene var overkommelige til 5 dollar kvadratmeteren. I dag er skyhøye og du må punge ut med hele 1000 dollar kvadratmeteren, så det er få som har råd til å kjøpe noe her. 

Hvor enn man går i Wynwood, dukker den ene fantastiske grafittiene opp etter den andre. De er derimot ikke “fredet”. Det er lov å ødelegge for hverandre og lage nye over de gamle når som helst, men det hender noe får være i fred hvis kunsteren er høyt respektert.

Det beste hadde nok vært å ha en guide på denne dagen her, da hadde vi helt sikkert fått med oss enda flere viktige “perler”, men det var så utrolig varmt, så vi orket rett og slett ikke å organisere noe. Det fikk bli så som så på egenhånd. Først slentra vi innom Wynwood Walls som består av utallige kunstverk, organiserte, så her blir ingen ødelagt med det første. Deretter dro vi videre i egen bil, og når Mille og jeg ønsket det, stoppet Bjørn Erik mens vi føyk ut og knipsa bilder til den store gullmedaljen. 

Veggmaleriene var virkelig et flott skue, imponerende til tusen, og var virkelig verdt turen. Området har virkelig klart å bevare den gamle sjelen sin, og det var rett og slett en kul plass å henge på de par timene vi taklet den intense varmen.

Spesielt postkassesystem.

Takket være avdøde Tony Goldmann (han med cowboyhatten), fikk området nytt liv. Eiendomsutvikleren kjøpte opp noen gamle lokaler, og fikk grafittikunstnere til å dekorere dem. Etterhvert kom det flere og flere grafittielskere til stedet, faktisk fra hele verden, og mange ble etterhvert hyret til å gjøre lovlige fasadejobber rundt omkring. 

Vi var selvsagt på plass ti minutter før åpningstid, og hadde derfor mer eller mindre hele plassen for oss selv. Derfor fikk jeg tatt utallig mange bilder bare av “oss” uten en haug av andre turister tilstede.  

Da var det på tide å komme seg videre og leite etter flere “skatter” på egenhånd.

“STOPP! Jeg må ta bilde av den søppeldunken der!”

Vi kunne helt sikkert ha holdt på hele dagen med å knipse alle disse veggmaleriene, men stranda lokket oss mer etterhvert.

 

Lag deg en fin dag, Nina

 

#gatekunst #grafitti #Wynwood #Miami

2 kommentarer
    1. Utrolig flott med sånn gatekunst ♥ Jeg kan ikke huske det området da jeg var i Miami i 1990. Heller ikke i 2008. Men kanskje jeg bare var litt dårlig opplyst, eller så var området kanskje ikke så trygt på den tiden. Men neste gang jeg skal til Miami (vet ikke når det blir), så er jeg veldig takknemlig for tipset. Da skal jeg nemlig dit, etter å ha sett alle disse flotte bildene 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg