I skrivende stund sitter jeg her bak mørke gardiner og hører på flokken min sove. Klokka er ennå ikke åtte, så de skal få sove litt til. 

Våre siste dager her i Miami går mot slutten, og det er selvsagt trist, men på den annen side som Mille sa :”Dette har vært den fineste ferien på lenge, for jeg har ikke vært syk”. Jøss, ja tenk det, sånn kan man også oppsummere ferieopplevelsen, og for å være helt ærlig jeg er helt enig, det er søren meg et stort pluss.

Ikke bare har Mille vært frisk som en fisk, jeg synes også han reiseguiden vår Bjørn Erik har overgått seg selv og vært utrolig dyktig som har klart å presse inn så mye kjekt på agendaen. Vi har farta hit og dit, uten å ha brukt alt for mange timer i bilen, og vi har alle gledet oss stort over alt han har funnet på. De siste dagene skal vi derimot prøve å sette tempoet litt ned. Planen er å bruke mange timer på stranda, rett og slett bare nyte stillheten, roen og hverandre.

Bjørn Erik er derimot klar i talen, vi er nødt å prøve ut de forskjellige strendene her. I går ville han ha oss bort på Haulover Beach, Miami, som skal være en av de aller beste, men det var i utgangspunktet ikke så enkelt. Først parkerte vi helt i enden av den, og når vi etterhvert nådde den, begynte Mille og grine på nesa av alle de nakne tissefantene hun plutselig hadde foran seg. Aha, vi var kommet til nudistdelen, noe Bjørn Erik og jeg egentlig digger, men selvsagt ikke når lille Mille-mor er med. Så da tok vi beina fatt, og begynte å bevege oss i motsatt retning, for å finne den delen uten nakne “tisse-menn”. Vi gikk og vi gikk, men det var og ble nakent så langt øyet kunne se. Ikke turde vi å spørre noen heller om dette var det eneste alternativet. Det er litt kleint å sette seg på huk ved siden av nakne folk når du selv er fullt påkledd, og spørre:”Er dette kun en nudiststrand?!”. Så helten Bjørn Erik tok beina fatt, han gikk tilbake og henta bilen, plukka oss opp, og så kjørte vi i motsatt ende. Vel fremme, ble vi først veldig letta over at det der kun var folk med klærne på, men plutselig la vi merke til at det var veldig mange hunder der, løse hunder. Ved å lese litt nøyere på skiltene rundt oss fant vi fort ut at dette var “hunde-delen” av stranda. Her fikk folk ha med seg hundene sine, to hunder per menneske. Dere vet alle at jeg elsker dyr, og særlig hunder, men å ha de rundt seg overalt, var egentlig ikke særlig behagelig. Lykken var derfor stor når vi hundre meter lenger borte endelig fant en del av stranda som var både tissefantfri og hundefri. Nå kunne vi endelig slå oss til ro, yes!

På denne herlige delen av stranda ble vi helt til solen gikk ned. Vi badet og koste oss i timesvis. Bjørn Erik og Mille måtte derimot brått avslutte den siste svømmeturen sin. For plutselig, ut av det blå, cirka 50 meter fra dem, oppstod det et megaplask. Jeg tuller ikke, en bred sprut på en ganger en og en halv meter oppstod fra intet, i helt stille hav, så da fikk de selvsagt streng ordre fra meg om å pelle seg opp på land så fort som mulig. Vi var ikke så mange igjen på stranda akkurat da, men både badevakt og alle de andre rundt oss reiste seg opp og begynte å skue i samme retning som meg. Ikke lenge etter var kystbåten og et helikopter på plass også, så da var det slutt på all bading for vår del. Jeg aner ikke hva det kan ha vært, men garantert noe stort noe man ikke har lyst til å ha øyekontakt med. Det har ikke vært haiangrep på denne stranden her siden 2017, men bare det  i seg selv at det har vært det, fikk oss i “ikke-bade-modus” med en gang.

I dag er planen å dra på en strand et par timers kjøring unna, så vi kan oppleve solnedgangen. Vi har derimot fått vite at det kommer et temperaturfall på hele ti grader i dag, så Bjørn Erik er litt usikker på om det er strandvær godt nok. Det skal altså kun bli 21 grader, og spør du meg, så er det mer enn godt nok. Men vi får se hva flokken min ønsker seg når de våkner 💕

Hugs and kisses, Nina

#hauloverbeach #strendermiami #miami #ferie #familie