Heihei igjen, kjære dere ☀️
Det er helt tydlig at trioen min liker å være på farta hele tiden. Så når værmeldingen meldte at det ville komme et temperaturfall på hele ti grader i går, var vi ikke seine om å legge om planene våre, å reise lenger sydover til varmen. Vi var nemlig alle enige om at vi ville slikke litt mer sol på stranda, men fryse ville vi så absolutt ikke.
Det tok ikke mange kjøreminuttene før temperaturen steg langsomt men sikkert, og jeg tror vi endte opp mot 26-27 grader når vi entret den populære stranda, Sombrero Beach. En helt nydelig sandstrand, kanskje den aller beste til nå, hvor vi igjen fikk med oss lit uventa action (mer om det seinere).
En halvtime før planlagt destinasjon ville derimot jeg stoppe hos Robbie´s of Islamorada for å mate de gigantiske Tarpon fiskene vi hadde hørt om. Lite visste jeg at opplevelsen ville bli en blanding av skrekkblanda fryd og redsel, herregud så latterlig hysterisk jeg kan bli til tider.
Daglig kommer det rundt hundre Tarpon fisker til dette stedet for å bli matet, og fyttikatta dere for noe skremmende beist. For å si det sånn, den dama her nektet faktisk å bade på stranda etterpå, for ikke søren om jeg skulle i samme farvann som disse gærninga der. Ikke at de er farlige for oss mennesker, men bare tanken på å være nær dem, fikk meg nesten til å kaste opp.
Ikke bare var jeg redd for å falle uti blant disse monsterne, jeg var også livredd for å bli bitt av alle de glupske pelikanene som stod rundt oss og tigde fisk. Jeg forstår selvsagt godt at de så sitt snitt til å få en del av kaka, men ikke pokker om de skulle få tak i hele hånda mi i samme slengen.
Jeg holdt meg derfor hele tiden langt fra folk med fiskebøtter, joda også flokken min, og jeg hadde enormt høye skulder der jeg nervøst snakket på innpust og utpust til meg selv om hvor sinnsykt stressende det her var. Dere som følger meg på Snap, fikk helt sikkert med seg hvor redd jeg var. Hvor hurpete jeg faktisk er i stemmen ovenfor Bjørn Erik, som MÅÅÅ se å passe på Mille i tilfelle hun blir redd og mister balansen. Herregud, for ei kjerring jeg er til tider. Jeg skal på liv og død få med meg alt, selv om jeg til tider innerst inne er livredd.
I etterkant, mens vi satt langt utenfor rekkevidde av monsterfisker og gærne pelikaner, måtte vi derimot le av situasjonen. Vi var nok ikke helt forberedt på alle disse glupske fuglene rundt oss på alle kanter, men når det er sagt så ville vi overhodet ikke vært foruten denne hendelsen. Moro til tusen, selv om undertegnende oppførte seg noe nevrotisk…
Bjørn Erik klarte å få fisken til å komme med hodet over vann så han fikk mata den samtidig som den omtrent tok hele hånda hans i samme slengen, men Mille var for redd, så der så pelikan sitt snitt til å flakse litt med fjøra så hun mista fisken rett i det glupske nebbet.
Disse Tarpon fiskene kan faktisk bli opptil 80 kg, og jeg tenker mange av de her lå på rundt 20-30…
Da skal jeg komme meg i dusjen og så smått begynne å vekke Bjørn Erik og Mille. Klokken er bare halv syv om morningen her borte, men det er den aller siste dagen her, og den skal selvsagt ikke kastes bort. Bjørn Erik har også en stor overraskelse til Mille-mor, som hun antagelig kommer til å felle noen tårer for, så jeg gleder meg noe enormt til å ta fatt på dagen, selv om det er det aller siste.
– Nina –
#feedigtarpon #tarponfish #florida #ferie #familieferie
