Blanke ark…

Velkommen deilige, travle lørdag.

Vi skulle vel egentlig ha vært på vei til stallen allerede, men nabojenta Kaja har endelig kommet hjem fra lang juleferie og stakk innom, og da har jeg ikke hjerte til å haste avgårde. Får bare håpe været holder seg sånn nogenlunde, for blir det som i går, så blir det ingen ridning.

Jeg måtte faktisk tvinge bilen til å holde seg på veien over brua her. Det blåste altså noe inn i hampen for jæ…! Godt ridehallen stenges da, for det smeller så i veggene der inne. Men vi koste oss et par timer med Vilja uansett. Stelte og dullet med henne, og fikk rydda masse. For det viste seg at det hadde vært dugnad i stallen i går, men det fikk vi dessverre ikke med oss. Så det minste vi kunne gjøre var å få skapet vårt i tipp topp shape.

I år som i fjor skal vi altså fortsette med å ha Vilja ti ganger i måneden. Annen hver helg og hver tirsdag. Mille synes det er så stas og ønsker seg nytt hesteutstyr for alle penga. Vel, nå har vi lagt både bursdag og jul bak oss, så noe mer nytt akkurat nå, trenger hun vel neppe. Så happy over å kunne ikle seg ny tøff lilla ridebukse i går, som hun fikk av onkel Heinz. Mille:”Du mamma? Hadde det ikke vært for pappa, så hadde du og onkel Heinz vært et kult par.” Meg:”Jøss, hvorfor kom du plutselig på det?!” Mille:”Han er så flink til å kjøpe gaver til meg, ridebukse til og med!”. Kremt, mamma som overhørte det hele på høyttalerannlegget i bilen (vi ringer alltid henne når vi skal i stallen) lo godt da, men da kan dere tro det var ei som ble fornærma…



Det er faktisk koselig å møkke også synes Mille-mor.


Mille:”Tar du bilde av den nye buksa mi og sender det til onkel Heinz?”


Plutselig kan snuppa finne på å være helt andre steder enn hos Vilja. Men jeg klager ikke, liker godt å hjelpe til med stellet.



Da forandrer vi litt på dagens opprinnelige plan, og lar jentene få leke litt før vi drar i stallen. I mellomtiden blir jeg med Bjørn Erik bort i leiligheten vår, og gjør unna siste finish der før den kan leies ut.

Ønsker dere alle en superduper helg, klem Nina

Hvem er Nina?

Nå kan dere tro jeg er langt inni drømmeland. Jeg har nemlig begynt å sette meg inn i julepresangen jeg fikk av min kjære Bjørn Erik. En Veho maskin som gjør gamle lysbilder og negativer om til digitale bilder. WOW, fyttikatta så moro!

For på loftet har jeg en stor bærepose stappfull av lysbilder. De fleste er nok fra 70 tallet, men jeg ser det er noen nyere også. Kvaliteten er så som så, men jeg klarer allikevel å hente de fram her og redigere lysstyrken litt på dem. Med litt fantasi ser man sånn nogenlunde hva det er.

Dette kommer jeg til å bruke mye tid på fremover. Dette er minner fra livet jeg ikke har sett på 35-40 år. Omtrent alt har gått i glemmeboka, men nå skal de opp og frem. Derfor må dere bære over med meg hvis det blir mye “good old times”. For jeg kommer selvfølgelig til å dele masse med dere her.

Disse årene er grunnlaget, fundamentet for den jeg har blitt i dag. Arbeiderklasse jenta, som vokste opp som enebarn. Først midt i byen på Torshov og deretter flyttet vi videre til Vestli, en av Oslo sine største bydeler. Jeg kjenner at tiden og folka jeg møtte underveis, har fått en stor plass i hjertet mitt.

En liten “sneak peek”…

Aner ikke hvor mange somre som har gått med på å seile, men det ble en del.

Årene i Vestli skolekorps står høyt oppe på “beste årene i mitt liv” lista.

Hest var best, også den gangen.

Det glade 80-tall. Min aller første bil. Mazda 323, gul men deretter ble den lilla så klart.

Tiden flyr nå man først setter seg ned og begynner å leite etter gamle skatter. 

Klem Nina

 

#veho ##lysbilder #gamledager #godeminner

Låvefeiring…

Da var vi altså i gang med et forhåpentligvis spennende 2015. Mille synes det var litt vanskelig å bytte ut egg og bacon med knekkebrød i dag, men det var nå planen og vi kan ikke sprekke allerede første dagen. Frukten er på bordet igjen og ismaskinen med vann går i hundreogti, jula er med andre ord over for denne gang. Men det skal bli litt godt med hverdag igjen. Jeg ser fram til å ta fatt på de daglige rutinene.

Men i går var det fest! Alltid kjekt å bli bedt med på sprell av familien til Asgeir som er gift med min kjære venninne Kirsten. Søsteren til Asgeir og mannen hennes har en gård på Revheim, 10 minutters kjøring fra oss. I går var vi en stor gjeng som samlet oss på låven der. Utrolig deilig å kunne ikle seg komfortabelt deilig varmt tøy, og kun tenke på å ta med seg godt humør. Vel, i tillegg hadde alle med seg en matrett hver, og det bugnet av herligheter på bordene.

Som vanlig var vår lille Mille helt irrrasjonell når det kommer til nyttår og raketter. Allerede fra morningen av var hørselsvernet på, ja til og med her inne i huset. Ikke tale om at vi klarte å snakke henne til fornuft. Vel, det har vi vel egentlig gitt opp for lengst. Men så lenge hun klarer å beholde humøret oppe, selv uten å høre noe, er vi alle fornøyde. Så når alle de andre valgte å gå ut klokken tolv å se på alle rakettene, så var vår lille trio sammen inne. Fikk tak i gutta våre på mobilen, en i Tallin og en på fest, og fikk roen i oss når vi hørte hvor kjekt de begge hadde det med sine kjære. Godt å vite at de begge hadde det bra ♥

Klokka ble vel nærmere tre i natt før vi fant senga. Sovnet med en livredd Pippi-luska under dyna mi. Hun hadde det ikke særlig kjekt i går. Litt moromt å smugle henne med på festen, under ponchoen i en veske. Var gøy å se fjeset på noen av gjesten når vi gikk og jeg viste dem hva jeg hadde gjemt unna alle de timene. Hun lå musestille, livredd i timesvis, men følte seg nogenlunde trygg i mørket der.
























Nå skal jeg lage litt tomasuppe og se om det kan friste hun der oppe som jeg hører skyper med alle og en hver. 

Håper dere hadde en fin feiring i går og er klare til å ta fatt på det nye året. Blanke ark…

Klem Nina