Hvem er Nina?

Nå kan dere tro jeg er langt inni drømmeland. Nå har jeg nemlig begynt å sette meg inn i julepresangen jeg fikk av min kjære Bjørn Erik. En Veho maskin som gjør gamle lysbilder og negativer om til digitale bilder. WOW, fyttikatta så moro! For på loftet har jeg en stor bærepose full av lysbilder. De fleste er nok fra 70 tallet, men ser det er noen nyere også. Kvaliteten er så som så, men jeg klarer allikevel å hente de fram her og redigere lystyrken litt på dem. Med litt fantasi ser man sånn nogenlunde hva det er.

Dette kommer jeg til å bruke mye tid på. Dette er minner fra livet mitt som jeg ikke har sett på 30-35 år. Omtrent alt har gått i glemmeboka, men nå skal de opp og frem. Derfor må dere bære over med meg hvis det blir litt “too much good old times”. For selvfølgelig kommer jeg til å dele masse med dere her.

Det er nå de åra der som er grunnlaget, fundamentet for den jeg har blitt i dag. Arbeiderklasse jenta, som vokste opp som enebarn. Først midt i byen for deretter å flytte til Vestli, en av Oslo sine største bydeler. Kjenner at tiden og folka jeg møtte underveis der, har fått en stor plass i hjertet mitt.

En liten “sneak peek”…

Aner ikke hvor mange somre som har gått med på å seile….

Årene i Vestli skolekorps står høyt oppe på “beste årene i mitt liv” lista…

Hest er best…det har dere nok fått med dere for lengst…

Det glade 80-tall. Min aller første bil. Mazda 323, gul men deretter ble den lilla så klart…

Tiden flyr nå man først setter seg ned og begynner å leite etter gamle skatter. Nå ser jeg at været har lysna der ute, så da tror jeg vi setter nesa mot stallen.

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag og ikke minst god helg!

Klem Nina 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg