Kidnapp et barn og grip sjansen!

Spektakulært!

Jeg har ikke ord for hva jeg følte etter forestillingen i går, den var overveldende! For å si det sånn, både Mille og jeg ropte BRAVO i kor i det dirigenten avsluttet aller siste strofe, og DET har aldri skjedd før. Tårene trillet, av glede så klart, dette var magisk!

Vi var i Sandnes Kulturhus og så Disney sin aller første musikal i Norge “Skjønnheten og Udyret”. Vi hadde perfekte plasser midt på tredje rad, og ble sugd inn i forestillingen fra første stund. Jeg er litt i overkant glad i “korps/orkester”, og storkoste meg derfor med utsikt til et par av de som satt under scenen og tryllet fram de herligste toner. Elsket det!

Dette er altså forestillingen man ikke bør gå glipp av. I hele 2,5 time blir man trollbundet av alle de fantastiske artistene på scenen, og ikke minst kulissene og kostymene. Du får oppleve noen av de beste sangerne og skuespillerne Norge har å by på, mener nå jeg. I hvert fall når det kommer til slik en setting. Stavangerjenta Inger Lise Hope som spiller “Belle”, sang altså så vakkert at jeg fikk rusk i øyet flere ganger. Hun passet perfekt til rollen. Nå har vel kanskje ikke Rein Alexander en typisk “Gaston” kropp, men pytt, pytt, det glemmer man fort når han begynner å synge, for en mann! Espen Hana, var glimrende. Passet perfekt til rollen som “Maurice” pappaen til “Belle”. Han var altså så herlig. En varm og god gamling, en type bestefar man har lyst til å stappe i lomma og ta med seg hjem.

Hans Marius Hoff Mittet gjør seg utmerket som “Udyret”. Det er litt av en bragd han utfører. Fatter ikke hvordan han klarer å prestere så godt inni den gedigne maska. Fikk høre at den er støpt til han i statene, sånn at munnen beveger seg perfekt. Så flott og majestetisk!

Dette bør dere altså ikke gå glipp av. Om dere ikke selv har barn, så lån et for anledningen, grip sjansen. Vil nok anbefale at barnet i hvert fall har fylt 5 år, kanskje litt eldre, for det er til tider skummelt. Mille er Mille, og på slutten stortutet hun. Først var hun redd, og deretter kom tåreflommen med masse lyd, hulking. Stakkars lille jenta mi, hun var omtrent utrøstelig, selv om hun visste at det ville ende godt til slutt. Lot henne agere, men var sjeleglad når smilet hennes var tilbake ♥

Vi avsluttet som sagt med å hylle artistene med trampeklapp som ingen ende ville ta. For et eventyr! 








Snuppa har fortsatt snop igjen fra jula…





Ønsker dere alle en eventyrlig kveld! Klem Nina

4 kommentarer
    1. Jorun Rødland: Regner med at de skal videre til neste by etterhvert, så mulighetene kan være flere. Er så glad for at Mille deler denne interessen, snart står kanskje London for tur?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg