Det er snart natta og leggetid, men jeg må bare kort innom og fortelle dere om kveldens begivenhet. Som de fleste sikkert har fått med seg, så pleier Bjørn Erik å surne når jeg kjøper juletre. Så i år hadde Mille ordnet seg fri i stallen, så hun og jeg kunne juleshoppe tre helt på egenhånd. Stakkars Bjørn Erik, han forstod ingenting når vi var på vei ut dørene her, for selvsagt skulle han også være med. Hmmm, jeg ble selvsagt noe skeptisk, men lot han selvsagt få være med.

Juletrevalg er viktig for meg. Det må være norskt, for jeg mener vi bør støtte norsk næring,  og se pæreforma ut med mange tette grener. Et tre som Snipp og Snapp hadde villet flytte rett inn i. Det gjør meg ingenting å måtte reise fra det ene stedet til det andre å sjekke ut en ti-tyve-tredve-talls trær, men jeg ender uansett alltid opp på Mariero. Der har de nemlig alltid nydelig edelgran, Disney-tre, fra Fister, altså like i nærheten.

Karen som selger juletrærne kjenner meg igjen, kanskje ikke så rart for det har jo hendt at vi har hatt trøbbel med å få med oss de alt for store trærne hjem. Han vet akkurat hva jeg er ute etter, og i år hadde han flere nydelige å velge mellom. Hold dere i fast, det tok meg kun fem minutter å velge det rette. Bjørn Erik holdt på å svime av. Han trodde ikke sine egne øyne, så dere kan tro han var lett på tå der han hjalp til med å få nettingen på treet. Det var så vidt det gikk, men etter mye dytting og draing, var treet mitt, og jeg var altså så glad over å ha klart å haie dette i land uten at Bjørn Erik og jeg slang med leppa til hverandre en eneste gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For dere som har fulgt hele seansen på Instagram storyen min i kveld (nthorsen), så gikk det selvsagt ikke helt smertefritt å få treet i hus. Juletrefoten var igjen for liten, akkurat som i fjor, så da måtte han far frem med motorsaga…inne i stua. Det er da jeg sakte men sikkert trekker meg tilbake, og lar han far styre på helt alene. Jeg vet han blir oppgitt over at det ikke for en gangs skyld går an å finne et normalt lite tre som smyger seg fint ned i en helt vanlig juletrefot. Jaja, det ble altså litt sprell her i stua allikevel, ikke bare med juletrefoten, men med toget som skulle på plass både i treet og under treet. Men det dere, får vi ta i morra, nå er det natta. Nattinatt, sov godt og drøm søtt 🌟

Bjørn Erik har forresten ansvar for all julepynten ute. Jeg har selvsagt noen ønsker, blant annet at han ikke blander varmt og kaldt lys, og denne gangen har han klart seg bra synes jeg. 

Hele huset har fått laser på seg.

Snøfnuggene på siden, beveger på seg.

#julen #juletre #julepynt #laserpynt

God kveld, kjære dere 🌟

Denne julelandsbyen har vært med noen runder på bloggen før, og er et sikkert tegn på at nå nærmer det seg den store dagen. Neida dere, slapp helt av, det er mange dager igjen, noe jeg også til en forandring er veldig glad for.

Jeg elsker tradisjonen å lage i stand denne koselige julebyen. Begynte for tredve år siden, og er like spent hvert år på hvordan den blir. For dere som har sett den før, så ser den kanskje helt lik ut, men det har faktisk kommet til noen nye detaljer i år også.

Dere kan tro jeg ble glad da jeg plutselig fant en gammel Dunhill sigarett eske oppe på loftet nylig. For oppi den fant jeg seks hjemmelaga nissekoner, som jeg innbiller meg er et kor. Vi har for lengst arvet ganske lik julepynt som den avdøde mormoren til Bjørn Erik har laget, så jeg regner med at disse konene er fra henne de også.

Siden Bjørn Erik har travle dager både på jobben og i kveldene fremover, tok jeg på meg ansvaret å pynte pepperkakehuset i år. Det er egentlig hans oppgave, og jeg tror aldri jeg har opplevd det som en smertefri hendelse. For hver bidige gang går det ei kule varmt når han brenner seg på sukkeret. Jeg tok derimot å smeltet Smørbukk karameller, og limte huset i sammen med det. Anbefales på det sterkeste, mye enklere enn glovarmt sukker. Jeg brukte en halv pose karameller til et hus, og hadde ennå noe “lim” igjen når jeg var ferdig.

Sakte men sikkert blir det altså jul her hjemme også etterhvert, men det er fortsatt mye igjen, og godt er det i denne koselige førjulstiden 🌟

Stallen trengte en liten oppgradering i år, og har dermed fått lys.

#jul #julelandsby #julepynt #hjemmelaga #godeminner #tradisjon

God søndags ettermiddag, kjære dere!

Jeg tenker det er mange som sitter med tynnslitte nerver og uggen mage akkurat nå. For cupfinalen er jo i gang, dessverre uten vårt kjære Enga, men det er allikevel umulig for oss som tross alt bor i Stavanger å ikke engasjere seg. For i tillegg til å ha en haug av venner og bekjente i Stavanger som antagelig i dag har blitt neglebitere, så kjenner vi mange i Haugesund også. Det er litt vanskelig å velge siden, men Mille og Bjørn Erik var soleklare i sin tale. Haugesund er favoritten, for Christian Grindheim, som har lagt bak seg ekstremt mange gode i kamper for Vålerenga, avslutter nå karrieren sin i Haugesund.  Selv håper jeg på masse god trøkk og at beste lag vinner.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei hjem fra Oslo og alle de ivrige fotballfolka. Dennis har nemlig  besøk av halve Stavanger denne helgen her, pga fotbalkampen, mens kjære fine mamma-Kristin feirer det årlige julebordet med alle venninnene sine. Til min store glede trengte de barnevakt, og som dere vet, denne farmora her sier alltid et ruvende “ja” til det.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kjenner derimot på hele sjela mi nå, at dette besøket ble alt for kort. Det å måtte dra fra den lille blidfisen vår Falk etter kun et døgn, var rett og slett forferdelig. Alle barnebarn forgudes og elskes selvsagt ihjel av besteforeldrene sine, men helt ærlig dere, jeg trodde ikke det skulle bli så sterkt. Jeg er altså så oppetter øra forelska i den lille pjokken, jeg får ikke nok, og i hvert fall ikke etter de få timene vi har hatt i sammen nå. Jeg var forresten litt redd for at han ikke skulle kjenne meg igjen, men jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Det har helt klart hjulpet å Facetime med han et par ganger om dagen, for smilet jeg fikk når jeg ankom var ikke til å ta feil av. Han kjenner meg igjen, han liker meg, og det er så innmari fint.

Vi storkoste oss så til de grader i går, og heldige meg fikk impulsivt besøk av ei venninne av meg også som kom med nybakte kaker. Så da satt det ikke bare en gal kjerring på gulvet med go´klompen og ga han all verdens oppmerksomhet, nei da var vi plutselig to om herligheten, og tiden fløy avgårde. Plutselig var vi en time over både grøt- og leggetid, men jeg håper det er innafor en gang i blant når vi har det så fint. Det var i alle fall en meget fornøyd Falke-mann som sovnet på brystet mitt i går under siste melkeflaska, og siden jeg visste jeg skulle hjem igjen allerede i dag, valgte jeg å fortsette å sitte i stolen på soverommet hans en stund etterpå, bare for å nyte øyeblikket. For å si det sånn, nå er kjærlighetsbegeret fylt opp igjen, og det var jammen meg deilig ❤️

#barnebarn #barnevakt #stoltfarmor #takknemlig #kjærlighet

God helg, kjære dere!

Nå har Mille reist til Hege for å bli der over helgen for aller siste gang i år, og Bjørn Erik og jeg på vei ut dørene her for å dra på vors. Jeg har friskt i minne sist gang jeg var ute på sprell, Gabrielle konserten, så det byr meg egentlig litt i mot å hive inn på så alt for mye jodlevann i kveld, men vi skal derimot ut med Moi-gjengen, så da sier det seg selv at det blir ganske så hæla i taket. 

Vi skal på “Banged-up Burlesque Christmas Show” på Gnu bar, og vi er hele 10 stykker som skal avgårde. Planen er å ha på seg den nye glitrende toppen, den litt “harry” greia vet dere, les gjerne her, men siden den er så trang, har jeg hivd på meg en onepiece og begynner moro i den. Hysj, hysj, den er helt ny, Bjørn Erik vet det ikke ennå...

#onepiece #onesie

Av en eller annen merkelig grunn, så har jeg det med å plumpe borti bra folk. Interessante og dyktige mennesker krysser min vei, og da dere, er det gøy å gjøre litt ekstra stas på dem, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag.

Jeg hadde gruet meg en evighet til å ta fatt på “få tak i brukt sprangsal” til Mille og hennes islandshest Sol. Det å kjøpe ny, kom ikke på tale, for de koster en formue, og i tillegg har jeg hørt at brukte saler ofte er å foretrekke, da de ofte er bedre når de er ridd inn og fått noen år med pleie. Jeg hadde et budsjett, den skulle ikke koste mer en 5000,- men hvor kulle jeg begynne å lete, og hva var det jeg egentlig lette etter?

Vel, jeg ble altså så matt av hele dette prosjektet, alt som måtte taes hensyn til, så jeg ba lik så godt om hjelp. Spurte om flinke Maren, fôrverten vår, kunne finne en til meg. Hun nølte ikke et sekund, og klarte altså å finne en brukt “Kentaur” sal på Finn.no, og tenk til langt under budsjett. Hun prøvde den på Sol, uten at Mille fikk nyss om det, og den satt perfekt, YES!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var rett og slett for godt til å være sant, men sånn går det når man overlater til de riktige menneskene å ta hånd om ting man selv ikke har peiling på. Det eneste jeg trengte å gjøre var å pusse den til den skinte, samt å forsøke å få noen til å tette et lite hull på den. Salen hadde nemlig et 1 x 1 cm hull, på et sted hvor det strategisk sett slites mye. Ved å ikke foreta seg noe, var jeg redd hullet ville bli større, men hvem kunne hjelpe meg med det?

Først ringte jeg alle skomakere i Stavanger og Sandnes, men “nei” det å fikse på en sal ble alt for komplisert, det hadde de ikke riktig utstyr til. Jeg holdt på å gi opp, men etter mye frem og tilbake, fikk jeg et tips om at det fantes en salmaker på Nærbø. Jøss, var det mulig å være så heldig? Joda, “Sveinsvoll Salmakeri” fikset gjerne hullet i salen, det var bare å komme med den.

Dere kan tro jeg ble paff da det var ei ung dame som åpnet opp døra for meg og tok i mot salen. Jeg så for meg en bestefar lignende kar i dette yrket, med furer i nevene og som gjerne litt krokrygget. Ja, kall meg gjerne fordomsfull, men jeg ble altså så overrasket. Desto viktigere er det derfor å få lov å rope et rungende hurra for dette dyktige kvinnemennesket. Hele huset, (jaja dere kjenner jo meg, jeg spurte selvsagt om få komme inn å titte) bar preg av at det bodde en fagarbeider her. Det var saler overalt, i stykker revne dekken, og alt annet mulig hesteutstyr til reparasjon, og jeg synes altså det er så kult.  Tror sjokket over at det var ei ung dame som hadde dette yrket var så stort, og det gjorde noe med hele settingen, det ble plutselig enda mer kjekt for meg å be om hjelp. 

Så i stedet for å alltid kjøpe nytt utstyr dere, husk at mye faktisk kan repareres. Det er verdt et forsøk å sende bilde av hva som har gått i stykker, og spørre om det kan fikses. Dette innlegget er på ingen måte et sponset reklame, jeg betalte gladelig arbeidet Veronica gjorde, og når det er sagt, gjett hva det kostet? 150 kroner! Jeg er målløs, og det er ikke ofte…   

#salmaker #fiksesal #salhest #hesterbest

De fleste hester vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve å få kolikk, men vi har vært heldige lenge og unngått det, vel helt til nå. I det siste har islandshesten til Mille, Sol, hatt det to ganger, og det er vel noe av det skumleste vi har opplevd.

Når slikt skjer, er jeg sjeleglad for at vi holder til i en stall hvor hestene har mye tilsyn. Ved hver minste lille bekymring blir vi tilkalt, og kan derfor være raskt til stede. Begge gangene har Bjørn Erik ilt til, og begge gangene har han fått “Sola” vår på beina igjen. Han går og går med henne, og får i henne masse vann med sukkermelasse i, noe hun forøvrig elsker, og etter en drøy time er hun seg selv igjen. Systemet begynner å virke, og magenonde slipper tak.

Dere har sikkert skjønt for lengst at Sol er Mille sin aller viktigste brikke i livet, det må på ingen måte skje henne noe, så det hadde vært fint om hun var ferdig med det skumle der på en stund nå 💕

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

#islandshest #kolikk #kjæledyr #hesterbest

God første advent, dere 🌟

Som regel pleier jeg å være godt i gang med det meste til denne dagen, men niks triks, ikke denne gangen. Jeg har hverken vaska eller funnet frem julepynten, men kjenner allikevel ikke på at stressbarometeret slår ut. Hmmm, veldig rart til meg å være, men jeg tror jeg har innfinni meg med at ting tar tid.

Så i dag dere, har vi brukt søndagen på å gjøre det koselig her hjemme. Huset var forresten vaska, vi måtte jo det etter bursdagen til Mille, så i dag var det vinduene sin tur. Jeg sa egentlig ingenting til Bjørn Erik om dette, men han kjenner meg alt for godt nå. Han vet at julestjernene ikke kommer opp før vinduene skinner. Som mor så datter, dette har jeg tatt med meg hjemmefra. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Så når jeg hengte opp julekalenderpakkene til Mille, som forresten var ventet hjem en time seinere, hun har som sagt vært barneleder i kirken i natt, gikk hunken i gang på vinduene. Snill som natta er lang som vanlig, selv om jeg i etterkant har sett at han har klagd litt. Han har lagt ut video og greier, sutra, men som dere vet, sånt biter ikke på meg. Det preller av som vann på gåsa, for alle må bidra.

Julestjernene er endelig på plass, julekalendere til alle mann likeså, og en av adventsstakene er også funnet frem. Det gjenstår selvsagt en hel del, men i år er planen å ta litt hver dag. Ikke mase og kave, bare kose oss, og det håper jeg også dere finner tid til 🌟 

Åhhh, så kjedelig!

Det ventet hunken overraskelse når han kom inn etterpå etter dagens vaskeøkt.

Takk snille Monica, som tenkte på meg når hun så denne. Den skal nytes hver bidige dag fremover nå.

Snart kommer mellomstemann på middag, og selvsagt står det klar kalender til han også. Dennis får også, men den må han selv hente på Gulating på Grünerløkka når han kommer hjem fra Spania i morgen.

Joda, minsten på 14 år ser fortsatt NrK sin julekalender, vel det gjør vi vel alle, sant?

#advent #julekalender #snøfall #snartjul #alletilpumpene