Av en eller annen merkelig grunn, så har jeg det med å plumpe borti bra folk. Interessante og dyktige mennesker krysser min vei, og da dere, er det gøy å gjøre litt ekstra stas på dem, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag.
Jeg hadde gruet meg en evighet til å ta fatt på “få tak i brukt sprangsal” til Mille og hennes islandshest Sol. Det å kjøpe ny, kom ikke på tale, for de koster en formue, og i tillegg har jeg hørt at brukte saler ofte er å foretrekke, da de ofte er bedre når de er ridd inn og fått noen år med pleie. Jeg hadde et budsjett, den skulle ikke koste mer en 5000,- men hvor kulle jeg begynne å lete, og hva var det jeg egentlig lette etter?
Vel, jeg ble altså så matt av hele dette prosjektet, alt som måtte taes hensyn til, så jeg ba lik så godt om hjelp. Spurte om flinke Maren, fôrverten vår, kunne finne en til meg. Hun nølte ikke et sekund, og klarte altså å finne en brukt “Kentaur” sal på Finn.no, og tenk til langt under budsjett. Hun prøvde den på Sol, uten at Mille fikk nyss om det, og den satt perfekt, YES!
Det var rett og slett for godt til å være sant, men sånn går det når man overlater til de riktige menneskene å ta hånd om ting man selv ikke har peiling på. Det eneste jeg trengte å gjøre var å pusse den til den skinte, samt å forsøke å få noen til å tette et lite hull på den. Salen hadde nemlig et 1 x 1 cm hull, på et sted hvor det strategisk sett slites mye. Ved å ikke foreta seg noe, var jeg redd hullet ville bli større, men hvem kunne hjelpe meg med det?
Først ringte jeg alle skomakere i Stavanger og Sandnes, men “nei” det å fikse på en sal ble alt for komplisert, det hadde de ikke riktig utstyr til. Jeg holdt på å gi opp, men etter mye frem og tilbake, fikk jeg et tips om at det fantes en salmaker på Nærbø. Jøss, var det mulig å være så heldig? Joda, “Sveinsvoll Salmakeri” fikset gjerne hullet i salen, det var bare å komme med den.
Dere kan tro jeg ble paff da det var ei ung dame som åpnet opp døra for meg og tok i mot salen. Jeg så for meg en bestefar lignende kar i dette yrket, med furer i nevene og som gjerne litt krokrygget. Ja, kall meg gjerne fordomsfull, men jeg ble altså så overrasket. Desto viktigere er det derfor å få lov å rope et rungende hurra for dette dyktige kvinnemennesket. Hele huset, (jaja dere kjenner jo meg, jeg spurte selvsagt om få komme inn å titte) bar preg av at det bodde en fagarbeider her. Det var saler overalt, i stykker revne dekken, og alt annet mulig hesteutstyr til reparasjon, og jeg synes altså det er så kult. Tror sjokket over at det var ei ung dame som hadde dette yrket var så stort, og det gjorde noe med hele settingen, det ble plutselig enda mer kjekt for meg å be om hjelp.
Så i stedet for å alltid kjøpe nytt utstyr dere, husk at mye faktisk kan repareres. Det er verdt et forsøk å sende bilde av hva som har gått i stykker, og spørre om det kan fikses. Dette innlegget er på ingen måte et sponset reklame, jeg betalte gladelig arbeidet Veronica gjorde, og når det er sagt, gjett hva det kostet? 150 kroner! Jeg er målløs, og det er ikke ofte…
#salmaker #fiksesal #salhest #hesterbest