Da er jeg på plass på “kontoret” mitt igjen. Det eneste stedet med internett mulighet. Mille bader selvfølgelig, mens vi andre har litt egentid.
I dag var stranda stappfull. Athenerne elsker som sagt denne øya av en perle, så i dag var det ikke solsenger å oppdrive. Særlig ikke for familien Thorsen som kom slentrende etter klokka tolv. Gikk derfor til stamkaféen vår, spiste frokost og fikk etterhvert haia til oss et par senger mens vi satt der .
Det tok ikke lange tiden før papsen lagde underholdning for hele stranda. Han har nemlig alltid hatt lyst til å prøve sånn Fly Board. Vel, alltid og alltid fru Blom, nå er vel dette ganske så nytt. Jeg har i alle fall aldri sett dette i virkeligheten før. Kjekkassen kom seg opp på første forsøk, og “fløy” altså over vannet. Litt ustø i begynnelsen, men fikk skikkelig dreisen på det etterhvert. Noe av det råeste han visstnok har gjort ever!
Pippi:”Hva er det den gale familien min driver med nå da?! Får virkelig ikke håpe jeg må være med på dette også…”
<a href="http://instagram.com/p/
Jaja, nå lurer far på om han kanskje klarer å lokke meg med ut på en bytur i kveld. Det er jo lørdag, og da er det litt liv her. Føler egentlig ikke kallet, men tar det som det kommer.
Vel, det begynner å bli lunchtider nå, men hele hurven sover fortsatt. Pippi og jeg har selvfølgelig trasket litt i nabolaget, men det er fortsatt helt stille fra de i andre i etasjen over. La de sove, tenker nå jeg. Om vi er på stranda klokka ni eller tolv spiller ingen rolle. Det blir langt over midnatt før vi går og legger oss, døgnet blir snudd rundt, så da trenger vi ikke å stresse om morningen. Ferie er ferie, for både store og små.
Tenkte uansett å vise dere “kontoret” mitt. Her nyter jeg altså de aller første timene på dagen. I skyggen med skue over bassenget. Snikksnakker litt med hotelleieren mens han renser bassenget, akkopagnert av sangen fra gresshoppene. Livet smiler ♥
Nå ser jeg han far har hentet badehåndklene fra verandaen, så da regner jeg med at strandsekken er klar. Håper dere alle får en fin lørdag og at sola fra Hellas skinner hele veien hjem til moderlandet.
Ja, da var det nok med strand for i dag. Ikke det at jeg ikke hadde klart å være der til sola går ned, men ungene foretrekker et par timer i bassenget før kveldstid.
I dag har vi vært og sjekket ut forholdene her, og mye har skjedd siden sist vi var her for ni år siden. Nesten halvparten av alle restaurantene og butikkene er lagt ned. Finanskrisa gjør seg synlig på hvert eneste gatehjørnet. Utrolig trist, og nok en gang føler jeg meg priviligert som bor i Norge. Vår kjære Stella med sin flotte familierestaurant er borte, og det er ikke vanskelig å gjette seg til hva som har skjedd med det nye huset hun bygde. Det kommer kjente hit fra Norge om noen få dager, og jeg regner med at de kan oppdatere oss mer om hva som har skjedd med våre gamle kjære venner.
Selv om hele den lille landsbyen bærer preg av trangere tider, er det fortsatt litt liv her. Dette er paradiset til Athernerne. De kommer i hopetall i helgene, så i morgen blir det fest. Det er lite turisme her utenom grekerne, og det er vel akkurat det vi elsker med dette stedet. Det er forresten så utrolig koselig å gå rundt om på det lille hotelleområde vårt med kameraet og knipse vilt. Sjarmerende ♥
Nei, da får jeg vel legge vekk Macén og hente frem boka mi. Rekker nok en time til med lesing før sola går ned.
Ja, da har jeg gått første morgentur med lille Pippi-luska, og det er akkurat dette jeg har lengtet etter og ventet så lenge på!
Tror ungene sover, aner egentlig ikke, for de bor i etasjen rett over oss. Akkurat nå sitter jeg i en myk limegrønn sofa ved bassengkanten mens hele hotellet sover. Det eneste jeg hører er gresshoppene. Tanken på at dette blir min morgenstund i 14 dager fremover er bare helt magisk ♥
Men jeg kan jo begynne og fortelle dere om morgendagen, for den var vel helt annen en magisk! Stod opp halv fire på natta, gikk tur med Pippi for så å reise til flyplassen og være der halv fem. Det gikk forsovet ganske ok, for Mille-mor stod i klærne før det var gått 2 minutter, med verdens største smil om munnen og det smitter alltid over på oss andre. Tror nok hun er den største eventyreren av oss alle. Bare det å sjekke inn baggasjen er moro, alt er spennende!
Første fly tok oss til Kastrup og 1,5 time senere gikk flyet til Athen. Gutta sov seg gjennom hele turen, mens vi tuppene løste Suduko, spilte Candy Crush og ikke minst skravla. Deretter tok vi bussen en times tid inn til selve Athen, og det er da reisens verste etappe begynner. For skal man videre ut til alle de greske øy-perlene, ja da må man innom helvetes Pireus havn. Det er fjerde gangen min nå, og jeg kan ikke fordra det! Møkkete, støvete og ikke minst noe av det styggeste jeg har sett. Ikke en gang Pippi ville tisse på den lille gressplenen der! Kanskje ikke så rart når den er full av halvdøde løshunder og sovende sigøynere, makan til skumlere plass skal du leite lenge etter!
Men, men han far gjør det beste ut av alt, og jeg tier stilt og smiler pent. For ungene skal selvfølgelig ikke få adoptere den ekle følelsen jeg alltid får her. Men de så nok at jeg ble litt fælen når den ene tiggeren etter den andre kom med ungen på slep samt masete useriøse selgere som prøvde å prakke på oss all mulig dritt. Dere kan tro jeg ble happy når fergen vår “Alexandros” endelig kom og hentet oss. Der og da begynte ferien!
Turen med ferge fra Athen til Egina er bare helt fortryllende. Den tar ca 1,5 time og jeg nyter hvert minutt. Gjengen vår var omtrent helt alene på taket, og vi storkoste oss. Vel, ikke alle, for Pelle-mann sovna…igjen. Han har en finurlig måte å bare putte seg selv i dvale når han ikke har lyst til å delta, så jeg regner det blir mye “dvale” på den gutten fremover.
Vakre, vakre Egina! Endelig er vi altså her! Eller Agia Marina som det heter der vi bor. Det tok vel Mille og Bjørn Erik to minutter å skifte til badetøy og hoppe ut i bassenget. Her kommer nok familien Thorsen til å tilbringe alle ettermiddagene fremover…
Vi foretrekker å ta buss inn til Pireus, rett og slett fordi vi har så mye baggasje med oss, at bilene her sliter med å få alt med. I tillegg kjører de som noen tullinger, og jeg orker rett og slett ikke å sitte med hjertet i halsen i 1,5 time…
Det går hurtigbåt til øya vår også, men da må man ta taxi fra den ene siden til den andre fordi den ikke går direkte til Aegina Marina. Vi foretrekker heller å sitte på taket og nyte utsikten.
Farvel stygge uhyggelige Pireus…
Et ganske utrolig syn! Lastebåtene står i kø for å bli klargjort til havna.
Nå skal jeg gå opp til trollungene mine og se om det er noe liv. For nå blir det stranda!
