God morgen, fininger!

Da har vi for lengst landet i San Fransisco, og herved våknet opp til vår aller første dag “over here”. Vi ligger åtte timer etter dere, så vi er tidlig på´n.

Flyturen fra Zurich til San Fransisco på 12 timer er nok den lengste jeg noensinne har opplevd, men uten tvil den desidert enkleste og morsomste. Hadde dere vært flue på veggen og sett hvordan Bjørn Erik og jeg oppførte oss den første timen, når vi installerte oss på plassene våre for aller første gang på Business Class, så hadde dere dæva av latter. Alle de andre passasjerene tok det helt med ro, mens vi testa ut alt nytt og spennende, som to små unger i en godtebutikk for aller første gang. Setene ble kjørt opp og ned, massasjen i ryggen ble testa ut, toalettmappa vi fikk utlevert ble endevendt og vi takket så klart ja til alt som kom vår vei. Jeg synes jo champagne uansett type er nokså knusktørt og helt for jæ… å drikke, tunga setter seg jo fast i ganen, men ned skulle det, okke som. For ikke pokker om jeg skulle gå glipp av noe.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For aller første gang fikk jeg sove i et fly. Det gjør jeg aldri, men når en har muligheten til å legge seg helt ned så man får strekt seg skikkelig ut, falt jeg i koma. Tenk det dere, sov i over seks timer, så det var neimen ikke rart jeg var blid som ei lerke når vi kom fram. Dette var en helt unik opplevelse, så jeg formelig svevde gjennom passkontrollen og på veien mot leiebilen. Kanskje det var synlig for alle og enhver, for mannen i luka ga oss gladelig oppgradert bil. Vi fikk den jeg egentlig hadde lyst på, men som vi ikke tok oss råd til, så turen kunne vel egentlig ikke startet bedre.

Vel fremme på hotellet tre kvarter seinere, møtte vi på en bekymra eier som trodde vi var trøtte og slitne, men neida, etter å ha omtrent snudd i døra etter en rask dusj, gikk vi strake veien til pubén over gata her og havna midt i en quiz. Siden vi bor i Castro, var de fleste spørsmålene nokså “skeive”, så endelig fikk jeg brukt for min “gode” kunnskap om det jeg har lært av alle episodene med “RuPaul´s Drag Race”.

Etter flere glass med mimosa og en snart tur innom en annen pub også, ramla vi i seng før klokka var tolv. Jeg sovna faktisk før jeg traff hodeputa, og våkna i nokså god form til en ny og spennende dag. Bjørn Erik hungrer etter en skikkelig amerikansk “Diner”, så det er vel bare å komme seg i klærne å begynne å fungere. Det er nokså mørkt og grått ute ennå, og værmeldingen sier vi må pakke med oss paraplyen. Det er skyet og 14 grader akkurat nå, men skal seinere  bli hele 17, juhuuu!
 

See you later alligator!

Kisses and hugs fra Nina ballerina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#ferie #reise 

Halleluja, nå er dagen her!

Tenk det dere, nå stikker vi. Kun Bjørn Erik og jeg, for aller første gang til statene aleine uten kidsa. Fjorten spennende dager står for tur, med en agenda spekkfull av sprelske planer allerede, og jeg gleder meg som en liten unge.

Første etappe er unnagjort, fra Sola i Stavanger til Gardemoen i Oslo. En noe uvant reisemåte, for hunken har overraska meg med å reise Business Class hele den lange veien. For en gang skyld øyner jeg sjansen på å komme uthvilt frem, og bare det i seg selv er en rein fest. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Djiiisus, tenk dere meg på Business Class, da! Ei noe i overkant ivrig høne, som skal teste ut alt av severdigheter. Kjenner allerede nå at jeg har lyst til å prøvesmake alle boblene i kjøleskapet her, og ikke minst ta en smakebit av all den gode maten. Kan flaut innrømme at jeg har hatt tre frokoster allerede, men jodlevannet holder jeg meg langt unna, vel enn så lenge i alle fall. Veien til San Fransisco er lang, så jeg tenker jeg tar det litt med ro. Regner med at jeg skal få lekt meg nok, når vi kommer på flyet. Snakk om å være barnslig da! 

Håper dere får en finfin dag dere, og at dere blir med meg videre på ferden.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#ferie #reise 

What a day!

Det er på dager som det her, man kjenner at man virkelig lever. Jeg elsker våren i Stavanger, den kommer alltid tidlig, vel uten om i år kanskje, men for en fantastisk start på årets utesesong.

Mamma har funnet frem utestolene og sitter for øyeblikket og leser i solveggen, mens hunken og jeg pynter det eneste epletreet vi har. Nå er Litt over hundre fargeglade påskefjær surra fast, og hvis jeg er heldig henger de kanskje i fred til de blir bytta ut med alle flamingoene mine. Den mest lekne katten vår, Mia, har derimot funnet ut at dette er kjekke greier å jakte på, så det kan hende levetiden blir noe kortere enn først planlagt. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fresht, ikke sant?

Boring…

Kjekt!

Nå er koffertene endelig nede fra loftet, så nå skal jeg pakke bittelitt før mamma, Pippi og jeg skal ut på tur og hanke inn litt ris til den siste påskepynten. Det er helt drepen å være inne i dette fine været, men nå begynner det å nærme seg dere…kun to dager igjen til avgang.

Håper dere alle nyter dagen og at sola skinner like mye hos dere som den gjør her.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #påske #barn

God lørdagskveld, dere!

Bare tre dager igjen! Tenk, jeg har ennå ikke begynt å pakke, helt sikkert fordi det kommer til å bli så omfattende, så det utsettes og utsettes til det siste. Jeg har det med å måtte ha hele huset på stell også før vi drar, helst før jeg begynner å pakke, så nå suller og duller jeg med alt mulig, bare for å slippe å begynne på koffertene. Nå har mamma derimot satt foten ned og sagt at jeg skal holde meg langt vekk fra husvasken. Den insisterer hun å ta for meg når vi har dratt, så jeg må nok bare bite i det sure eple og begynne et sted. Kan jo bare ta det letteste først…16 truser, check!

Før klokka var 11, hadde jeg rukket å være en rask tur i stallen, sett en håndballkamp til datteren til en venninne av meg, kjøpt inn 2 kg smågodt til de siste påskeeggene og sist men ikke minst ordnet 10 kg med gulrøtter til hesten Sol. Deretter tok Bjørn Erik over stafettpinnen og hinket seg inn i bilen og tok strake vegen tilbake til stallen for å se Mille delta på sprangstevne. Så ordnet han bilen, fylte tanken full og kjørte den gjennom vaskemaskinen, så mamma ikke trenger å skamme seg i de kommende dagene som vikarmamma.

Jeg veit det fortsatt er en haug av dager igjen til påske, men for å slippe å pakke, begynte jeg å gjøre det koselig for de som skal feire den her hjemme. Gult er og blir kult, fresht til tusen, og selv om jeg på langt nær er ferdig, synes jeg det begynner å ligne noe, sant?

Skrytehylla ❤

Mille og Pelle sine egg er også blitt fylt opp nå, med de er teipet igjen, just in case…

Jøss, kvelden er ennå ung jo, og tenk det dere, Mille har overnattingsbesøk av ei klassevenninne ❤

Ha en fortsatt finfin kveld, dere! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #påske #barn

Hellu, hellu, på dere, fine lesere!

Helgen startet med frokost “Sjå Inge” med bestis Tonje og fineste Kirsten, og timene rundt kaffebordet fløys om vanlig raskt avgårde. Plutselig var det skoleslutt på snuppeline og så absolutt på tide å komme seg hjem igjen. Med på veien hjem fikk jeg med meg Tonje, og hun og mamma laget en helt fantastisk kjøttkakegryte av svigerfars selvskutte vilt. Herrejemeni så godt det var, med kålstuing og det hele, fredagstacoen var ikke savna et sekund.

Ellers har tre av fem påskeegg blitt sendt av gårde til alle “mine” småtroll. Vel, mine og mine fru Blom, det er de vel ikke alle sammen, men de er nå en del av hverdagen min, så da får de alle mann. Jeg aner ikke om det er normalt å fortsette å gi ungene påskeegg når de for lengst har flytta ut og blitt voksne, men jeg synes det fortsatt er en koselig mammagreie å gjøre for dem. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Linni, venninnen til mellomstemannen vår Pelle, har permisjon fra militæret, men drar snart tilbake så hun måtte få egget sitt tidligere enn før. Eldstemannen vår Dennis, som bor i Oslo med sin Kristin, har også snart eggene sine i hus og det å plukke ut godteri til dem har gudskjelov blitt mye enklere. De er nemlig veganere og skal hverken ha melkeprodukter eller gelatin i snopet sitt. Lett som en plett, siden det nå finnes butikker med utrolig bra merking på varene sine. Siden gelatin lages av kokt grisehud og kalveknokler, var det bare å styre seg rett inn på boksene med skriften “Gelantivfri” lysende på utsiden. 

Det er godt med alt som er gjort, særlig når jeg nå har fått hjem en syk mann. Han har fått betennelse i foten, urinsyregikt, som i gamledager var mer kjent som podagra. Slettes ikke kjekt, siden det kun er et par dager igjen til vi reiser. Jeg får vel skru opp omsorgs-knappen et hakk til, særlig med tanke på alle de gangene han har stilt opp for meg. 

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god helg. Kos dere!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #påske #barn

God kveld, fininger!

Vi tuppene kom hjem fra en fin kveld i stallen for ikke så lenge siden, hjem til fyr på peisen og deilig omelett laget av mamma. Jeg må innrømme at jeg har vært litt sutrete de siste dagene, og det beklager jeg, men det har kverna en del stressende tanker i topplokket, og for dere som kjennet meg godt nå, takles det svært dårlig. Nå har det derimot dukket opp løsninger for både det ene og andre, så det ser ut som om jeg kan ha ryggen fri for det meste før jeg setter nesa mot uniten på tirsdag.

Tenk det da dere, om nøyaktig 14 dager fyller jeg femti! Før den tid har jeg forhåpentligvis lagt bak meg noen eventyrlig dager med masse sprell, og sitter glad og fornøyd med noe godt i glasset på en spennende restaurant i Las Vegas med han kjekke hunken min like i nærheten. Etter en bedre middag har jeg lagt inn et ønske om å besøke et par hippe utesteder som jeg helt sikkert føler meg noe upass på, men realitykjerringa i meg har sååå lyst å få med meg noe med høy glamfakor. Kjenner jeg oss rett, kaster vi nok inn håndkle ganske så raskt på disse hippe stendene, og havner helt sikkert på rock´n roll i stedet. Time will show!

Apropos “topplokket”, DET er i alle fall på stell igjen, og min kjære Andrea har gitt håpløse meg en rask opplæring i hvordan håret enkelt kan krølles. Det var gjort på nullkommaniks og egentlig ikke vanskelig i det hele tatt, så da blir det kanskje litt glamour fra min kant også på denne turen. I morgen skal jeg nå uansett få henta frem koffertene (vi kan ha med fire tilsammen, thihiii) og mekke sammen en del antrekk som kanskje kan passe en fersk femtiåring på tur. Hjææælp, kjenner jeg får litt fletta av å skulle si farvel til førti åra, ikke lenge igjen nå…

Nå skal jeg avslutte kvelden i sofakroken med mamma, jeg med jordbær siden jeg fortsatt er flink med hva jeg døtter i meg, og mamma med en veeeldig fristende vaniljeis med sjokolade på.

Skrives mer i morgen, dere! Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #crazyhair

Da var det oss igjen ❤

Det er en hel del hendelser som har satt dype spor i sjela, og dessverre så er det oftes de skumle opplevelse, de man gjerne helst ville vært foruten som sitter dypest. Veien mot diagnosen til Mille var egentlig ikke særlig lang når noen først skjønte at noe gjerne ikke var helt som det skulle med den lille lange jentungen vår, men før den tid var jeg i fullstendig fornektelse. Det var i følge meg, ingen feil med jentungen min (under forsvarstalene var hun bare “min”) og ingen skulle derfor komme her og tro eller mene noe som helst.

Av erfaring med andre foreldre som også har fått diagnosen, Sotos Syndrom, på barnet sitt, er det svært få som får dette bekreftet rett etter barnets fødsel. Som regel har det vært en hel del rekke hendelser rundt om i helsevesenet, som har gjort legene oppmerksomme på at noe har skurret. Jeg husker faktisk ikke nøyaktig hvor gammel Mille var, og jeg orker ikke å stupe ned i papirbunkene rundt Mille sin helse som nå monner tre stappfulle permer, men jeg mener hun var rundt tre år. Før den tid, hadde hun til da gått inn og ut av sykehuset utallige ganger, men en rekke infeksjoner og ikke minst vært under lupen på helsestasjonen. Hun var seint ute utviklingssett på omtrent alle plan, så varselslampene lyste, men jeg var stadig i fornektelse. Mente fortsatt at den nydelige lille ungen min kun var litt treg, at alle brikkene ville falle på plass etterhvert, bare hun fikk litt tid på seg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Rundt to års alderen, skjedde det derimot noe som forandret alt. Helsestasjonen synes hele tiden Mille vokste noe grasalt fort, og når hodeomkretsen plutselig avvek noe enormt fra det normale, forlangte legen at vi måtte dra rake vegen til sykehuset for å få tatt en MR. Til vår store forskrekkelse viste det seg at det vokste en kul i hodet hennes, og dere kan tro panikken tok oss…eller rettere sagt meg. Bjørn Erik var roligheten selv, i hvert fall på utsiden, mens jeg hadde mareritt om små hvite kister. Jeg var skrekkslagen, særlig når legene ikke kunne berolige meg på noe som helst måte, før de hadde fått tatt ytterligere undersøkelser. Vi ble overført til Oslo og Rikshospitalet, og vi levde lenge i en konstant frykt for hva fremtiden ville bringe.

Det viste seg at kulen var en voksende syste, en vannsyste. Vi pustet lettet ut, og følte faktisk at vi hadde fått livet i gave på nytt. Det var fortsatt skummelt til tusen, for det er jo på ingen måte trygt å ha noe voksende i hodet som ikke skal være der, men legene klarte på en unik måte å roe oss ned, vi så med en gang lysere på hverdagen. Vi måtte derimot hyppig dra frem og tilbake til Oslo, for det var viktig at systen ikke vokste for fort og ble for stor. Den kunne sperre for spinalvæsken, gi Mille rullgardin symptomer (at øynene var åpne mens de rullet ned, at vi bare så det hvite) og da var det fare på ferde. 

Systen måtte selvsagt til slutt opereres. Den ble for stor, og av bildene under kan man faktisk se at pannen var mye større i forhold til resten av hodet, og jeg husker at huden var veldig stram. Operasjonen var vellykket. Systen ble ikke fjernet, men den ble ødelagt på tre plasser, så den kollapset. Vi var alle utrolig lettet, skuldrene sank flere hakk den gangen, men vi var fortsatt nødt til å komme tilbake flere ganger, for å se at systen ikke “reparerte” seg igjen, og kom tilbake. Det var under et av disse besøkene, at Mille fikk den sjeldne diagnosen sin.

Mille sin faste overlege på barneavdelingen her i Stavanger, hadde lenge hatt en mistanke om at Mille hadde Weaver Syndrom. Kort fortalt så er dette høyvokste barn med utseendemessige fellestrekk og utviklingshemming. Vi ble selvsagt satt ut der og da, men lot det vi akkurat hadde hørt ligge før vi var helt sikre. På neste legevisitt på Rikshospitalet vedrørende systen som var operert, ble det derfor også bestilt time på Genteknikk som ligger rett over gaten for sykehuset. Hadde vår lille attpåklatt et sjeldent syndrom? Var hun virkelig annerledes allikevel?

Noe usikre og spente ruslet Mille og jeg inn i den store bygningen, Genteknikk. Vi var usikre hvor vi skulle henvende oss, men ble automatisk møtt av ei sprudlende dame med verdens største smil. Hun ropte ut med utstrakte armer:” Jøss, se her da dere! Her kommer jo verdens søteste lille Sotos jente!” Ja, så enkelt var det altså. Jeg husker jeg var målløs, ble helt satt ut av den varme mottagelsen, og ikke minst viten om at den lille snuppa vår hadde fått en slags merkelapp. Mille var i fokus der hun løp rundt i bare bleia, glad som ei lerke, mens spesialistene iakttok henne. Selv satt jeg som sagt stum som en østers, med en bitteliten brosjyre mellom hendene, Sotos Syndrom. Mot meg smilte barn i alle aldre, og hold dere fast, de fleste var helt like av utseende, “alvebarna”. Lange barn, med litt stort hode med skjeve øyne plassert bittelitt fra hverandre, en liten nese i midten og en noe spiss hake. I mine øyne, vakre til tusen ❤

Det er med skrekk og gru jeg ser tilbake på disse bildene og mimres den tøffe tiden, men det gikk jo allikevel bra til slutt. Jeg kan faktisk med hånden på hjertet si at jeg synes jeg ser mye friskere ut i dag enn den gangen for nesten ti år siden, og bare det i seg selv, viser at livet har gått videre, på en god måte ❤

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #barn #sotossyndrome #mammablogg

God kveld, dere!

Om akkurat en uke, er jeg på plass i San Fransisco, så akkurat nå burde jeg vært i gang med pakkinga, men neida, tankene er helt andre steder, så jeg får ikke til en ting. Joda, ballen ruller den, for jeg prioriterer selvsagt de viktige tingene. Jeg sørget blant annet for at snuppeline og jeg hadde en fabelaktig dag i stallen, men utover har alt stoppa opp.

Idiotisk til tusen, men akkurat nå så irriterer det livskiten av meg, særlig når jeg gjerne vil ordne det, men ikke vet hvordan. Jeg har blitt kasta ut av “Topplisten” på Blogg.no, og jeg aner ikke hvor lenge det har vært en realitet eller hvorfor. Vel, jeg har akkurat fått følgende svar fra “helpdesk” at jeg har brukt irrelevant hashtags, f.eks #helse i innlegg som ikke har noe med det å gjøre (i følge dem), men hvorfor har de ikke gitt meg beskjed? Så frustrerende da min hverdag stort sett dreiser seg om det å leve med en sykdom og hva man med den mestrer og prioriterer, eller har et barn med et sjeldent syndrom, hvordan det preger oss alle på godt og vondt. Det er selvsagt gråsoner her, men det at jeg ikke har fått beskjed om “feilen”, er så forbaska irriterende. For nå tror kanskje flere at jeg har slutta og blogge siden de ikke finner meg på listen, og det dere, er ikke greit en plass.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er egentlig bare en filleting, for dette kan jeg selvsagt ta tak i å ordne opp i, men nå som det snart skal blogges fra reisen min, er det selvsagt superviktig å få dette på plass. Jeg begynte så smått å gå igjennom innlegg med tidligere samarbeidspartnere for to uker siden, fjernet noen innlegg og merket mange med korrekt “reklame” o.l., men nå må jeg nok legge det på is en stund, i hvert fall til jeg har fått ordnet opp i det andre kaoset. 

Nå skulle jeg altså egentlig ha kost meg med pakkinga, men får det bare ikke til. Vi har nemlig også akkurat fått vite at vi ikke lenger har hjelp til hesten vår Sol. Fôrverten har sagt opp, og det passet veldig dårlig nå som jeg skal være borte en stund. Vel, jeg har et par superflinke jenter som alltid stiller opp når det trengs, men det kunne vel ikke passet dårligere å miste den eneste lille faste inntekten og hjelpen vi har. Det å begynne å leite etter en steller nå, oppi all den andre planlegginga, passet dårlig. Jeg kjenner jeg blir lei og mektig irritert på alle disse småtingene, men når det er sagt så skal det ikke så mye til å vippe meg av pinnene heller da. 

Da er det jammen meg godt å ha mamma godt installert her hjemme allerede. Hun hjelper til med den trebeinte og de to andre trolla våre, og det beste av alt, hun lager deilig middag til oss. Vi var to frossenpinner (what a surprise – NOT! Vi kjørte tross alt Twisyen) som kom hjem i kvellinga for litt siden, og da stod livretten allerede i ovnen. Ostegratinert blomkålhodet med bacon, jammi, løøøve it a lot! Så da ble all annen driiit slengt til side. Vi fikk fort i oss varmen, og storkoste oss med lyspunktet vårt, forloveden til eldstemannen på tittekassa….

Nå sitter jeg altså å venter i spenning på svar fra “help” igjen, jeg trenger nemlig sårt opplæring i hva som er rett og galt i denne bloggverdenen. Har brukt opp data-kvoten min for i dag allerede, tillater meg ikke å sitte mer enn en time om dagen, så hvis jeg virkelig har driti meg ut nå, over lang tid, så blir det ikke mye morsomt å være blogger fremover.

Hilsen fra ei som henger med hodet…

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag

Ny og spennende uke på gang!

Nå er vi snart på vei til Stavanger igjen fra Oslo. Bjørn Erik har dratt til Sørmarka i Ski for nok en uke på LO skolen, men som en erstatter har jeg fått med meg mamma som skal bo hos oss i ukene som kommer. For nå nærmer stateneturen seg med stormskritt, og det er jo der mamma kommer inn i bildet, som kjærkommen hjelper til pass av unger og dyr. 

Når en veit at man skal sitte i bilen hele dagen, er det greit å ha tatt noen bilder på forhånd, av den nyeste buksa mi, den sort/hvite rutete snekkerbuksa. Jeg aner ikke hvor mange snekkerbukser jeg har eid gjennom livet, men det har blitt en del. Fra store posete demin bukser til de fargeglade hjemmesydde. Jeg veit ikke hva det er med meg, men jeg elsker det litt utenom det vanlige.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bjørn Erik mener den ligner en malerbukse, og jeg kan vel si meg litt enig i det, men malerbukse eller ei, jeg digger den. Stor, baggi og ikke minst lekent. Litt klovnete og rar, akkurat som meg til tider…

Nå er bilen ferdigpakka, og alle jentene klare til å dra. Jeg lærte meg å switche over til å bruke gir i den automatiske bilen vår i går, for jeg vil helst ikke bremse ned de bratte bakkene her nå. Det er skikkelig grisevær og snøen ligger i veien, så bilturen blir nok ekstra lang denne gangen. Vi har derimot ingenting vi skal rekke, så vi kommer til å ta det helt med ro.

Ønsker dere allen en pangstart på den nye uken, skrives igjen fra Stavanger.

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #mote

God søndags ettermiddag, dere!

Da var vi atter en gang i bilen, på vei hjem etter en spektakulær langhelg i Trysil. Dette er vår tredje tur i sammen med gjengen, og etter min mening den aller beste til nå. En god blanding mennesker, som har lært seg å fungere utrolig bra i sammen.

Jeg må innrømme at jeg ikke er like sprek som før, så det har blitt mange timer på hytta og kvelder der jeg har stupt først til sengs, men så har jeg heller ikke et like stort behov for å være med på alt. Det kjekkeste har uansett vært å henge med flokken min.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det ble allikevel en liten tur opp på fjellet og Knettsetra i går. Der var det smekkfullt med festglade folk, og en haug av kjente fjes å slå av en prat med. Jeg fikk for en gang skyld også prøvd ut det å ta bilder med mobilen. Helt nødvendig, siden vi snart skal ut på en lengre tur jeg veit det mange steder er ulovlig å ferdes rundt med et kamera. Resultatet blir selvsagt langt fra like bra som før, men det får duge.

I skrivende stund har vi akkurat kjørt inn i Oslo, og jeg kjenner det skal bli godt å lade opp på sofaen til mamma før morgendagens kjøring hjem til Stavanger. Bjørn Erik skal derimot kun henge med oss i et par timer til, før han setter nesa si mot Sørmarka hvor han igjen skal gjennomføre en uke på skolebenken. 

Håper dere alle har hatt en finfin helg, og at dere snart er klare for en ny uke med nye muligheter. 

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #foto #trysil #venner