Har dere hatt en fin helg?

Det har jeg! De 120 kjørte mila var verdt hver eneste cm, og det er med et smil jeg tenker tilbake på alle de flotte menneskene jag har rundt meg, jeg er rik! 

Etter å ha blitt behandlet som ei prinsesse av mammaen min hjemme hos henne på Grefsen (skjer ofte når du er enebarn, 45 år, og nesten aldri vender nesa hjem), fikk jeg på lørdag deilige timer på Løkka med masse “girltalk” samt en kulinarisk matopplevelse hos ekstrapappaen min på Jessheim på kvelden.

Søndagen ble en minnerik opplevelse med konfirmasjon på Jessheim, med fineste Markus. Markus er min lille stebror, og gårsdagen blir enda en flott opplevelse som vi kan ta med oss inn i hjertene våre ♥

Den lille gutten som jeg har kjent så lenge og opplevd så mye med, har vokst i fra meg og blitt en staselig ung mann. 

Kreativiteten lenge leve! Spillegenerasjoen setter spor og de gamle spilla dugde flott som dekorasjon på bordene. Markus hadde forresten selv plukket steiner på stranda i Thailand. En fin tanke for Koh Samui har virkelig betydd mye for mange av oss som var til stede.

Tror nok konfirmanten la seg med et smil i går, for gavebordet bugnet. Lommeboka, eller banken håper vel jeg, ble fylt opp, han fikk en nydelig klokke, de obilgatorisek mansjettknappene, og endelig fikk han tur til Manchester. Fotballkamp med yndlingslaget er vel undt han.

Jeg og mine to minste takker i alle fall for laget nok en gang. Veldig glad i deg Markus, og gleder oss til å følge deg videre i livet ♥

Ha en fin dag alle sammen, klem Nina

 Endelig helg jo, folkens!

Halve familien Thorsen har satt nesa si mot Oslo. Skal kose oss med familie og venner samt avslutte med en real konfirmasjonsfest på søndag.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Måtte lokke Pippi frem fra kjøkkenkroken. Var så vidt jeg fikk henne med meg ut i tordenskralla som herjet på morningen i dag. Eller nå lyver jeg litt. Er ikke vanskelig å få med seg en krabat på 1,4 kg. Det er bare å putte henne i lomma så er hun med:-)

Lille “Millies” storkoser seg i timesvis i bil. Har rigga seg godt til med film og snop.

Med små firbente venner i bil, blir Stavanger-Oslo noe langt å ta i en strekning. Godt med en luftings underveis.

 God helg! Klem Nina

Kjære dere 🌸

Dette innlegget har vært repostet flere ganger. Nå som Mille snart er 18 år så spør jeg om det er ok å dele dette, og som vanlig gir hun meg tommel opp. Det er nok et av de innleggene det har vært vanskeligst å skrive, men når det er sagt så er det et av de aller viktigste. Derfor velger jeg å dele budskapet igjen.

I disse dager foregår det tilvenning i barnehagen for de aller minste, og om ikke så alt for lenge trasker det helt ferske forventningsfulle førsteklassinger til skolen. I den forbindelse er det helt sikkert mange foreldre som stadig lurer på hvordan det går med de kjære barna sine. For det å begynne på skolen etter å ha lekt seg gjennom barnehagen i mange år, blir for mange en kjempestor kontrast. For oss som har barn med spesielle behov, er dette en ekstra påkjenning. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at utfordringene ofte blir større og flere.

• Sotos er et syndrom, ikke en sykdom som går over
• Sotos betyr gigantisme. Jeg vokser fortere enn andre, særlig i de første barneårene, derfor tror mange at jeg er 10-12 år i stedet for 6
• Jeg er ikke så sterk i musklene mine, særlig ikke i beina, og har ofte balansevansker, så jeg klarer ikke å løpe så fort som jeg vil
• Jeg er mye syk, men har høy eller ingen smerteterskel
• Jeg mangler ofte filter når jeg snakker, leser ikke kroppsspråk og blir fort mistenksom når noen sier noe negativt til meg. Det kan gi meg dårlig selvbilde og selvtillit, så da hender det jeg tøffer meg litt, tuller, for at du skal “se” meg

Det synes ikke alltid utenpå at man er annerledes, og det dere, kan være forferdelig vanskelig for ei lita usikker jente. Mille elsker å være ute å leke, men fordi noen har ropt “Mille-Alarm” og løpt i fra henne når hun kom hjem fra barnehagen, har hun blitt en “innejente” hjemme. Hun har også fått høre at hun ikke får lov til å være med å hoppe på trampolinen, fordi hun har briller. Har man først sagt noe stygt til Mille, så er det veldig vanskelig for henne å tro man mener noe fint seinere. Hun nekter å ville lære seg å sykle fordi hun ikke vil at noen skal se hvor vrient det er for henne. Det er ikke alltid Mille klarer å forklare seg, det går litt seint, så ofte henger tankene igjen i hode og hun blir frustrert og sint. Noe av det kjekkeste Mille vet om, er å ha besøk eller få komme på besøk, så ikke nøl med å spørre.

Heihei, Nina Thorsen (54) her!

Frittalende og samfunnsengasjert, født og oppvokst i Oslo, men har landa i Stavanger takket være den store kjærligheten. Her lever familien på fem (vel, de to eldste gutta har flytta ut) et hektisk liv med en stor og livlig omgangskrets. I tillegg til familie og venner lyses hverdagen opp av planter og dyr, faktisk maaange planter og dyr.

Bloggen så først lyset høsten for 9 år siden, da begge gutta mine slåss om seertallene i realityserien Robinson. Gamle Robinson-deltagere, som min kjære mann Bjørn Erik, utfordret tidligere Paradise-deltagere, som vår sprudlende sønn Dennis og hans fargerike Kristin. Hvordan det preget den lille familien vår, ble altså starten på dette eventyret, min nye “baby”.

Det jeg brenner mest for og som til tider kan være noe av det vanskeligste å skrive om, er alle opplevelsene våre rundt det å leve med et barn som ikke er helt som alle andre. Minstemannen Mille (16) er født med et sjeldent syndrom, Sotos syndrom, og det unormale har gjerne blitt helt normalt her hjemme hos oss. På godt og vondt skrives det om hvordan livet fortoner seg, all den gleden hun sprer, men også om utfordringene i hverdagen. En ting er nemlig helt sikkert, som familie gir vi aldri opp.

Jeg jobber dessverre ikke pga av helsa, men i stedet for å la det knekke meg, forsøker jeg å fokusere på det positive. “Nina-mor” har for lengst satt ned tempoet, og jeg forsøker å leve så til de grader hver bidige dag. 

Jeg er nok ei skrulle til tider, finner på sprell både i tide og utide, men har også en alvorlig side, som jeg håper appellerer til å ville henge på videre ❤️

Gift med min kjære Bjørn Erik i 26 år.

Min trebeinte bestevenn Pippi (10), Yorkshire Terrier.

Mellomstemannen Pelle (25) og minsten Mille (16).

Svigerdatter Kristin, eldstemannen Dennis (31) og barnebarnet Falk (3).

Mille sin Poppy (2), hun er en Bolognese.

Islandshoppa Sol (19).

Her kjøres det fuskepels, alltid!

Ja, vi er Turbojugend.

Tenk at jeg har blitt farmor. Til vesle Falke-mann 💙

Jeg håper jeg kan få dere til å trekke på smilebåndet, men av og til er det kanskje godt å felle en tåre med meg også. Det er i alle fall målet mitt  ❤️

Klem Nina

Da var vi i Stavanger også klare for første skoledag, nå står  tredje klasse for tur!

Vi kom hjem fra ferie i natt, så dagen begynte noe trøtt.com. Uansett, frøken “smil” var ikke sein med å kle på seg One Direction outfits og telle minuttene til avgang.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dårlig planlagt matpakke resulterte i brødskiver med avskårne skorper. Brødet var vel noe gammelt siden små hårete grønne flekker i kantene hadde oppstått. Neida, det var ikke riktig så ille, så kun en liten uvedkommende tass på endeskiva, men for å være på den sikre siden forminska vi alle litt.

Så med dette ønsker jeg alle skolebarna der ute, LYKKE TIL og alle dere andre en riktig fin dag ♥

#onedirection #monsterhigh #skolestart