Hvilepuls hele dagen i gjennom…

Koronapåske

Fullstappa bil, 11 liter melk, 26 liter Pepsi Max.
Ulltøy, tursko og koseklær.

Hytte oppi lia, helt for oss selv, så stille og rolig.
Ti dager med hvilepuls.

Furuvegger, tradisjonelt og nostalgisk.
Forbrenningsdo, brønnvann og vedovn.

Ingen vekkerklokke på.
Late morninger og sein frokost.

Liniær TV, nyheter og engelsk påskekrim på NrK.
Kom i gjennom årets første bok.

Bålbrenning og bålpanne.
Grillpølser og stekte kyllinglår.

Familietid ❤️

 

 

 

 

 

Hyttelivet langt fra folk og fe, bursdagsfeiring og Knut 🐥

Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks 🐥

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

 

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.

Det er sukker overalt, og jeg klikker!

Hei igjen!

Minsten Mille og jeg har hatt utallige samtaler om det samme temaet i det siste, nemlig “inntak av sukker”. Av en eller annen grunn har “bare snop på lørdager” glidd fullstendig ut. Jada, jada, jeg er førstemann til å rekke opp hånda og innrømme at jeg er en av de som skeier ut mest her i huset og da er det lett for resten av flokken å følge etter, men i det siste så har vi kuttet drastisk ned på alt. Problemet er derimot at hele miljøet rundt oss byr på sukkerholdige ting hele tiden, og jeg kjenner at jeg klikker snart. For det er ingen bombe at en 15 åring takker ja til alt som kommer hennes vei. Det er vanskelig å si nei, og det skaper som sagt en del at del konflikter for oss.

Det virker som om det har blitt en vane å ha snop og snacks til alle anledninger. Hvis Mille skal ha overnatting, selv på en fredag, så må de ha snop. Skal hun på kino, så må hun ha snop. Skal hun på venninnebesøk, sånn som i dag hvor hun har hestefri, ja da vil hun gjerne ha med seg snop. Det verste av alt, er diskusjonen rundt: “alle andre får lov å ha snop med seg på tentamen”. Denne uka her derimot, har jeg vært steil. Mille har ikke fått lov å ha med seg snop eller kjeks på heldagsprøvene, kun matpakke og frukt, og det mener hun har vært så urettferdig. Det er jammen meg ikke enkelt.

Når jeg i år skulle sende påskeegg til farmor sitt gull, barnebarnet Falk på snart 2 år, var målet å finne alternativer til godteri med sukker i. En 2 åring trenger overhodet ikke vanlig snop som man finner i hyllene overalt, og selvsagt ikke snop uten sukker med haugevis av tilsetninger i heller. Jeg kunne selvsagt fylt egget med klistremerker og fargeblyanter, ting jeg vet han elsker, men han har snart bursdag og får heller leker da. Så da var det bare å hive seg rundt å finne alternativt snop.

Jeg fant til slutt plenty snadder å ha i påskegget takket være min gode venninne Andrea. Hun har alltid bombandert meg med formaninger om å kutte ned på alt sukkeret vi gir ungene våre. Om jeg ikke har hørt så godt etter før, så er jeg lutter øre nå som det gjelder det kjære barnebarnet vårt. Jeg må faktisk le litt av meg selv, men det er jo en kjensgjerning at jeg har mer tid og overskudd til å dille nå enn det jeg hadde før. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg skal være tålmodig og ikke kjefte på han og i tillegg er jeg ekstremt opptatt av hva han døtter i seg også. Jaja, kall meg gjerne tullerusk, det går helt greit, men jeg er altså så forelska i den lille kroppen, og veit ikke hva godt jeg kan gjøre for han ❤️

Idyll i Trollskogen

Nå kan dere tro hu farmor koser seg. Trekløveret fra Drammen har vært her i snart en uke nå, og jeg nyter hvert bidige sekund. Våren er i anmarsj, solen deler rikelig av seg selv og vi lever late dager nå som minsten har vinterferie.

Her for leden ble hele hurven invitert på utflukt på andre siden av øya vår, nærmere bestemt Trollskogen. Tre familier, stort og smått, fra besteforeldre til barnebarn. Vi lempet på Dennis en sekk med ved og pakket den ene trillebaggen etter den andre med mat og snadder.

Dette var barnebarnet vårt Falk sitt første møte med vår kjære Trollskog, mamma Kristin sitt også, og det var et stolt øyeblikk å få dele våre gamle tradisjoner med den kommende generasjonen. For her har vi venninnene tatt med barna våre i årevis, her har har vi skapt mange gode minner, og det er altså så stas å få gi de videre.

Barnebarnet Falk har fått eget rom

God lørdags morgen, kjære dere.

Tenk i dag skal jeg få den fine lille trollungen i armene mine igjen. Falke-mann er på vei, og jeg gleder meg altså så. Jeg har i rein glede bodd oppe på loftet hver bidige dag denne uken her, funne frem den ene gamle skatten etter den andre som kan glede den lille pjokken vår. Rotet, ryddet og ikke minst mimret. Det er sannelig ikke rart det tar tid å få det loftet vårt på stell, for det er umulig å rushe gjennom i gjennom alt uten å stoppe opp og tenke tilbake til den gangen ungene våre var små. Og da dere, jo da filmer jeg og ringer ungene med skingrende røst:”Se hva jeg fant?! Husker dere dette?!”

Falk har lenge sovet på eget rom hjemme hos seg selv, og jeg håper han er like trygg her hos oss også så vi kan teste ut om han kan trives på eget rom her også. Han sover helt klart mye bedre uten å hele tiden titte bort på mamsen og papsen, og da sover selvsagt de også mye mer sammenhengende. Det er i alle fall verdt å gjøre et forsøk.

Gjesterommet/spillebula til Bjørn Erik er derfor gjort om til “Falke-mann rom”, og det har vært gøy å leite frem alle skattene fra loftet. Babylekene og babybøkene er ryddet opp på loftet igjen til fordel for masse annet nytt til pjokken, og absolutt alt er altså gamle leker etter pappa Dennis, onkel Pelle og tante Mille.

Til nå har han hatt masse leker i stua, og han skal selvsagt få lov å ta med seg akkurat hva han vil ned dit nå også, men det er jo lov å håpe at han kanskje slår seg litt til ro her også. At han synes det er stas å herje rundt på Pelle og etterhvert Mille sitt gamle rom.

Sant det ble litt koselig?

Siden mamma Kristin synes det har blitt så stas å spille blokkfløyte, var det gøy å finne dette.

Peppa gris er fortsatt en stor favoritt.

Jeg kunne helt sikkert fylt opp fem lekekasser til med spennende ting, men synes det er gøy å holde igjen litt til senere. 

Mille måtte teste om huskestolen holdt.

Falk ligger fortsatt i babysengen, men jeg tipper han snart knekker koden på hvordan han kommer seg ut av den. Derfor har jeg fått låne en trappegrind av naboen.

Etterhvert blir det nok å flytte over til den senga her og jeg fant faktisk sikkerhets planken til den oppe på loftet denne gangen.

Jeg gleder meg kanskje mest til å vise Falk det nye badet vårt. Det 180 cm lange badekaret blir reine bassenget i forhold til baljen han måtte bade i før. Vel, jeg kan ikke akkurat si at han klagde noe på det, for vann er morsomt uansett lite eller stort kar.

 

 

Bortevekk!

Temperaturen har falt og all snøen har smeltet her på Hundvåg rett utenfor Stavanger sentrum. Ikke at vi hadde så mye i utgangspunktet, men vi kunne nå allikevel ta noen runder både på ski og skøyter på det isbelagte vannet.

Livet med hest er lykken vår, men på dager som vi har vært så heldig å ha nå i det siste, har de flinke stalljentene også tatt seg tid til andre ting. De har forflytta seg ned på nærmeste vann, og kost seg med forskjellige aktiviteter der. Mille har forsøkt å stå på skøyter et par ganger før, uten særlig hell, men skiskoene hun fikk skreddersydd i fjor gjør det mulig for henne og så på langrenn. Hun er lik mora si, liker best å gå bortover på flata, unngår opp-og nedoverbakker, og det forstår jeg veldig godt.

Hele flokken var klar for litt frisk luft den dagen her, tre- og firbeinte også. Det blåste derimot surt, så det tok ikke mange minuttene før Pippi ville opp og varme seg i jakkelomma mi. Poppy derimot viste ikke tegn til å fryse, men for sikkerhetens skyld tok vi henne opp på armen i ny og ne så hun kunne varme potene sine.

Han far elsker dronen sin, men ble særdeles lang i maska da vinden økte og dronen som for lengst var sendt opp og utover isen ikke ville returnere hjem igjen. Han ble stum som en østers og nektet med sammenbitt munn å snakke til meg, for han så nok dronen som tapt der et øyeblikk. Etter mye om og men, og frem og tilbake kom den derimot i stiv kuling tilbake igjen, og da var Bjørn Erik rask med å pakke yndlingen sin raskt ned i veska si igjen. Filmprosjektet “en dag på isen” ble skrinlagt asap, og jeg kunne ikke kommet meg fort nok tilbake til den varme bilen. Kakaoen fikk vi heller ta hjemme.

Ønsker dere alle en god helg, lad batteriene og kos dere masse. 

Klemmer sendes i fleng!

Hvor er dronen mon tro?!

Her lekes det “Rødt lys”.

Lomme hund.

Endelig fikk strutteskjørtet luftet seg!

Bjørn Erik er og blir en romantisk sjel. Han elsker overraskelser og ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det nærmer seg merkedager. Han tar med andre ord godt vare på flokken sin, og denne helgen var intet unntak.

Når jeg stod opp på søndag, var hele spisebordet dekket med roseblader. På den ene siden lå det fint kort, snop og gave til Mille og den andre siden like fine oppmerksomheter til meg. Sukkerspinn (superfavoritt, noen husker kanskje galskapen jeg opplevde i Miami, les gjerne her), sjokolade, kjærlighet på pinne, hettegenser, og olivenolje var påfunnene i år, og sist men ikke minst ble jeg bedt om å stille i finstasen presis kl. 19 samme kveld.

Jeg må jo innrømme at jeg er og blir litt av en skrulle også da, for samtidig som jeg hoppet i taket av glede over å få meg en luftetur, endelig få bruke byen vår for det den er verdt, fikk jeg angst over å måtte bytte ut kosedressen og sofaen med kjole og hvite duker. Det er søren meg helt klin kokos så bedagelig anlagt man blir etter å ha levd som i karantene i lang tid, kun ikledd slabbedask klær og BH-løs. Noe skummelt å bli så knytta til sin egen stue, så det var med andre ord virkelig på tide å bevege på seg ut av dørene her etter mørkets frembrudd.

En ekstrem stor henslengt kleshaug foran senga mi vitner fortsatt om at jeg gikk mange runder på søndag for å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Den ene kjolen etter den andre ble skrinlagt, men jeg endte til slutt med megastort tyllskjørt med matchende bluse til. Humøret steg flere hakk da vi festklare satte nesa mot byen, og smilet ville ingen ende ta når jeg fant ut hvilken restaurant vi skulle på og at et par av mine fineste venninner med deres menn også skulle tilbringe kvelden sammen med oss. Gutta hadde for lengst planlagt dette for oss jentene, og det var helt klart mye koseligere og mer minnerikt å dele denne kvelden med flere. 

Jeg er ganske glad for i å overraske han far jeg også, men i år ble det hverken go´lukt til skjegget eller hjertesjokolade, det ble rett og slett diverse snåle ølvarianter.

 

Hiver meg med på alt, selv til barbereren ❤️

God morgen, kjære dere.

Her hjemme skjer det fint lite for tiden. Jeg dykker fortsatt ned i det ene rydde prosjektet etter det andre, det tar aldri slutt, men utover det så er jeg stort sett her hjemme som de fleste andre. Høydepunktet er Facetime med Falk. Han nærmer seg to år nå, og har jammen meg blitt litt av en morsom skrue. Han springer rundt med mamsen og papsen på slep, og jeg sitter klistra til skjermen og følger med. Han har stor apetitt på livet, og jeg synes han lærer noe nytt hele tiden. Nå krysses alt som krysses kan for at smitten går ned, så vi snart kan sees. Farmorhjertet kjenner veldig på at det skal bli godt å omgås igjen, ikke minst ha en gyldig grunn til å komme seg en liten tur ut i finværet.

Det er helt nydelig her i Stavanger for tiden. Deilig crispy kaldt og strålende sol. Litt for kaldt for fibroledda mine, men når Bjørn Erik skulle til barbererern i byen her for leden, var jeg jammen meg ikke sein med å hive meg med. Det var deilig friskt med en kort spasertur i hjemmvante gater. Tenk, nå har jeg faktisk bodd her godt over halvparten av livet mitt. Jeg gikk altså rundt og mimret litt, og kom plutselig på at jeg på akkurat samme tid for 29 år siden, gikk med eldstemannen Dennis i magen. I år fyller han 30 år, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av ❤️

Skjeggfin ❤️

Litt annerledes hverdag

God morgen, kjære dere.

I dag spratt jeg opp før klokka var seks, for denne dagen her har vi venta lenge på. Elektrikeren kommer som sistemann ut, spotter, speil og varmekabler skal på, og da dere, da er badet vårt ferdig. Jeg gleder meg altså så til å våkne opp i denne herligheten av et rom, jeg tror nesten jeg skal flytte inn der de neste dagene og bare nyte.

I tillegg til å få dette på plass, så virker det som om operasjonen i munnene også har gått bra. Stingene ble tatt på mandag og da var det selvsagt fortsatt litt ømt, men i dag glemte jeg meg ut og pusset der elendigheten har vært, og det gikk faktisk strålende. Pusser selvsagt med en mykere tannbørste, men det skjennes ut som om ting er mer som de skal der inne nå. 

Mange brikker ser altså ut til å falle på plass for tiden, og jeg må også få skryte litt igjen av den nye fôrverten vi har fått til hesten til Mille. Det å ha ti faste dager fri for Mille i måneden, har gjort oss alle godt. Nå kan vi planlegge ting i sammen igjen, og vi har allerede hatt mor/datter tid i sammen pga stallfri på minsten.

Ettermiddagsfri med hun fine her, pizza, kake og gode samtaler uten mobilen, er gull ❤️

Konfirmasjonsfesten – minner for livet

Familie + venner + fest = minner for livet ❤️

Det lå lenge i lufta at konfirmasjonen måtte avlyses nok en gang, men plutselig var koronasmitten under kontroll, i hvert fall her i Stavanger. Vi fikk endelig grønt lys, konfirmasjonen kunne gjennomføres og det var duket for fest.

Før jeg går videre, så må jeg nok en gang få takke alle som stod på for at denne dagens skulle bli helt perfekt. Jeg synes det er vanskelig å be om hjelp, og jeg er heller ikke så flink til å takke ja når folk spør om de kan gjøre noe for meg, men gudskjelov så har jeg venner og familie som tar seg til rette og trår til der det trengs uten at jeg trenger å si noe. For å si det sånn, jeg har takknemlighetsgjeld til alle nå, for makan til stå på vilje på gjengen min skal man leite lenge etter. De ordnet lokale, bar bord og stoler, pyntet, lagde mat, bakte og serverte, og jeg er altså så himla lykkelige over å ha slike fine folk rundt meg. Så et tips til dere alle som nå står ovenfor en konfirmasjon: Takk “ja” når du blir tilbudt hjelp og hvis mulig, inviterer hele vennegjengen til festen. Det er nemlig godt å ha de du til daglig har med deg i hverdagen rundt deg på en så viktig dag. De skaper en lekende god stemning rundt den store dagen og det er også kjekt for en gangs skyld å la familie og venner få møtes.

Mille var i ekstase. Hun så frem til alt som skulle skje. Gledet seg til å ta på seg den nye bunaden, kirke seremonien, ta i mot gjestene, maten og til og med å holde tale. Mille er som sagt en fest i seg selv, og hun storkoste seg i rollen som vertinne. Midtpunkt for en dag, hun var virkelig i sitt ess ❤️ 

Det var forresten viktig for meg å være til stedet hele tiden denne dagen, så jeg tok ikke mer enn et par hundre bilder selv, men jeg hadde hyrt inn Malin i stallen som fotograf for anledningen, hun er nemlig dyktig, og i tillegg tok Kristin og Terje plenty av bilder. Jeg hadde derfor nærmere tusen bilder å gå igjennom, så derfor har dette tatt tid. Jeg har derimot storkost meg, virkelig mimret og ledd. Så bær over med meg dere, dette ble litt av et bildebonzana, skikkelig bildedryss.