Hyttelivet
Dagene nytes til det fulle 🤍
Det er nesten ikke til å tro, men plutselig var hun altså 17 år ❤️
Vår rause og gode Mille fyller år, og vi som foreldre fatter ikke hvor alle disse årene har blitt av. Vi bor ikke lenger meg en tenåring som trenger hjelp til hver minste lille ting og som må mases på for å få tingene gjort, “vesla” har blitt en selvstendig og behjelpelig ung frøken.
“Dette skal bli mitt år”, sa hun når skolen startet opp igjen etter endt sommerferie. Etter et litt trøblete tilbakelagt første år på videregående, snudde plutselig vinden til hennes fordel. Borte var de som gjerne ikke ville henne vel, borte var usikkerheten og tilbake var troen på en bedre hverdag og fortsettelsen på gode relasjoner, trygge venner.
Papsen var ikke særlig begeistra når jeg la fram idéen om at Mille skulle få begynne å ta lappen på mopedbil, men det tok ikke mange timene bak rattet på egen bil (jeg fikk trumfet gjennom det også) før han ble overbevist om dette kom til å gå bra. Mopedlappen er like om hjørnet, og snuppeline er heltent på tanken om å kjøre selv mellom hjemmet, skolen, stallen og venner akkurat når hun vil. Det finnes som sagt ingen problemer, bare utfordringer, og de tar hun på strak arm…gang på gang ❤️
“Kjære Mille-mor. Tusen takk for at du er du. Du beriker livene våre og de fleste du treffer på din vei med latteren og smilet som aldri er langt unna. Du har et klokt hode, et varmt hjerte og en genuin drivkraft til å klare akkurat hva du vil. Gratulerer så mye med dagen, tenk 17 år allerede. Vi gleder oss til å feire deg igjen i morgen. Klem fra stolt mamma og pappa ❤️”
Hei, hei igjen kjære dere. Ikke fortvil, bloggen lever ennå i beste velgående. Jeg må bare si til meg selv at jeg ikke må ta så mange bilder for hvert innlegg, for det blir så himla mye å gå igjennom etterpå. Tviler derimot på om jeg klarer å begrense meg nå, for jeg har fått ny mobil som tar neste like bra bilder som kameraet mitt, og da knipses det vel egentlig ennå mer en før.
Vi har hatt verdens fineste familie høstferie siden sist. For andre gang ble Falk med oss på hytta til svigers, det ultimate stedet for en nysgjerrig treåring som vil ut på tur i ett sett. Det er faktisk helt himmelsk for oss alle å lande der en drøy uka av gangen i ny og ne. Vi stortrives med den deilige ville naturen rett utenfor døra. Hytta ligger forresten på Mykland (Åstveit) ca. tre timers kjøretur fra Stavanger, og vi får lov å låne den akkurat når vi vil.
I fargesprakende nydelig høstvær, tilbragte vi som sagt det meste av tiden ute. Falk er en racer på å sykle, og har null problemer med å ta turer opptil en mil hver dag. Det ble med andre ord mye trasking og løping etter barnebarn i farta, etterfulgt av koselige kveldsavslutninger foran bålet utenfor hytta. Det var med andre ord ikke bare minsten som gladelig stupte til sengs om kvelden, vi andre var ganske så ferdige og fornøyde med dagen vi også.
🍂 Bildedryss fra årets høsteventyr 🍂
Jeg elsker alle årstidene, men må innrømme at jeg ofte synes sommeren slipper taket litt for raskt. Det er derimot ingenting som går etter boka når man bor i vestlandsbyen Stavanger. Her blir man aldri overrasket over at været skifter fort, så fort at vi faktisk kan oppleve alle årstidene på en en dag.
I år synes jeg derimot vi har vært veldig heldig igjen. Vi har hatt en nydelig seinsommer med mange gode varme dager. Tenk, hesten vår Sol, går ute døgnet rundt på beite ennå. Hun er god og rund, og flekkene på rompa tyder på at hun har det godt. Visste dere at hester får trivselsflekker på kroppen?
Vår flokk soler oss aldri, men vi liker allikevel å være på stranda under en stor parasoll. I år var vi derfor igjen godt plassert ute på yndlingsstranda våre ute på Randaberg, nærmere bestemt Sande stranda. Som ung bodde jeg like i nærheten, gikk turer dit med hundene titt og ofte, og nå er vi altså en stor venneflokk som møtes der så ofte vi kan.
Bjørn Erik har reist mye i år med jobben, så Mille og jeg har hengt mye i sammen. På denne sensommerdagen møtte vi venninnene mine for koselig samvær på yndlingsstranda vår igjen. Da de derimot dro hjem til unger og mann, ble vi igjen. Vi elsker nemlig solnedgangen på stranda, og ikke minst å ha hele den langstrakte stranda helt for oss selv. Da kan hundene løpe løst, og vi nyte å ikke ha noe verdens ting vi skal rekke der hjemme.
Denne kvelden kom vi ikke inn dørene her hjemme før klokken ti på kvelden, og slike gode opplevelser er fine å ta med seg inn i høsten som nå har kommet for fullt 🍂
Se på hu her da dere, gjett om hun er stolt ❤️
Tenk at vår kjære Mille snart skal begynne å ta mopedlappen. Vi gjorde som vi først planla, gikk til legen vår og snakket om Mille og hennes syndrom med tanke på det å begynne. Legen gikk igjennom noen tester og spørsmål, og ga henne altså tommelen opp. Vi fikk med attest på at det var ok, og så begynte ballen å rulle. Dere kan tro det var ei som plutselig fikk hastverk med å sette i gang.
Mille er nå meldt opp på å ta selve mopedbil sertifikatet. Det er obligatorisk og består av grunnleggende kjøretøy behandling, kjøring i trafikken, sikkerhetskurs og til slutt teoriprøve. Siden Mille ikke er vant til slikt press, har vi gitt beskjed til kjøreskolen om tilstanden hennes. De har gode rutiner på å behandle mang en elev individuelt, så vi håper det blir en god match og at jentungen vår senker skuldrene litt og får dette til på beste vis.
For at Mille skal få den aller beste opplevelsen, var vi og sjekket ut en av de aktuelle bilene vi har lest oss opp på. Det gikk så bra at Mille valgte å kjøpe seg en splitter ny en der og da. Hun har nemlig fortsatt igjen penger fra forsikringen sin, og synes helt klart det var innafor at noe går til bil også, ikke bare hest, hest og atter hest.
MEV City mopedbil, maks 45 km/t
– 100% elektrisk
– 2 seter
– varmeapparat
– ca. 10 mil rekkevidde
– panoramatak
– elektriske vinduer
– ryggekamera
– HIFI anlegg
– LCD skjerm
– 12v sigarett tenner
– varme i front og bakvindu
– varmeanlegg
– fjernopplåsing av dører
Tenk det da dere, jentungen vår har kjøpt seg bil, og hun svever derfor på en stor, stolt og spennende sky for tiden. For det er ikke til å stikke under en stol at dette er noe skummelt. Det er derimot noe betryggende at hun må holde seg unna motorveiene og disse evinnelige lange tunnelene vi har fått. I stedet for å uroe oss for mye, tenker vi på hvor befriende dette må være for henne. Hun kan slutte å bli kjørt frem og tilbake fra skolen og stallen, slutte å være avhengig av andre. Dette blir helt klart utrolig godt for henne, en helt ny hverdag.
Gratulerer så mye med ny snerten fin liten bil, du fineste jenta vår ❤️
Soltak har den også.
God helg, kjære dere.
Vi som familie står midt oppi en vondt tid akkurat nå, men som så mye annet gjennom åra, så skal vi helt klart klare å landa på begge beina denne gangen også. Bjørn Erik har vært mye på jobb, mens vi jentene har holdt fortet her hjemme med venner, familie og ikke minst alle de to- tre og firbeinte.
Snuppeline og jeg har også funnet på sprell på egenhånd. Det er jo nemlig ferie i dobbel forstand for henne nå som hesten Sol står ute på beite døgnet rundt. Vi har vært turister i egen by, og hvem hadde vel trodd at man i midten av hjerte av byen, nærmere bestemt i Tårngalleriet, finner man verdens fineste lille minigolf.
Er det noe vi i familien Thorsen liker, så er det å konkurrere. Dere må overhodet ikke tro at Bjørn Erik og jeg noensinne har gjort det enkelt for ungene våre. Nei, så absolutt ikke. Alle konkurrerer på samme nivå og det er skjerpings fra første sekund. Vi trenger kanskje ikke å nevne høyt hvem som vant, men av bildene lenger nede så kan dere jo kikke etter ei som forsøker å knekke golfkøllen sin i vrede. Sinnet varte derimot ikke lenge. Smilet var raskt tilbake over en nydelig frozen yoghurt rett etterpå.
Vårt første møte med “Stavanger Camping” (litt merkelig navn siden det kun dreier seg om minigolf), blir så absolutt ikke siste. Vi vil nok ikke komme tilbake på “nakengolf” (joda, det tilbys visst det også), men vi elsker jo minigolf. Jeg må også få testet ut om jeg fortsatt klarer å slå Bjørn Erik, som irriterer seg grønn over at jeg stort sett er bedre enn han. For han har jo tross alt vært golfspiller i mange år, men her knuser jeg han. Vel, ikke akkurat knuser, det er som regel snakk om et par skarve poeng, men det holder lenge for meg.
God helg dere, nyt ❤️
PS! Tusen takk til alle dere som deltok i “En ukes kjole challenge”. Det har vært en fryd å motta alle bildene av dere, smilende i den ene fine kjolen etter den andre. Dere strålte jo ❤️
Litt morsomt å tenke på at dette er Mille sitt første møte med en fotoboks.
Eldstemann, prinsen vår blir 31 år i dag 🇳🇴
Det blåser i alle retninger rundt gutten vår for tiden. Han er en opptatt ung mann som lever ut drømmene sine. I dag var det derimot tid for bursdagsfeiring igjen, og vi var alle glade for at han satte ned tempoet for en stakket stund og kom hjem til mamsen og papsen for å ta seg en liten pust i bakken.
Ønskematen ble servert og i tillegg hadde han bestilt seg kake. Selvsagt ikke fra meg som overhodet ikke kan bake, men fra vår alles fine Vibecke. Vibecke med familie dukket opp med kake og broder Pelle og hans Camilla stakk innom, og stemningen rundt bordet steg med latteren.
Kjære gutten vår, gratulerer så mye med dagen. Det var godt å se deg. Godt å klemme deg og høre deg le. Det var også fint å se deg krølle deg sammen på sofaen under pleddet og etterhvert høre deg snorke i takt med pappa sine heiarop til fotballkampen på TV′n .
Veldig glad i deg! Klem fra mamma og pappa ❤️
God kveld i stugo, dere.
Her hjemme er TVén opptatt med fotballkamp, og vi nyter den nydelige sommerkvelden ved å ha verandadørene åpne på begge sider av huset. Hunder og katter løper inn og ut av hagene så mye vi vil, og vi andre har shuttle trafikk mellom iskremboksen og sofaen. Det er deilig at minsten endelig har sommerferie, helt herlig faktisk å slippe å sette på vekkerklokken. Mille og jeg reiser om litt til Oslo på en liten hotellferie for å oppleve Harry Styles og etterpå går turen til Sørlandet og Løddepønk Wakestockfestival.
Jeg synes det er veldig rart å ikke ha barnebarnet Falk rundt meg til enhver tid nå som vi har sett så mye til han i det siste. Må innrømme at jeg har blitt skikkelig bortskjemt med klemmene hans i det siste. Nå var det derimot tid for etterlengtet ferie på han i Danmark med mamsen og papsen, og kjenner jeg han rett så storkoser han seg som midtpunktet i klatrepark og Legoland. Jeg fant derimot en hel del fine minner på kameraet fra turen han og jeg hadde sist gang jeg var på besøk i Drammen. Vi har gått sammen til Hellashytta tidligere også, men Falk har aldri gått på egne bein dit før. Jeg var litt usikker på om han klarte det denne gangen også, så vi tok med vogna for sikkerhets skyld, men det hadde jeg ikke trengt. Som treåring elsker han å gå selv, og han vil helst dytte vogna si selv også. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og rusle av gårde, eller rettere sagt småløpe, det er det han liker best.
Jeg vil aldri glemme den dagen her. En liten hånd i min. Små skravling, hele veien. Sommerfugler. Blåveis og hvitveis. Maurtuer. Vaffel og Krone-is. Sol ☀️
God kveld, kjære dere ❤️
Vi har fått mamma og Morten på besøk fra Oslo, og i sammen har vi bodd ute i den solfylte hagen i hele dag. Vi hadde en ørliten plan om å kanskje dra til byen for å se på folketoget, men lille snupps har hanglet i flere dager, så hun fikk heller sove ut.
Det var faktisk deilig å sette ned tempoet helt og bare nyte hverandre. Rusle rundt i nabolaget med de tre- og firbeinte, ta innover seg den fine sommerdagen og ikke minst finne ut at absolutt alt av planter og blomster rundt oss spirer og gror nå.
Nå er det på tide å finne senga, for morgendagen er siste pakkedag før vi drar avgårde på nytt eventyr. Nattinatt, jeg håper virkelig dagen har vært god mot dere ❤️
Endelig helg igjen, dere, og denne dagen har jeg virkelig gledet meg til. For i skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Østlandet, nærmere bestemt Drammen…så klart. Farmorekspressen trengs og da er jeg ikke vanskelig å be. I tre hele dager dager skal minsten Falk og jeg henge sammen, så nå sitter jeg her og har sommerfugler i magen, for snart skal det klemmes.
Det er derimot ikke så lenge siden vi sist så hverandre. Jeg hadde faktisk helt glemt at filmrullen er full av gode minner fra da Mille og jeg nylig hadde jentetur i sammen til Oslo. Da valgte vi å bo hos mamma på Grefsen, hadde Falk der på overnatting også, noe som gledet både store og små. Jeg liker derimot å få med meg litt her og der når jeg først er på besøk, så mamma sine store planer om å varte oss opp med tre-fire måltider gikk dessverre i vasken. For vi jentene hadde full timeplan fra vi kom til vi dro. Frognerparken skulle gjennomgås ikke bare en med to ganger, venninnetreff i Mathallen stod også på agendaen, vi var heldige å igjen få oppleve at Vålerenga dro inn seieren på flotte Intiity arena og drømmen om å få oppleve RuPaul sine store dragartiser på scenen ble en realitet.
Vi fikk som sagt med oss det meste denne helgen, samtidig som det var helt nydelig å få synke ned i sofaen til mamma å slappe av litt mellom slaga. Må forresten også nevne at Mille er litt av en drømmevenninne å reise på tur med. Sweet sixteen, en liten dame, og det er en lykke at vi deler mange av de samme interessen ❤️
God helg, kjære dere!
