Minstegullet vårt har blitt 3 år 🎈🎈🎈

Første innlegg med ny Mac, og jeg starter liksågodt med å skrive noen ord om vårt elskede lille gull Falk som ble 3 år denne påsken. I år skjønte han for første gang hva som var på ferde. Vi rundt han har nemlig utallige ganger snakket om hva som skal skje, hatt nedtelling av dager, og han har villig vist med fingrene hvor mange år han blir.

Tenk, nå er den lille fisen vår altså blitt 3 år, og det var ekstra kjekt å feire han her i Stavanger. Selv om de fleste var dratt på påskeferie, klarte vi allikevel å samle 16 stykk venner og familie. I strålende sol samlet vi oss rundt den lille, som var ivrig i å pakke opp den ene fine gaven etter den andre.

Alle har nok for lengst fått med seg at tog og togbaner stod høyt oppe på ønskelista, men han ble også hoppende glad for stor lekefisk som spyttet ut mange såpebobler av gangen. Jeg må heller ikke glemme å nevne at venninnen min som kom med den 23 år gammel store leketraktoren med tilhenger som en gang var vår Pelle sin. Vi ga den bort i 2 års gave til sønnen til venninnen min, og hadde vel egentlig aldri trodd den skulle komme i retur, men det satte vi helt klart stor pris på. Dette var leken som ble elsket stort fra første sekund, vi måtte faktisk ta traktoren inn på kjøkkenet for Falk nektet å komme inn fra verandaen uten.

Jubelen stod også i taket fra den lille da onkel Pelle og oldeforeldrenes gave ble hentet frem. Jeg har vært på jakt etter elektrisk bil på Finn i ukesvis, og heldige meg fikk tak i en fin en i siste liten. Bilen falt virkelig i smak, og han og Aiden, sønnen til venninnen min, kjørte opp og ned gatene her til bursdagsfesten tok slutt. Farfar synes nok det var greit at han til tider kunne overta kjøringen med en fjernkontroll, for det gikk selvsagt ikke beine veien hele tiden, men med litt trening tenker jeg vesle Falke-mann fikser det her finfint ❤️

Tenk at vår kjære Pelle fikk denne traktoren her for 23 år siden.

 

Kakemonsen har herved blitt 54 år 🎂

Kakemonsen hilser, altså meg. I dyp takknemlighet må jeg bare få takke alle dere som har tatt dere bryet å skrive noen ord. Det er selvsagt ingenting spesielt med denne dagen, jeg skulle på ingen måte feire, men så vil noen av dere det annerledes, og da er jeg ikke vanskelig å be.

Tusen, tusen takk, I love you ❤️

Siste dans med hunder, hest, venner og familie ❤️

Hei, hei igjen!

Nå tror sikkert dere at hu Nina-mor har hele kontrollen og sitter klappet og klar for å dra på feire. Av en eller annen merkelig grunn så er jeg ikke det, kofferten er ikke åpnet engang, men det viktigste er nå i alle fall unnagjort.

Pippi og Poppy er vel plassert hos venninnene mine og hesten er sørget for av flink ny fôrvert og en knippe andre gode venninner av Mille i stallen. Akkurat det der dere, er noe av det aller viktigste å få på plass før hver bidige ferie, hvis ikke så klarer jeg ikke å slappe av. Jeg sitter faktisk og smiler for meg selv her nå, for jeg får den ene filmen etter den andre av hunder som plutselig spiser mer nå enn hjemme og som plutselig får hyppigere og lengre turer enn vanlig. De blir regelrett skjemt bort, og jeg synes altså det er så koselig.

Jeg har også rukket å ta et skikkelig farvel med venninnene mine, både på søndag og i dag. Det har blitt ledd mye, og det er virkelig en deilig boost å ta med seg videre på ferden. En liten bursdagsfeiring ble det også tid til, men jeg var litt engstelig for å bli smittet, så det ble å sitte på enden av langbordet, og klemmene unngikk vi. Jeg forsøkte jo med vilje å bli smittet for noen uker siden, for å styrke immunforsvaret før vi dro, men det lyktes jo ikke, så nå håper jeg vi klarer å unngå det i et par tre uker til.

Nei, nå må jeg løpe. Mille roper, hun trenger litt hjelp med pakkingen. Vi får heller skrives igjen i morgen. De fleste av dere vet at jeg elsker å blogge når det skjer ting, og særlig når vi er ute og reiser, så nå skal blekket sprute og kameraet endelig få kjørt seg litt igjen. 


 

Tilbake i salen

God morgen fininger!

Jeg har tilbakelagt noen fine kvalitetsdager med Falk i Drammen nå, og heldige meg får faktisk se han allerede her i Stavanger igjen i morgen. Derfor må jeg faktisk begynne å pakke til ferien allerede i dag, selv om det er en hel uke igjen til vi drar. Det er noe uvirkelig, og det står fortsatt oppført i kalenderen at vi fortsatt har en mulighet til å avbestille hotellet, men nå drar vi nok okke som.

I år som alle årene før, har jeg hatt et stort ønske om å få til å henge mer i stallen med minsten Mille. Når det er sagt, så er det faktisk ikke bare jeg som bestemmer her. Det har vært helt riktig å åpne opp for å la Mille få gjøre som hun vil de siste årene. Få friheten til å komme og gå som hun vil til sin kjære firbeinte, og det er ingen hemmelighet at hun helst vil gjøre dette alene. Jeg må faktisk le litt, for hun brukte lang tid på å bestemme seg om hun vill ha meg med i stallen eller ikke.

Jeg fikk altså lov, jippiii, og det var også rom for at jeg kunne få ri, litt, og siden jeg ikke har vært så mye i bevegelse i det siste, var det helt ok å ikke gå for hardt ut. Tretti minutter på hesteryggen var mer enn nok denne gangen, men guriland så kjekt det var. Sol er og blir en innertier. Hun har fortsatt mye motor, men er verdens snilleste og stødigste, det er aldri noe tullball. Jeg storkoste meg ganske så raskt etter at den første nervøsiteten hadde lagt seg. Det er ikke det at jeg er redd for å glemme hvordan man rir, det tviler jeg ikke, men kroppen spenner seg, og muskler som har ligget i dvale lenge blir plutselig brukt igjen, og det merkes godt. Følelsen er derimot litt sånn “godvond”, og det går jo fort over, og det beste av alt, jeg veit jo at jeg har så godt av det.

Jeg var nok litt snar i vendingen når jeg spurte om jeg kunne få ri litt mer fremover, kanskje annen hver tredje/fjerde uke. Det måtte hun tenke på, men jeg regner jo med at det ordner seg. Hun er en travel ung liten dame, med masse baller i lufta, og sier nok ikke nei til en stallpause i ny og ne ❤️

Dette synes snuppeline var gøy å ta bilde av…

 

Han hunken min, har alltid noe på lur ❤️

Heihei igjen, kjære dere.

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Drammen. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, dette er altså en så fantastisk måte å reise på. I strålende sol legger vi mil etter mil bak oss og gang på gang blir jeg minnet på at Norge er vakkert.

Det blir en kort tur som farmor denne gangen, men det er verdt hver minste lille time jeg får i sammen med han vesle skøyeren vår. Eldstemannen vår Dennis er på et drømmeoppdrag i Tyskland, nærmere bestemt Dortmund, og Kristin skal på litt av hvert i tigerstaden, så da iler jeg selvsagt til.

Jeg har forresten vært på nydelig date siden sist. Bjørn Erik og jeg er egentlig ganske flinke i hverdagen til å bekrefte ovenfor hverandre at vi begge er verdifulle og viktige, men jeg sier overhodet ikke nei til en dag med oppvartning fra morran til kveld. Det har blitt en tradisjon at noen av mannfolka i venninnegjengen vår går i sammen og planlegger en koselig kveld på oss alle på selveste valentines, og i år var intet unntak. Vi ble derimot fire stykker i stedet for åtte pga sykdom, men jeg som i utgangspunktet trodde kvelden kun var for BE og meg, ble hoppende glad over at det allerede satt venner og ventet på oss når vi ankom en av favoritt restaurantene mine.

Magen min er ikke så vant til full middag og dessert for tiden, alt er nøye planlagt og ganske så magert, men den kvelden her var det fritt fram for alt. Når det er sagt så vet de som kjenner meg godt at jeg gjerne skipper mat fremfor søtsaker, så høydepunktet var selvsagt desserten. Den måtte selvsagt deles med min bedre halvdel, hvis ikke hadde jeg gått på en skikkelig smell, men neste gang så vurderer jeg faktisk å kun velge dessert. Den er nemlig så himmelsk at den bør nytes i lange drag, hver bidige lille bit av et kunstverk.

Jeg må forresten nevne at jeg holdt på å dette av stolen når jeg så hva BE hadde fått tak i til valentinesgave i år. Ikke bare til meg, men til prinsessa vår Mille også. Vi fikk Harry Styles konsert billetter, og Mille og jeg skreik altså så til de grader av glede. Vi har tidligere vært så heldige å se han opptre med One Direction også, men nå har jeg selvsagt fått opp øynene opp for denne kreative sjelen på en hel annen måte. Han er og blir et unikum for oss jentene, så vi gleder oss så allerede ❤️

Er det noen som lurer på hva Bjørn Erik fikk av meg i gave? Jeg er selvsagt ikke like kreativ som han, men han fikk altså en brun velur shorts. Jeg vet ikke om dere husker at han fikk skjorter i velur og kordfløyel av meg til jul, og at det skapte litt drama, men jeg kan med en gang si at de allerede er flittig brukt. Hver bidige gang han skal på noe spesielt med jobben, venner eller meg, så henter han de frem, og jeg veit han synes han er fin, det sitter bare litt langt inn å innrømme det. 

Se så fin Bjørn Erik har blitt. Han har alltid vært fin, men -18 kg er mye, så hele han oser av stolthet. Jeg har forresten arva strømpebukse av Mille. Hun fatter ikke hvorfor hun noensinne har fått slike sexy/søte, kall det hva du vil, strømper av meg tidligere, så de gikk rett i sølpa hvis jeg ikke ville ha de.

 

 

 

Min mamma ❤️

God søndag kjære dere❤️

Ja, i dag er det alle “morenes” dag.

Jeg har nok en av de snilleste mammaene på jord. Hun er mild og omsorgsfull, og jeg er altså så takknemlig for at hun er min. 

Avstanden til Oslo er stor, så den store store drømmen er at hun en dag flytter hit til Stavanger. Jeg nevner det så ofte jeg kan, og jeg tror kanskje hun er litt på gli.

Så glad i deg, fine mammaen min ❤️

Eventyrlig dag

Heihei igjen, dere!

Mens flokken min har trimmet i ruskeværet rundt øya vår, har jeg parkert meg selv i go´sofaen. Med fredagens The Voice i bakgrunnen, har jeg mimret gjennom alle bildene jeg tok av den eventyrlige besøksdagen til Falk og meg på Stavanger Museum. Jeg vet innerst inne at Falke-mann har det aller best med vennene sine i barnehagen, men av og til så må det være lov å låne han litt, få ha han helt for meg selv.

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Stavanger Museum med veslegutten. Jeg har med vilje ventet, for han har vært mer enn fornøyd med lufteturene våre rundt i nabolaget. Det har vært gøy nok å løpe rundt med farmor på slep, og jeg har med vilje gjemt på alt det andre byen har å by på, for han er jo ikke store karen.

Stavanger Museum er åpen alle dagene utenom mandag. Vi valgte å dra dit på en tirsdag, tenkte det gjerne var lite folk der da. For det er ingen hemmelighet at det gjerne er noe vanskelig å holde avstand til folk med en 2,5 åring som børner rundt.

Børning ble det, frem og tilbake overalt, og en bedre forundringsplass, oppdagelseslek på høyt nivå, skal man leite lenge etter. Bare det å vandre opp og ned mellom etasjene, inn og ut av spennende rom med vanvittige historier å fortelle, var gøy, og det ville ingen ende ta.

Jeg var først litt redd for at Falk var for liten for dette. Han forstod nok ikke helt dette med alle de utstoppede dyrene og de digre skjelettene, og valgte derfor ikke å prioritere det. Barnemuseet var derimot en kjempe slager. Han var i himmelriket fra første stund, og trykket og skrudde på alt han så, mens jeg babla i vei om hva farmor lekte med når hun var liten. Han forstod nok ingenting av det jeg preiket om, men skjønte nok av tonefallet mitt at det var koselig snakk på gang.

Vi havnet til slutt i “Eventyrborgen”, og har i etterkant skjønt av vi var heldige som fikk lov å være der i det hele tatt. For pga dagens smittesituasjon må sprell der bookes på forhånd. Det var derfor flaks at vi var de eneste der den dagen, for det var helt klart der Falk likte seg best. Tog, tog og atter tog, herrefred der lekte han seg svett. Vi bygde metervis med togbane, og løp frem og tilbake i den gigantiske togmaven som endte i en sklie.

Jeg var lenge i tvil på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å få Falk med meg hjem igjen. Han viste ingen tegn til å være lei, men på et eller annet tidspunkt måtte vi jo gå, for de måtte jo få lov å stenge. Jeg var nok ikke den mest pedagogiske den dagen der da jeg som lokket med både is og vaffel, men jeg orket rett og slett ikke tanken på at dette fine skulle ende i grin og skuffelse. Jaja, sånn ble det nå i alle fall. Vi avsluttet dagen i kaféen, og det var en suksess. Sitte fint på voksenstol og spise stor is, etterfulgt av en neddynka syltetøy vaffel. Helt perfekt.

Jeg vet helt klart hva jeg skal ønske meg til jul. Årskort på Stavanger museum, for hit skal vi helt klart besøke igjen og igjen.

 

Drømmedag

God mandag, fininger.

Vi har lagt bak oss en riktig så fin helg med venner og familie. Vi har vært mye inne, men det er ingen hemmelighet at vi føler oss best når vi får tatt oss en liten luftings ut også. Særling nå som Falk er på besøk, da er det ekstra viktig å få rørt litt på seg ure i det fri.

Det går altså så fort i svingene nå med han minsten vår, og han har altså blitt så flink til å leke. Det kjøres mye tog og biler, særlig landbruksbiler, tunge kjøretøy. Han er helt i ekstase, og det er så gøy å se alt han får med seg. “Se farmor, se rundballer”, hviner han med sann glede i øynene når vi er ute og kjører, og jeg blir selvsagt revet med av iveren hans. “Ja, se Falk! Se alle de store hvite rundballene bonden har laget!” Så ler vi og klapper i hendene, som om dette er noe av det kuleste på jord.

I går ble det også mye tramping og klapping. For når man kjenner folk som har egen traktor og gravemaskin i hagen, da er vi ikke snaue, da spør vi rett fra levra om å få komme på besøk å prøve bitte litte grann. Vel, det ble jo ikke akkurat “lite” testing av disse doningene, for når eieren, selveste Kent-Michael, er like hekta som Falk, ja da blir det kjøring på kjøring og atter kjøring. I tillegg ble det ekstra my graving. De samme steinene ble samlet oppi grabben, gang på gang, heist høyt opp i luften for deretter og bli sluppet i bakken med et drønn. Så klart til stor ståhei og ellevill jubel, og ikke minst raske blikk bort på farmor og farfar for på en måte sjekke om vi virkelig fikk det med oss. Det gjorde vi selvsagt. Vi hoppet, klappet og danset med så godt vi kunne vi også. Gledet oss like mye over denne fine gesten, rausheten til Silje og Kent-Michael som gjorde dette mulig. Hmmm, apropos Silje, hun er politi, så nå kan dere jo gjette på hva jeg skal be om neste gang. For det er selvsagt ingen hemmelighet at småen elsker brann- og politibiler også ❤️

Konsentrerte karer.

Et friskt pust

God morgen!

I dag spratt jeg opp klokken syv, livredd for å ikke våkne opp i tide til minsten Falk. I dag drar nemlig trekløveret tilbake til Drammen, så timene i forkant er dyrebare.

Feiring av jul og nyttår med en liten pjokk i huset har rett og slett vært magisk. Jula er forresten alltid magisk, men det er noe helt spesielt å glede seg med de aller minste. Vi har jo selvsagt Mille også som er gledessprederen i huset året rundt, og det er gøy å se at hun tar rollen som tante på strak arm.

Det har ikke blitt så mange turer ut på oss i det siste, for det blir jo så fort mørkt og Falk sover jo fortsatt lange middagslurer midt på dagen, men en og annen rusling i nabolaget har det jo blitt. Faktisk rusling med rosa onepiece i boblestoff.

Dere vet, meg og onepiece, det er vanskelig å styre unna, så når man får gavekort i julepresang, ja da er det ikke vanskelig  å øremerke det med akkurat det. Er og blir hekta, sånn er det bare.

Nå har jeg derimot lovet meg selv shoppestopp i ukene fremover. Turen vår til Mexico nærmer seg nemlig med stormskritt, og det i seg selv bør være god nok grunn til å være mer fornuftig. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at klesskapet inneholder nok onepiecer…tror jeg.

Ønsker dere alle en superduper start på uken, klem Nina

Vår jul 🌟

Fortsatt gledelig jul, dere 🌟

Her hjemme er vi fortsatt i julemodus. Vi har hatt noen pauser med julematen, men i dag tenker jeg vi finner den frem igjen til en litt sein lunsj/middag. Dette er faktisk den første julen vi ikke har gått helt bananas hverken når det kommer til mat eller kaker, så her er vi på ingen måte lei ennå.

Julen har vært stille og rolig. Vi hadde familie på besøk i forkant av julaften, og har i disse dager gleden av å ha folk her igjen. I sammen med gode venner skal det feires nytt år på Åmøy, noe jeg virkelig ser frem til siden barnebarnet Falk også skal være med.

Jeg elsker julen og all kosen den bringer med seg. I år var vi også så heldig og fikk levert det perfekte juletreet på døra. Vi har nemlig kjøpt tre av samme leverandør i årevis, og de kjenner meg såpass godt nå at de tar sjansen på å plukke ut et på forhånd til oss. Jeg må faktisk innrømme at det er det fineste Disney treet vi har hatt. Det kom i hus andre uken i desember, drysser ikke, og grenene nederst har fortsatt ikke begynt å sige ned over julelandsbyen.

Julelandsbyen er mitt lille egne eventyrprosjekt. Jeg trodde først jeg måtte spare og ønske meg små fine LuVille kreasjoner i flere år fremover for å fylle alle tomrommene rundt treet, men allerede til neste år er jeg i mål. Fikk nemlig mye fint i julegave i år også, så det eneste som gjenstår er å få tak i mange trær med lys i som jeg vil ha i bakgrunnen av hele byen. Bjørn Erik synes jeg bør finne et annet sted å ha den, og kanskje til og med utvide den, men jeg elsker å ha alt under treet.

Nei, nå romler magen min skikkelig, så da er det på tide å komme igang med det planlagte etegilde vårt. Jeg håper dere som meg nyter dagene, koser dere skikkelig ❤️