Jeg er stum…for et kunstverk!

God kveld, kjære dere.

Nå tar jeg en liten pust i bakken, mens snuppeline er i bursdagsselskap hos ei i klassen. Hun begynner altså å bli så gira over at hun selv skal feires i morgen, så det var godt hun fikk noe annet å tenke på for en stakket stund. 

For aller første gang, måtte hun klare seg på egenhånd i stallen i dag. Jeg var nemlig nødt til å reise å hente kaken hennes. Vi har alltid hatt tradisjonelle feriringer for alle barna våre. Alltid her hjemme, med de gode gamle barnelekene, taco-kos, is og gelé , men det er en ting jeg alltid påkoster meg, nemlig kaken. Jeg eier ikke bakeferdigheter selv, er snart 50 år, og føler det toget har gått for lengst. Så kaken, den må Line bake. 

I år hadde jeg ingen idéer på hvordan den skulle være. Jeg var helt blank, så jeg la alt i hendene på Line. Det eneste jeg gjorde var å gi henne masse stikkord om hva snuppa vår liker, og det gjenspeiles rundt om på hele kaken. Den er altså så flott, og jeg er stum av beundring. 



Kaken ble altså fraktet hele den lange veien fra Vestre Åmøy til øya vår Hundvåg. På gulvet på passasjersiden…med en jakke over seg. Mille har ennå ikke sett den, og hun dirrer av spenning. Av erfaring kommer denne til mette både de som kommer i morgen og på selve dagen henne på tirsdag. Den mektige saftige sjokoladekaken, er såpass høy, så jeg deler den opp i små skiver, alle skal få. Åhhh, som jeg gleder meg til å putte lys på denne herligheten og vise den til henne. Det skal bli moro å se om hun skjønner alle de små temaene som er spredt rundt omring på den…

Nå skal jeg begynne på geléen. Den lages i tre etapper, og jeg håper jeg blir ferdig med to lag før natta kommer.

God helg!

Klem Nina

Det nærmer seg den store dagen med stormskritt…

God kveld dere, eller god natt blir det vel snart.

I dag ble det seint, men jeg kom akkurat hjem. Etter endt jobb, bar det rett i stallen. Etterpå dro Mille-mor og jeg og handla masse kjekt til bursdagen hennes som skal feires på lørdag med alle jentene i klassen på overnatting.

Tror de blir 13 stk. til taco-kos og 11 stk. stua sammen i og rundt sofaen vår. Dere kan tro det er ei som gleder seg. Nå driver hun og planlegger hvem som skal sitte hvor og hvem hun skal ha rundt seg når hun skal sove. Jeg må innrømme at jeg ser frem til dagen jeg også. Har snart alt i boks, takket være den fine mannen min som gjorde alt tungarbeidet før han dro til Singapore i går. Jeg har kun å dille og dalle igjen. Gjøre det koselig her. Blir så bra atte.




Pelle kom hjem og inn dørene her når vi parkerte bilen i stad. Takket være han ble syv stappfulle poser bært inn på benkene her er på nullkommaniks. Visste dere forresten at ungene foretrekker saft fremfor brus? Det er nesten ingen som vil ha brus, hvis jeg har saft som alternativ. Helt greit, så ble det litt mindre å bære på.

Nå skal jeg rusle en liten tur med Pippi-luska, for deretter å se siste episode av Homeland. Må lande litt før jeg legger meg. Det ar vært en lang kjekk dag.

God natt, kjære skatter der ute. Sov godt, smask

På juleshoppingjakt i tussmørket…

God morgen ❤

Dagen startet vel ikke helt som planlagt. Bilen startet ikke, men det var ei lykke at jeg fant det ut før Bjørn Erik drar. Fikk den til slutt i gang med startkabler, men da lyste og peip det i varsellampene, alt var galt. Jeg hadde time på Avea Klinikken, men turde ikke å kjøre dit alene. Den snille mannen min skjønte selvfølgelig det, og ble med meg. Så mens jeg fikk deilig behandling av flinke Heidi, ble bilen kjørt rett på verksted igjen. Det viste seg at batteriet var over ti år gammelt, helt ubrukelig. Godt å få bytta det ut.

Er dere forresten i gang med julepresangene? Jeg har så vidt begynte å tenke i de baner, og det er egentlig ganske uvanlig til meg å være. Nå som Bjørn Erik ikke har fast jobb, er jeg mer forsiktig med pengene. Vel, jeg pleier vel egentlig ikke å handle så mye på impuls, går aldri i butikken uten handlelapp, men i år er jeg altså enda nøyere og planlegger alt ned til minste detalj.

Jeg har ikke så mye energi igjen når kvelden kommer, og pleier som regel aldri å lage noen avtaler. Når Anne Mai, mammaen til min venninne Simone, derimot ba meg hjem til seg på god mat og koselig selskap, var jeg ikke seint med å takke ja. Jeg så nemlig også mitt snitt til å skaffe meg en par nye ansiktspads. 

For sprudlende Anne Mai, er helt hekta på Enjo produktene, og når sant skal sies, finnes de overalt i huset her også. De har kommet for å bli, for jeg setter også stor pris på en ren hverdag uten kjemikaler. 

Jeg er egentlig ganske grønn når det kommer til gode tips og triks innen det å pusse og gni og få ting til å skinne her hjemme. Men etter en kveld med Anne Mai, er ikke tanken på et støvfritt hjem kun en fjern drøm lenger. Hun får alt til å høre så enkelt ut, og med de riktige produktene for hånden, er det ikke umulig.

Jeg og venninnene mine dro i alle fall fornøyde hjem, med julegaver til både stort og smått. Jeg elsker å gi nyttige gaver, og disse produktene gagner alle. 




Ansiktshansken utviklet for sensitiv hud, er nå pakket inn i snuppas julekalender. Hun har begynt å få små kviser på nesa, og jeg følte derfor hun trengte sine egne produkter.




Nå må jeg svinge meg rundt her. Bjørn Erik reiser om en time, og det er fortsatt et par ting jeg må ha hjelp til.

Ønsker dere en fortsatt fin dag!

Klem Nina

 

Barnegleder…

Åhhh, dette var tidlig!

Det er altså så mørkt og trist ute. Veldig vanskelig å løsrive seg fra den varme senga og ikke minst den trygge gode armkroken til han bamsefar. Det er vår siste dag i sammen før han reiser avgårde til Singapore. Nå må jeg først en liten tur på jobb, før vi kan nyte hverandre.

Helgen har som sagt var ganske så fin. Til tross for seine nattetimer foran TV´n pga av hendelsen i Paris, går livet videre. Dog med arr i sjelen og tanker som svirrer, men vi har ikke noe annet valg. Etter å ha kjørt venninnen min Tine til toget på søndag, gikk turen ut til Simone og Brede. Deres Mie-bie blir 5 år, og det må selvfølgelig feires med brask og bram. Der mangler det aldri på noe. Det bungnet av pølse, brus, is og kaker, så helgens allerede påbegynte etegilde ble forlenget så det sang.

Det var godt å komme i sammen, vel det er det alltid, men særlig nå med tanke på alt som skjer rundt oss. Hodet trengte en etterlengta pause, og ikke minst påfyll av gode varme klemmer. 













Nå må jeg løpe dere. Frister lite, særlig nå som stua mi er koselig til tusen. Bjørn Erik har hengt opp femti rosa og hvite papirlykter i taket for å skape den rette stemningen til helgens overnatting. Det er altså så fint!

Håper tirsdagen blir god!

Skrives seinere, klem Nina

Planlegginga er godt i gang…

God mandag, dere. 

I dag går jeg på autopilot. Våknet opp og kjente at humøret ikke var helt på topp. Det er nok hendelsen i Paris og alle ytringene i etterkant som gjør meg helt tom innvending. Fatter rett og slett ikke hvorfor folk ikke klarer å være snille mot hverandre, hvorfor absolutt alt må diskuteres i hjel. Men, men, nok om det…i alle fall for denne gang.

Bjørn Erik reiser tre uker til Singapore og Malaysia på onsdag, så jeg velger heller å bruke all min energi på han og det som er viktig å få gjort før han drar. Mille-mor fyller 10 år neste uke, og på lørdag skal hun ha 14 jenter fra klassen på overnatting. Det var en suksess i fjor, og høyt oppe på ønskelista i år også. Jeg sa først nei, at det var litt for mye å ordne for na´mor aleine, men ble til slutt overtalt. For med god planlegging, får jeg det til.

Invitasjonene ble levert i forrige uke, og i dag har han far fått bord og stoler på plass. Akkurat nå henger han opp femti rosa og hvite lykter i taket, og det blir altså så fint. Så jentete og koselig til tusen!

Av er faring veit jeg at jeg får veldig lite gjort de dagene jeg er på jobb, så nå kjører jeg på med “To Do”-liste og får unnagjort mest mulig. 

Det kom nok ikke som en bombe at frøkna ville ha hoppeskrytebildet på invitasjonen…

Nå sitter jeg i bilen på vei til manuellterapeuten min. Bjørn Erik er snill og ble med som sjåfør, så jeg får en liten pust i bakken mellom slaga. Veldig typisk han å gi alt før han drar avgårde på jobb.

Ønsker dere alle en fortsatt fin dag. 

Klem Nina

Hva vil vi ha? Tomme Bur! Når vil vi ha det? NÅ!

God søndag, fine dere!

Det var en fryd å se at mange trosset været og samlet seg i Byparken i går kveld. En skulle kanskje trodd at Stavangerfolket heller ville inntatt koseposisjon inne et tørt sted i steden for å pakke seg inn i ulltøy og regnfrakk, men neida, Stavanger-folket svikter aldri. Pels er ut, pelsoppdrett er uhørt og bør avvikles asap!

Det er helt uforståelig at vi fortsatt må møtes på denne måten. Alle mennesker, jeg mener det, jeg tror på at absolutt alle mennesker vil at alle dyr skal ha det bra. Det er ingen som ønsker å se dem lide, fordi noen få skal få smykke seg med dem etterpå. Det er så avleggs, onskapsfullt og uverdig, og jeg med mange kommer aldri til å stoppe å kjempe i mot det før siste torturfarm er lagt ned.

7 av 10 nordmenn vil avvikle det, flere og flere moteblader tar avstand, designere nekter å bruke det i produksjonen sin, og sterke talsrør innen kjendisverden og politikken tar til ordet og støtter opp. Jeg merker at folket er på gli, jeg er overbevist om at vi snart er i mål.

Hva vil vi ha? Tomme Bur! Når vil vi ha det? Nå!











Ønsker dere alle en superduper søndag!

Klem Nina

 

#dyrebeskyttelsen

Prøvelsens time…stå sammen og spre håp ❤

God morgen, kjære dere ❤

I dag var det tungt å våkne. Tungt å ta innover seg alt som har skjedd det siste døgnet. Vi ble sittende oppe til halv tre i natt, som apatiske tilskuere til det grusomme som rullet over skjermen. Igjen ruver mørke skyer over vakre Paris, og hjertet mitt blør.

Jeg har brukt morgentimene til å forsøke å formidle denne galskapen til 10-åringen min. Det første hun sa, var at hun ikke lenger ville at den planlagte interrailturen vår skulle gå til Paris allikevel. Først ble hun lei seg, så sint og deretter hagla spørsmålene. En helt normal reaksjon.

Igjen settes vi på enorm prøvelse. For av natur blir vi slengt inn i et følelsesregister av sjokk, vantro, tristhet, sinne og etterhvert vil vi fordele skyld. Der er jeg helt tydelig. Jeg er klar i talen når det kommer til hvem vi skal skylde på. Det er kun et liten gruppe dårlige mennesker som får seg til å gjøre dette. Disse gærningene står ene og alene mot resten av verden. Ingen andre skal ha skylden…det er det viktig å formidle videre.

Nå må vi stå i sammen og spre håp. Håpet og troen på mennesket ❤



Nå har vi tent lys mens galskapen dessverre er på vei til å synke inn. Selvfølgelig skal vi igjen til Paris, turen går som planlagt den, men noe er annerledes, noe er ødelagt for alltid.

God lørdag dere, spre kjærleik ❤

8 tupper, 4 barn og 2 hunder til lang fredagsfrokost…

God fredagskveld dere!

Mange har sikkert fått med seg at jeg har venninnen min Tine fra Oslo på besøk i helgen. Jeg har ikke langt noen store planer, men hadde veldig lyst å la henne møte noen av de jentene jeg trives med og henger mye med i hverdagen. Mange av dem har fri fra jobben hver fredag og i tillegg var det planleggingsdag for ungene. Derfor så jeg mitt snitt til å be hele hurven på stor fellesfrokost. 

Frokosten gikk inn i lunsjen, og vi ble sittende i timesvis. Fire østlendinger, en berggenser, to siddisser og ei karmøybu. Bjørn Erik holdt ut en liten stund, men måtte til slutt kapitulere. Av er faring var nok det lurest. 

Dette er beste balsam for kropp og sjel. Merket jeg i en periode der, lente meg godt tilbake i stolen og bare nøt alle de forskjellige diskusjonene og historiene rundt meg. Det kjekke er at flere ble igjen langt utover dagen, og to av dem sitter her faktis ennå. Kan men rette si dette ble en laaaaaang og deilig fredagsfrokost. 
















Da var det helg dere! Nyt den!

Smask Nina

Pels er UT!

God morgen!

Når Silje, ledersekretæren i NOAH, tok kontakt med meg på mandag fordi hun var på utkikk etter bloggere med standpunkt mot bruk av pels, var jeg ikke sein med å svare at dette faktisk er noe jeg brenner for. Mille og jeg gikk i fakkeltog i fjor, og stiller selvfølgelig opp i år også. 

Det er helt uforståelig for meg at Norge som foregangsland på det meste innen utvikling, fortsatt tviholder på denne eldgamle grusomme næringen. Vi står snart ene og alene igjen, men nyere forskning viser at det finnes håp. 7 av 10 nordmenn vil avvikle pelsdyroppdrett, for jo mer innsikt vi får jo mer avstand tar vi. Bare her i lille Norge må hele 900.000 pelsdyr årlig bøte med livet. Det er helt ubegripelig for meg at disse stakkars rovdyra må lide seg gjennom et så til de grader uverdig liv. Dette er dyremishandlig på sitt verste, og jeg Nina Margrete Thorsen taler med høy røst: PELS ER UT, STOPP ALL PELSOPPDRETT NÅ!

Fikk forresten disse i posten i går fra NOAHshop. Elsker å gi julegaver med mening som sprer gode og viktige budskap.



Jeg håper mange møter opp i Byparken i Stavanger på lørdag kl. 17:30. Sjekk gjerne her for mer info.

Det er mange sterke røster med i kampen. Pelsindustrien dømmes nedenom og hjem og det er godt å se at folk innen motebransjen og en rekke kjendiser stiller opp.

Hva vil vi ha? TOMME BUR!

Når vil vi ha det? NÅ!

Klem fra engasjert Nina

 

#noah #dyrebeskyttelsen

41 års vennskap skal pleies ❤

Halloen fininger ❤

Åhhh, i morgen gleder jeg meg! Da kommer en av de fineste jeg veit om på besøk. Min gode og varme venninne gjennom 41 år kommer og blir hele helgen. Tine er noe av det kjæreste jeg har. Selv om vi ikke treffes så ofte, er hun alltid med meg i hjertet.

Hun og jeg har delt mye. Hun er vel den som kjenner meg best på godt og vondt. Hun var storesøsteren (3 mnd. eldre), som alltid passet på “Ninasprelllevende” allerede den gangen vi var seks år gamle og bodde i samme blokka på Vestli i Oslo. 

Tine var nok den tøffeste av oss. Rettferdig til tusen og stod gjerne opp aleine mot flokken hvis noe ikke hang på greip. Det skapte respekt, enorm respekt, du “kødda” ikke med Tine. Samtidig var og er hun noe av det snilleste jeg veit om. Hun oser av omtanke og kjærlighet, noe jeg stadig har nytt godt av. 

Det er godt å ha noen ved sin side, ei blokkvenninne, ei jente fra “grasrota” som har delt den samme barndommen som deg. Være stolt av hvordan oppvekst og miljø har skapt deg, stolt av verdiene som nå formidles videre ❤



De to blokkene helt oppi skauen, var i mange år den tryggeste og fineste plassen i hele universet. Husker godt hvordan hjertet mitt hoppet hver gang vi kom hjem fra tre ukers sommerferie og synet av alle blokkene åpenbarte seg i all sin herlighet. Den dag i dag har jeg kontakt med “flokken” fra Nico Hambros vei. Alle som en er alltid med meg i tankene. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om tiden på Vestli og Stovner. Kanskje en annen dag?

Nå gleder jeg meg uansett til å klemme “jenta mi” igjen. Vi har ikke så store planer for de kommende dagene. Tror nok først og fremst vi skal slite sofaen og la tekanna gå varm.

Håper dere alle har en fin dag.

Skrives snart igjen, masse kjærleik fra meg ❤