Åhhh, dette var tidlig!
Det er altså så mørkt og trist ute. Veldig vanskelig å løsrive seg fra den varme senga og ikke minst den trygge gode armkroken til han bamsefar. Det er vår siste dag i sammen før han reiser avgårde til Singapore. Nå må jeg først en liten tur på jobb, før vi kan nyte hverandre.
Helgen har som sagt var ganske så fin. Til tross for seine nattetimer foran TV´n pga av hendelsen i Paris, går livet videre. Dog med arr i sjelen og tanker som svirrer, men vi har ikke noe annet valg. Etter å ha kjørt venninnen min Tine til toget på søndag, gikk turen ut til Simone og Brede. Deres Mie-bie blir 5 år, og det må selvfølgelig feires med brask og bram. Der mangler det aldri på noe. Det bungnet av pølse, brus, is og kaker, så helgens allerede påbegynte etegilde ble forlenget så det sang.
Det var godt å komme i sammen, vel det er det alltid, men særlig nå med tanke på alt som skjer rundt oss. Hodet trengte en etterlengta pause, og ikke minst påfyll av gode varme klemmer.
Nå må jeg løpe dere. Frister lite, særlig nå som stua mi er koselig til tusen. Bjørn Erik har hengt opp femti rosa og hvite papirlykter i taket for å skape den rette stemningen til helgens overnatting. Det er altså så fint!
Håper tirsdagen blir god!
Skrives seinere, klem Nina
Så koselige bilder 🙂
De sjokoladekakebitene så fantastiske ut!! Mulighet for det du kan legge ut oppskrift??
Toril: Heihei. Dette var i burdagen til Mie, datteren til en venninne av meg. Mammaen Simone baker alt mellom himmel og jord, men disse er faktisk kjøpt på butikken 🙂
Ååå de så knallgode ut! Får sjekke i butikken da! Takk