God kveld, kjære dere.
I en evighet nå, har datteren min Mille på 10 år hatt et høyt ønske om å få Snapchat. “Alle andre” har fått det, og siden det er lov å ha med mobilen på skolen, deles denne sosiale begivenheten flittig. Vi som foreldre har derimot bastant nektet henne dette. For vi har testet det ut, og sett at det gjør henne dypt deprimert å konstant få oppdateringer rundt andres “lykke”.
Når du står utenfor “flokken” etter skoletid og i helgene, er det nemlig vondt å “se” hva de andre gjør. Jeg er venn på Snap med halvparten av jentene i klassen hennes, og i begynnelsen fikk Mille lov å sitte med meg å åpne postene de la ut. Der dukket det opp den ene overnattingen etter den andre, lørdagssamlinger rundt snopeposene, kinobesøk, synging og dansing, ja alt mellom himmel og jord som sosiale ti-åringer liker å gjøre.
Min noe spesielle Mille ramla rett i kjelleren. Jeg vet ikke helt hva hun trodde andre ti-åringer gjorde når de ikke var på skolen, men jeg så med en gang at hun følte seg enda mer ensom og utenfor. Jeg har nevnt det før og gjør det gjerne igjen. Mille har gullgode klassekamerater. De gir henne rom for å være den hun er, det er høyt under taket. De avviser henne sjeldent hvis hun spør om å få henge med dem, men Mille er Mille og er ikke alltid den som kommer på at det kanskje hadde vært gilt å være sosial. Det har aldri falt seg naturlig å bli venninner med de i klassen, og jeg ser at dette forvirrer henne mer og mer.
Så Mille får ikke Snapchat og hun får heller ikke lov å ha med seg mobilen på skolen. Det er nesten godt å kunne slå i bordet når det brenner som verst, og regelrett argumentere med at hun ikke har lov fordi det er 13 års aldersgrense. Jeg har faktisk gått så langt og gjort henne oppmerksom på at jeg ser at hun blir lei seg, når hun er vitne til alt det morsomme de andre gjør. Det er ikke greit og hun må beskyttes. Det er utrolig tøft å være så ærlig, men helt nødvendig.
Det er mange som mener at ungene som vokser opp i dag har det mye enklere enn det vi hadde på 70- og 80-tallet. Hmmm, jeg veit ikke helt om jeg er enig i det der. Det er utrolig mye disse små ungene våre blir utsatt for, det presses på fra alle kanter. Vi foreldre må henge med og oppdatere oss på alt det nye som skjer, og stå parate til å fange dem opp som best vi kan. Det er ikke alltid like enkelt…
Nå skal jeg opp å kysse dokka mi god natt. Bjørn Erik har vært så heldig og fått tilbud om to ukers jobbing i Ølen, og selv om vi ble hoppende glade, synes Mille dette var fryktelig dumt. Hun har nemlig vært på Østlandet med meg den siste uken, og fikk kun sett pappaen sin i en dag før han måtte dra igjen. Jeg har derimot kun en dag igjen på jobb i morgen før vi tar påskeferie, så jeg skal nok få opp humøret hennes igjen.
Ønsker dere alle en fortsatt finfin kveld, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
