Vi har besøkt gamle trakter...

God mandag, kjære lesere.

Da er trekløveret på vei til Stavanger igjen. Tre glade lakser som alle har vært ute på forskjellige sprell, men som ved flaks kan reise hjem i sammen. Jeg er så glad for at Bjørn Erik valgte å dra hjem fra jobb via Oslo, for nå kjenner jeg at det er godt å slippe å sitte bak rattet selv.

Jeg er egentlig ikke sliten, for jeg er vant til en hverdag uten særlig søvn. Når det derimot plutselig ikke skjer så mye rundt en lenger, når lydnivået er mye lavere, og det ikke er folk rundt en som skrøner og bidrar til en form for underholdning , kjenner en at man ramler litt nedpå. Da er det godt at hunken min er der igjen. Han bærer og pakker bilen på nullkommeniks, fyller diesel og sørger for at tobeinte og trebei har det bra.

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det var ekstra kjekt å få klemme på Bjørn Erik igjen i går, men jeg burde jo visst at det var en bitteliten baktanke med omveien via Oslo hjem. For Oslo betyr VIF fotball eller ishockey, og i går var det kamp. Vi hastet hjem til mamma på Grefesen og hentet Mille-mor for så å dra nedover til gamle hjemtrakter. Vi viste henne hvor jeg kjøpte min aller første leilighet, hvor pappa trente amerikansk fotball med Vålerenga Trolls og ikke minst hvor vi giftet oss for tyve år siden, i Kampen kirke.

Det er nostalgi på høyt plan å virre rundt på Kampen. De fargeglade husene ligger tett i tett, og en ser at folka her er glade i bydelen sin. Den blir godt tatt vare på, og jeg kan med hånden på hjertet si at her kunne jeg uten problemer bodd igjen. Mille synes det var ekstra stas å se hvor Olsenbanden filmene ble laga og vi fikk også pekt ut hvor Dennis gikk i barnehage.

Jeg slapp av gjengen min utenfor Jordal Amfi, så Mille skulle få oppleve VIF sin aller første ishockeykamp på hjemmebane. Det ble dessverre 2-3 tap, men var uansett en spennende kamp og opplevesle. I tillegg fikk Mille igjen kjørt T-bane hjem, og det dere er faktisk stort for unger som ikke er vant til storbyer. Det å få lov å kjøre trikk eller T-bane, er noe av det kuleste Mille veit om. For oss foreldre som kan det nettverket ut og inn, er det null problem å komme seg akkurat hvor en vil på den måten. At det i tillegg var billettkontroll, var jo også et stort pluss…