Hei, igjen 🌸
Nå er det kun en måned igjen til vi reiser til Miami, og jeg kjenner allerede nå på et enormt sug på å få varme og sol på kroppen igjen. Det skal selvsagt shoppes litt også, og tenk det dere, denne gangen skal jeg se etter babyklær. Av erfaring så er det mest sommerklær å få tak i, men jeg håper selvsagt jeg finner noe annet fint også. Noe som er litt spesielt i forhold til det vi får tak i her hjemme. Jeg regner med at jeg kommer til å skryte til absolutt alle jeg møter på min vei:”I´m going to be a grandma for the first time”.
Tenk det dere, snart femtien år og farmor, det er litt av en gavepakke. Noen kaller det “livets dessert”, og det må jeg nok si meg enig i. Men hvordan farmor ønsker jeg å bli da?
Det viktigste nå fremover, er nok å fortsette å holde på den gode tonen og kontakten jeg har med Kristin og Dennis. For det er jo tross alt gjennom dem jeg får lov å strekke ut ei hånd i ny og ne og være til hjelp. Uten det gode forholdet til dem, respekten og ærligheten, blir det vanskelig, men jeg skal i alle fall gjøre alt i min makt til å opprettholde det vi har i dag..
Avstanden, det at de bor i Oslo og jeg her i Stavanger, er selvsagt en ulempe, men jeg regner med at min kjære fine mamma, familie og alle de sårt savnende vennene mine der borte, ser frem til mer besøk av meg. Dennis og Kristin skal i alle fall ikke måtte engste seg for at jeg renner ned døren der hjemme i hytt og pine, for jeg har nok av overnattingssteder å velge i.
Det er derimot en haug av ting jeg gleder meg til som farmor allerede. Den lille pjokken skal altså få så mye omsorg og kjærlighet, og mitt største ønske er at han føler seg trygg i lag med meg. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at han skal føle varme og ro i min favn, og selvsagt skal vi finne på mye lek og moro også.
Av bildet over, så skulle en jo nesten tro at denne “farmora” er både sprek og gæærn, men det er vel egentlig langt fra sannheten. Jeg finnes ikke sprek en plass, og det er lenge siden noen har kalt meg “gæærn”, og godt er vel egentlig det. Jeg håper derimot jeg klarer å håndtere en mini-Dennis, at vi får skapt gode minner gjennom gode opplevelser. En ting er i alle fall sikkert, den gutten skal lære å ri. Uansett hvor farlig pappa-Dennis synes det er.
Hest er en stor del av livet vårt, og alle 2-åringer har vel lyst til å begynne å ri?
Kanskje det blir flere teltturer på oss også, alle unger elsker jo det.
Jeg gleder meg noe enormt til alle høytidene. Jeg lager ennå påskeegg til alle ungene mine, samt kjærestene deres, og selvsagt skal et barnebarn også ha et gedigent et.
Jeg vet ikke hvor populært det blir å ta han med på fotballkamp. Der må vi nok få en godkjenning først. For pappa-Dennis er Rosenborg fan og mammaen heier nok antagelig på Brann, så en Vålerenga kamp blir kanskje ikke helt innafor.
Åhhh, som jeg gleder meg til å ta frem de gode gamle barnesangene igjen. Pappa-Dennis likte Blekkulf veldig godt, og jeg har gjemt på både den og Lillebjørn Nilsen sine helt fantastiske barnesanger.
Det å lese for de små, er vel noe av det koseligste man kan gjøre i sammen.
Jeg vet det kanskje ikke er det viktigste en farmor gjør, men jeg må da få lov å skjemme han bort litt, sant? Bittelitt?
Herregud som jeg gleder meg!
#farmor #besteforeldre #barnebarn