Det har vært en lang reise…

Reklame | Avea Klinikken

God morgen, kjære dere ❤

Nå skal jeg snart ta fatt på pyntingen av det nydelige juletreet som jeg så flott skuer. Lysene er allerede på plass, kremt, alle 200 faktisk, og skal jeg være helt ærlig, så hadde det kanskje vært best å stoppe der. For jeg har så absolutt ikke noe tradisjonelt juletre med norske flagg og glitter lenger. Treet har blitt reine kaoset, men minnene av alt vi har spart på gjennom et par ti-år, er nok et bilde av denne lille familien vår, og bør jo så absolutt få se dagens lys.

Forutenom å bake litt, og ikke minst hente spennende julesnop til veganerne som entrer huset om et par dager, skal jeg for aller siste gang i år, svippe innom Avea Klinikken. Denne gangen kun for en liten vippefresh, men også få levert ut julekort til den fantastiske gjengen der ute. For uten dem, så hadde jeg nok ikke kommet dit jeg er i dag. 

Jeg snakker altså igjen om den evinnelige bråkemakeren av en hud jeg har. Noen synes sikkert jeg bruker alt for mye energi og tid på akkurat dette, men det er en kjensgjerning at det gjør noe med en å møte det man liker i speilet hver bidige dag. Det å streve så mye som jeg har gjort, som faktisk på det verste har måttet være sykemeldt pga store betente utbrudd, har ikke vært enkelt. Det å ikke kunne gå ut av huset, å ikke kunne møte folk pga verkende byller og åpne sår, har vært forferdelig. I dag derimot, smiler jeg, for endelig har det gode teamet rundt meg funnet ut hva som fungerer, og jeg er de evig takknemlig.

Jeg må innrømme at jeg nok alltid er nødt å ta forhånsdregler og være forsiktig så tilbakefallene uteblir. Jeg legger ikke skjul på at jeg fortsatt er redd for å måtte gå i gjennom noe lignende, men er ved friskt mot. Jeg er påpasselig når det kommer til pleieproduktene jeg til daglig bruker, og ikke minst det lille jeg påfører av sminke. I tillegg har jeg tett kontkakt med hudavdelingen på sykehuset, som ennå supplerer meg med et par kremer jeg må bruke med jevne mellomrom.

Nå som jeg derimot har kommet så langt og blitt såpass bra i huden, har jeg begynt å bygge den opp igjen. Jeg reparerer skadene jeg har fått, accne-arrene og linjene. Jeg fresher opp huden, så godt det lar seg gjøre. Mulighetene med Restylane er mange, og jeg som i en årerekke har slitt med tørrhet og sprukken hud, ser forbedringer allerede. Huden min har vel egentlig aldri sett finere ut, den er forynget og mye glattere. Fuktbehandlingen Restylanen gir, får meg til å se friskere ut, og det dere, gjør meg faktisk til en mye “happiere” Nina. 

Jeg runder snart seksti innlegg om alle besøkene mine på Avea Klinikken, les gjerne her. Når jeg ser på bildene under her, er det med tristhet å se hvor plaget jeg ser ut, selv om jeg smiler tappert. Langs “memory-lane”, har utfordringene vært mange, men nå kan jeg endelig smile. 
 

Jeg hadde neste glemt hvor mange røde sprengte boldkar jeg hadde i begynnelsen. Et par laserbehandlinger gjorde virkelig underverker…

Det er lett å være etterpåklok, men all den solingen som ung, har virkelig kostet meg mye “reparering” i etterkant… 

I voksen alder kan jeg ikke huske å ha følt meg fin en eneste sommerferie. Utbruddene var som oftest mest aggresive da, for lite visste jeg hvor viktig det var å beskytte seg…

Det er godt å kunne legge det her bak seg…

…og ikke minst det her…

Jeg har som sagt vært gjennom en del behandlinger de siste par åra, men som 48-åring angrer jeg ikke et sekund. Noen tror kanskje det er for seint å reparere og forebygge når man har blitt “så voksen”, men der tar dere feil, og det må jo jeg være et levende bevis på. 

Jeg kjenner det er litt vanskelig å dele det her med dere igjen. Det vekker utrolig mange vonde minner, men igjen så vet jeg at det er mange der ute som sliter med det samme og som trenger hjelp.

“Det skal ofte svært lite til, for å gjøre en fin forskjell”…

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#avea #skjønnhet #laserbehandling #hverdag #mammablogg #zoskinhealtnorway

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg