God kveld, kjære dere.
Høsten betyr ryddetid her hjemme, og best av alt da, er å komme over gamle fotoalbum. Det ble tatt svært få vanlige bilder den gangen jeg var ungdom og på vei inn i voksenlivet. Vår familie var som så mange andre hekta på lysbilder, men noen små tilbakeblikk finnes da allikevel.
De fleste av dere har helt sikkert fått med dere at jeg er noe i overkant glad i dyr. Bestemor og bestefar, eller var det onkel, jeg husker ikke helt, var fosterforeldre for Golden retrievere for Norges Blindeforbund, og jeg var jo like mye hos dem som jeg var hjemme om ikke mer. Onkel bodde vegg i vegg med besteforeldrene mine på Torshov og vi bodde en trapp opp. Jeg gikk av og til i en barnepark fire timer midt på dagen, men ellers så fant du meg hengene i rompa til bestefaren min.
Etterhvert overtok besteforeldrene mine en av Gorden Retrieverne, Victor, som ikke kunne brukes i tjeneste. Han ble etterhvert med oss til Vestli i Groruddalen. Livet i stallen med hund var livet i mange år, men etterhvert tok dessverre det kapittelet slutt også. Victor etterlot seg et stort tomrom, og den jenta her (var jo fortsatt lita jenta) sørget lenge og maste stadig om å få en ny.
På min konfirmasjon, 8. mai 1983, ringte det plutselig på døra vår, midt under en av de obligatoriske kjeeedelige sangene. På matta utenfor, satt det en tjukk liten bylt med en stor rød sløyfe rundt halsen. Jeg skulle virkelig ønske vi hadde mobil den gangen, at noen hadde filma meg, for jeg formelig falt sammen og begynte å stortute. Lille Borris var gaven fra mamma og Steiner, og jeg kunne ikke rett og slett ikke få takket dem nok. Igjen hadde jeg hund, igjen ga livet mening igjen. Kremt, joda, jeg brukte faktisk så store ord når jeg hver bidige dag i årene før denne dagen, formelig grein frem ønsket mitt om egen hund. Endelig gikk ønsket mitt i oppfyllelse 🐾
Dette er faktisk de eneste bildene fra konfirmasjonen min. For etter overraskelsen av Borris, stakk jeg av fra hele kalaset og satte meg i skauen og venta på at vennene mine skulle komme ut og hilse på det nye gullet i gata.
Det var visstnok vanskelig å få tak i helt hvite Golden retrievere på begynnelsen av 80-tallet. Dette er moren “Line”, fra Mysen.
Det var alltid vi to. Sjekk forresten ut Levis buksa mi. Mamma hadde sydd på store rosa lapper på låra, var visst litt kult den gangen.
18 års dagen min. Borris ble med flyttelasset til mamma til Ski, mens jeg etterhvert starta mitt nye kapittel i Stavanger med to strihåra dachser og en strihåra vorsteher.
🐾Nina 🐾
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
