Aldri mer Polo!

Hallaisen, dere!

Jeg må innrømme noe, jeg har vært en skikkelig sluntrepave, gått i mot alt det jeg har sagt tidligere, nemlig at jeg alltid skal prioritere tennene mine. Det starta i fjor med at jeg knakk den innerste jekselen. Det var altså et så stort sjokk for meg, der jeg okke som, forsøkte alt jeg kunne å ta knekken på et Polo sukkertøy som rett og slett ikke lot seg knekke. Selvfølgelig fordi det ikke var et sukkertøy jeg forsøkte å gafle i meg, men selve den knekte tanna mi som ikke lot seg spise. Jeg ble altså så stressa der og da, men venninnene mine trøsta meg med at det tross alt bare var en tann langt inne i gapet ingen la merke til.

Bjørn Erik klikka selvfølgelig, for han så tusenlappene formelig suse avgårde på nullkommaniks. Jeg derimot lata som jeg ikke brydde meg, og klarte på en måte å overføre den følelsen til han også. Det dummeste oppi det hele, var jo selvsagt at jeg ikke gikk til tannlegen. Heller ikke når jeg fikk den årlige kontrollen til sjekk og fjerning av tannstein. Jeg gikk altså vekk fra alle mine prinsipper om å ta tennene mine på alvor, og jeg må innrømme at det gnagde noe inni hampen på samvittigheten min.

Så skjedde det altså igjen. For ikke lenge siden kjøpte jeg inn et lass med Polo sukkertøy, og de som kjenner meg, veit at jeg ikke lar meg stoppe når jeg først har begynt. De skal jo egentlig suges på, men det gjør selvsagt ikke den dama her. Knase, knase, knase…UPS, der knakk det ei tann igjen! Fasikken heller, dette lovte ikke godt, for dette var en av de fine hjørnetennene mine. Bjørn Erik ble skikkelig forbanna:”Er det de jæ… sukkertøya igjen?!” Me:”Nope, jeg lover, det skjedde bare sånn plutselig”. LØGN!

Det var ingen vei utenom, alle sparepengene fremover, ble nå øremerka “fjolse Nina som aldri lærer”, og etterhvert bar det rett i tannlegestolen med meg. Min kjære gode gamle tannlege lo selvsagt av hele historien, og var enig med husbonden om at nå var Polo-eventyret var over for denne gang. Begge tennene ble fiksa, og han kjørte på med en skikkelig tannsteinsrens også. I tillegg tegna Bjørn Erik tannhelseforsikring på meg gjennom LO Favør medlemskapet mitt. Det gir meg derimot ikke fritt spillerom for å tygge mer av disse sabla gode sukkertøya, men det er nå allikevel en forsikring hvis uhellet plutselig skulle oppstå igjen. 

Aldri mer Polo – I promise!

Fortsatt happy Sunday dere! Jeg skal tusle ned på brygga her og ta i mot litt besøk. Jeg har et par gode venninner som bor på andre siden av Rennfast-tunnelen, og det er faktisk raskere for dem å ta båten bortom her en å bile hele veien rundt.

Jeg vil ikke mase for mye med denne blogg avstemmingen, men det fine er jo at det kun går an å stemme meg frem en gang. Så please trykk deg inn på banneret under her og bla nedover til du finner hu Nina Sprell Levende 🌻

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

1 kommentar
    1. Haha, nå lo eg høgt 🙂 Syns eg ser deg suge/tygge, samt maen som kjefte haha 🙂
      Godt d ordna seg.
      Ha ein fin søndag du me

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg