God kveld, kjære dere 🌸

For de av dere som kjenner meg godt, så vet dere at jeg er ganske så bedagelig av meg. Så sant det lar seg gjøre, så kjøper jeg meg ut av en del situasjoner. Er glad i Toro ferdigsupper og sauser, og bestiller gjerne en pizza i ny og ne. Jeg var ikke helt sikker på hva vi skulle gjøre på 17. mai, men jeg hadde et håp om å få til å gå ut å spise med flokken min, rett og slett slippe å lage i stand noe her hjemme. Jeg var derimot lenge usikker på om vi kunne bestille bord noe sted, for her i Stavanger som i de fleste byer, yrer det av folk i byen hele dagen, så bordbestillinger er egentlig ikke nødvendig for restaurantene. 

Snarrådige Bjørn Erik tok på seg oppgaven å finne ut hva vi finne på, og jammen var han heldig og fikk det siste ledige bordet på den nydelige restauranten de i har her i konserthuset. Jeg har vært der et par ganger før og hatt noen ellevill matopplevelser hver gang, og servicen har vært helt upåklanderlig. I tillegg fikk jeg vite at venninnen min Simone og hennes familie også skulle dit, så dette ble så absolutt en primabollerina opplevelse å glede seg til.

Buffeen var himmelsk og når kjøkkenet i tillegg lagde den ene spennende veganer retten etter den andre til Kristin og Dennis, var vi alle frelst. Vi åt og åt, storkoste oss, og ble sittende og skravle lenge etter at kjøkkenet var stengt. Det var altså så kjekt at jeg tror vi skal forsøke å satse på dette til neste år også. Kanskje gjøre det til en tradisjon, ja hvorfor ikke?

Nå har jeg bedt på mine knær om å få lov å passe Falk et par timer helt aleine, så nå er mamsen og papsen sendt til byen på date. Farmor meg og farfar skal altså være barnevakt for aller første gang, så da får vi heller skrives mer i morgen.

Klem Nina

 

#stavanger #17mai #spiseriet #familie #venner 

Vel overstått 17. mai, kjære dere 🇳🇴

I år feiret vi den store dagen med Kristin, Dennis og lille Falk og seinere med min kjære venninne Simone og hennes nydelige familie. Det var lenge usikkert om vi kom til å rekke barnetoget her på øya vår Hundvåg, for det er jo en del ting som skal på plass med en liten baby og bunader som skal på, men takket være min dårlige husk, peilet jeg oss inn på helt feil klokkeslett. Jeg fikk nemlig alle til å tro at vi måtte stå klare på oppmøtetiden da Mille skulle møte klassen sin på helt andre siden av øya, ikke når toget faktisk begynte å gå, så vi hadde plutselig all verdens tid. Så da stod vi der da, og blomstra i hele 20 minutter før noe skjedde, men det var nå allikevel en helt fantastisk dag å stå ute å nyte dagen på.

Toget kom, og Mille også etterhvert, og det var et fantastisk syn. Lunde skole er nemlig kjent for å vise seg frem i all sin glans i form av dans. Først kom de nydelige konfirmantene dansende, og etterhvert Mille og gjengen også i skikkelig flott innøvd Polonese-stil. Da hun derimot så oss, var dansinga overfor for denne gang. Hun ville heller henge med oss, enn å følge med videre, og for å være helt ærlig dere, så var det helt greit å avslutte for henne der. Hun klarte nemlig å pådra seg noen gedigne gnagsår under fotsålene etter all gåinga i London sist helg, så det var greit at beina fikk hvile.

17. mai er vi så glad i,
moro vi har fra morgen til kveld!
Da er det så du,
om vi er små du,
er vi med likevel.
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang 🇳🇴

Lille fine Falk var alt for liten til bunaden sin i år, så den fikk heller henge fint til pynt resten av dagen.

Farfar passet på så mamma og pappa fikk tatt på seg bunaden i fred og ro.

Mille i farta!

Lunde skole sine flotte konfirmanter.

Rektor Anne gikk stolt i tet for de flotte elevene på skolen sin.

Jeg håper dere alle hadde en flott feiring i går, klem Nina

 

#17mai #hundvåg #stavanger #familie #bunader

Med denne spente ungdommen, ønsker vi i familien Thorsen dere alle en fantastisk feiring i dag 🇳🇴

God kveld, kjære dere.

I skrivende stund, sitter jeg på kjøkkenet og skuer utover en skinnende rein stue. Vinduene er også pusset, og spise- og stuebordet pyntet med blomstervaser fulle av blomster i rødt, hvitt og blått. I tillegg til lukten av grønnsåpe kjenner man at Bjørn Erik har bakt cookies, deilige varme sjokolade cookies. Et stort brett om skal på skolen til Mille og et tilsvarende her hjemme som vi alle kan kose oss med.

Om ikke så alt for lenge for vi besøk. Fint besøk hele veien fra Oslo. For aller første gang kommer lille Falk, barnebarnet vårt, og de stolte foreldrene. Jeg er fortsatt like tullerusk forelska i den lille krabaten, og kjenner faktisk at det kiler i magen når jeg trekker pusten godt inn. Jeg gleder meg altså så til å få se han igjen, og tenk det dere, denne gangen får jeg god tid til å bli mye bedre kjent med han.

Oioioi, der kom de inn dørene her, så da får vi heller skrives igjen i morgen. Ha en superduper feiring, kos dere max 🇳🇴

Klem Nina

 

 

Innerst inne trodde jeg egentlig at jeg var temmelig lei av alt som har med ABBA å gjøre. Jeg spiller i alle fall låtene svært sjeldent, for som ung gikk de kontinuerlig på kassett- og platespilleren, så til slutt fikk jeg nok…trodde jeg. 

Når Mamma Mia filmen kom i 2008, ble de kjente og kjære sangene vekket til live igjen. Jeg elsket filmen og falt pladask for alle de fantastiske skuespillere. Når Mille var liten og mye syk, var det denne filmen som gjorde henne rolig og ga henne en pust i bakken. Derfor ble den spilt om og om igjen, helt til både replikker og sangtekster satt som klistra i hjernen på oss begge to. 

En spire begynte å gro, drømmen om å en gang få lov å oppleve musikalen i selveste London. Jeg har hele tiden sagt til Mille at hun skal få denne opplevelsen i 18-års gave, men pappa Bjørn Erik ville det annerledes. Sist jul skrapet han nemlig sammen pengegavene vi hadde fått, og overrasket oss med billetter til en forestilling nå mai. Så på lørdag satt to spente jentunger (følte meg som det jeg også) og en noe blørhjerta Bjørn Erik på andre rad og ventet i spenning. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse, vi var alle superklare for Mamma Mia! 

Allerede før refrenget på første sang, rant tårene mine i strie strømmer. Det ble rett og slett for overveldende, følelsene tok helt av. Det samme gjorde Bjørn Erik, og Mille klarte heller ikke å holde seg. Det var altså sånn en fin opplevelse, så vakkert og levende, og tenk at vi var så heldig å få gjøre det i sammen. 

Mor og datter sang for full hals gjennom hele forestillingen, og var først oppe til å stå på de to siste numrene hvor det faktisk oppfordres til allsang. Vi hadde som sagt sunget med hele tiden, men dette var ekstra kjekt. Vi stod, klappet og sang for full sang samt smilte, lo og grein om hverandre. Mille:”Åhhh, dette må vi gjøre igjen, for dette er noe av det beste jeg har opplevd!” Hmmm, noe gjør man bare en gang. “Once in a lifetime”, men man skal aldri si aldri…

Minner for livet 💕

 

#mammamia #mammamiamusikalen #musikal #abba #london

 

En av de fineste menneske jeg kjenner har bursdag i dag 🇳🇴

Det er Bjørn Erik sin tur til å bli feiret. Den rause mannen min som ved min side alltid står, skal hylles, og det er herlig å få elske han høyt i plenum, for herregud så heldig jeg er.

Godhjerta, varm og myk og ikke minst målretta, rettferdig og sterk, han er alt hva en kan ønske seg i en trygg partner.

Jeg tenker faktisk ofte på det horrible om at livet en dag tar slutt. Derfor spøker jeg alltid rundt det groteske om at jeg håper jeg forsvinner først. For uten denne klippen ved min side, hadde livet vært meningsløst. 

Det er som Hellibillies synger;

“Det e jaggi me rart koss det kan gå te.
Tenk at du går i lag med meg.
Og om det bles kalt, e eg varm og heit,
for du e den finast e veit.

Og når dyna varmar kring oss båe to
i mørke natta,
ska eg kviskre i øyra ditt og svara på
koffår du e den finast e veit. ”

Den 22 år gamle trillebåra, så litt sliten ut nå, så jeg tenkte det var på tide å freshe opp med den her i stedet. Sant han kledde den godt?

Gratulerer så mye med dagen, Bjørn Erik, gjett om jeg elsker deg da ❤️

 

#bursdag #bursdagspresang #gultrillebåre

Jeg elsker og forguder Brick Lane. Østkantgata med sitt yrende liv av studenter, kunstnere og londonere fra alle nasjonaliteter. Jeg fikk endelig vist Bjørn Erik yndlingsplassen min her i Shoreditch, og han var ganske så enig med meg, dette var et område vi så absolutt burde utforske mere. Ikke minst skal vi tilbake for å sjekke utelivet her, for når kvelden kommer forvandles gatene til trendy barer på hvert eneste hjørnet eller i bakgårdene.

Bjørn Erik falt som sagt også pladask for dette område, og var derfor raskt ute med å avbestille den fancy lunsjen vi egentlig skulle tilbrakt øverst i en skyskraper, på Darwin Brasserie. Duftene fra bodene overfylt med alle de fargeglade retter fra alle verdens hjørner fristet mye mer, så etter å ha rusla noen timer litt her og litt der, bestilte og delte vi heller den ene smakfulle delikatessen etter den andre.

Man bør overhodet ikke ha dårlig tid når man kommer hit. Gjengen min var ikke helt gira på å gå inn alle sidegatene og opp og ned alle smug, men jeg anbefaler de som føler seg fristet, om å bruke hele dagen. Mitt favoritt marked “Spitalfields Market” ligger i tillegg også i enden av Brick Lane, og det i seg selv bør man bruke tid på. Husk forresten å droppe frokosten, for det er altså så mye godt å få kjøpt her. Dra hit gjerne skrubbsulten…

“My angel”…fysjameg for noe klissklass dere, men vi måtte bare.

Vår Mille med Sotos Syndrom, måtte selvsagt ta bilde her.

Endelig tilbake i kjære Brick Lane…

Han karen her tar gjerne et slag sjakk med deg, så god at han spiller med fire personer samtidig.

Bjørn Erik synes det var på tide med en kopp kaffe.

Jeg har dobbelt opp med gnagsårplaster på lilletærne, men trengte allikevel en pust i bakken av og til.

Det beste ostesmørbrødet jeg noensinne har smakt.

I dag har vi planlagt å gjøre så mye at vi var nødt til å sette på vekkerklokka hvis vi skal klare å rekke over alt. Så nå må vi komme oss i klærne fortere enn svint.

Jeg ønsker dere alle en riktig god start på uken, klem Nina

 

#london #familieferie #shoreditch #bricklane #spitalfieldsmarket #vintage #loppemarked

 

 

Sist i seng og først oppe, det er meg…

Jeg har blitt sånn på mine “eldre dager”, jeg trenger visstnok mindre og mindre søvn, og det er jo egentlig helt greit og passer også perfekt på ferie. Da har jeg litt tid for meg selv til å se i gjennom alle bildene som er tatt gjennom dagen, og får som regel redigert de, før også jeg finner senga.

I går passet det forresten perfekt å starte dagen 135 meter oppe i lufta, i Europas største pariserhjul, London Eye. Bjørn Erik hadde kjøpt billettene på forhånd, så da var det bare for gjengen å slenge seg på 243 bussen som stopper rett utenfor hotellet vårt. Kortet som brukes på undergrunnen fungerer også på de, og som jeg nevnte i går, disse fikk Bjørn Erik tilsendt hjem i posten på forhånd, fylt opp med tyve pund.

Det å kjøre dobbeldekker buss i London, de to-etasjes røde “Routemaster” bussene, er jo i seg selv en turistattraksjon, mener nå jeg. Så flokken min var rask med å innta de beste plassene, i andre etasje og på første rad rad så klart. Her gikk praten livlig, om hvor vi var og hva vi kunne gjøre her og der, for nå begynner Bjørn Erik og jeg å bli bittelitt kjent i denne spennende byen.

Etterhvert kom vi oss altså ned til sentrum, og spaserte den nydelig promenaden bort til London Eye. Et lite tips, ikke la dere skremme av den enormt lange køen uten for denne fasiliteten. Den ser helt uoverkommelig ut, men det er den så absolutt ikke. Vi startet langt utenfor kø sperringene, men det tok allikevel bare tyve minutter å komme frem. Pariserhjulet med de til sammen 32 gondolene stanser nemlig aldri for å la oss passasjer gå av og på, den går kontinuerlig, så køen flytter seg raskt. 

Man får forresten god plass inni gondolen, og hele 30 minutter til å nyte den magiske utsikten. I går var det fint vær også, og da kan man altså se i hele 40 kilometer i hver retning. Dette ble en perfekt start på dagen vår, for da kunne vi peke ut det ene stedet etter det andre som vi skulle besøke. Vi rakk derimot ikke over alt som var planlagt, så i dag starter vi dagen  påán et par timer tidligere enn i går. Juhuuu!

Ei spent frøken, alt er nytt og spennende.

Joda, jeg sender fortsatt helt vanlig postkort…

Snart vår tur, og mens vi venter…

…fikser noen skjegget.

Wow! Man bør nok ikke ha høydeskrekk her altså dere, for til og med vi som ikke har det, skjente på suget i magen.

Vi dilter etter Bjørn Erik, inn i undergrunnen, ned en rulletrapp og ned enda en laaaang rulletrapp, inn på en t-bane, ut igjen og opp en enda lengre rulletrapp og vips så var vi i Covent Garden for lunsj og shopping.

Det aller første innkjøpet ble denne luen, fin sant?

Det er utrolig morsomt å se alle dere som som følger oss på denne turen. Underveis så forsøker jeg å oppdatere “live” fra Instagram. Det går en del ut på “storyen” min, for dere som ønsker det. 

Kisses and hugs from Nina

 

#londoneye #london #byferie #familie #feriemedbarn

 

Good morning, from Shoreditch 🇬🇧

Det er helt nydelig å være tilbake i denne fargerike delen av London. London svar på Grünerløkka i Oslo, med sitt yrende folkeliv og kaféer og puber på hvert eneste hjørnet. Vi bor midt i smørøyet, og rett ved en undergrunnnen, så på nullkommeniks kommer vi oss akkurat dit vi vil.

Dette blir Mille sitt første ordentlige møte med storbyen. Hun har vært her før, men kun som bitte lita, og husker kun at vi var med på en utflukt på en elvebåt. Det var vel kanskje kun det vi gjorde også, for det var ikke rare greiene vi kunne ta henne med på som fem-åring. Nå derimot, skal vi ut og farte fra morran til kveld, så da er det vel bare å komme seg i dusjen og få på seg fillene.

Jeg må bare få nevne at Mille var i himmelriket i går. Bjørn Erik og jeg hadde nemlig lyst til å spise på The Blues Kitchen, men alle bord var selvsagt bortbestilt for lengst. I tillegg så er det 18-års grense så seint på kvelden, så vi hadde vel egentlig ikke særlig trua. Men joda vi kom inn! Jeg var solstråla selv og smiska på min gebrokne dårlige engelsk, var turist til tusen og spilte lei meg for at alt var fullbooka. Kjempen av en dørvakt, gikk beint på, og vi fikk bord så sant vi kunne henge i baren en times tid først. Vi slapp å betale inngangsbilletter, det var nemlig konsert her denne kvelden, og ble tatt hånd om på best mulig måte. Mille var først litt skeptisk til stappfullt lokale med så mye liv og røre, men synes etterhvert det var stor stas å få oppleve “sin første kveld på byen”, dog kun med cola i hånda. En flott start på denne eventyrhelgen 🇬🇧

Bjørn Erik hadde på forhånd fått fylt opp disse undergrunns korta med 20 pund og fått de tilsendt hjem til oss. Så da var det bare å hive seg rett på banen på Heathrow, Piccadilly Line til Kings Cross, for deretter å ta Nothern Line (svart) sørover tre stopp til Old Street. Enklere blir det ikke.

Gjett om det er ei som gleder seg til å bli voksen så hun selv kan gå ut og sprelle og kanskje gå på pub full av baller. Så kult!

Love Nina

 

#shoreditch #london #familetur #ferie

Fredag og endelig London!

Da var vi klare, dere. Vi er på flyplassen og supergira over å endelig skulle få vise minsten Mille alt hva London har å by på. Dette er min favorittby over alle byer, og det skal altså bli så kjekt å være på farta fra morran til kveld. Bjørn Erik har allerede planen klar, billetter på det ene og det andre er hanka inn, så vi skal på ingen måte få tid til å kjede oss.

Vår vakre Sol har forresten bursdag i dag. 16 år blir hun, og er med andre ord ei dame i sin aller beste alder. Vilja, den islandshesten Mille hadde på fôr før, blir tredve nå, så vi har planer om å ha “sola” vår i mange år til.

Skrives fra London dere, god helg!