Innerst inne trodde jeg egentlig at jeg var temmelig lei av alt som har med ABBA å gjøre. Jeg spiller i alle fall låtene svært sjeldent, for som ung gikk de kontinuerlig på kassett- og platespilleren, så til slutt fikk jeg nok…trodde jeg.
Når Mamma Mia filmen kom i 2008, ble de kjente og kjære sangene vekket til live igjen. Jeg elsket filmen og falt pladask for alle de fantastiske skuespillere. Når Mille var liten og mye syk, var det denne filmen som gjorde henne rolig og ga henne en pust i bakken. Derfor ble den spilt om og om igjen, helt til både replikker og sangtekster satt som klistra i hjernen på oss begge to.
En spire begynte å gro, drømmen om å en gang få lov å oppleve musikalen i selveste London. Jeg har hele tiden sagt til Mille at hun skal få denne opplevelsen i 18-års gave, men pappa Bjørn Erik ville det annerledes. Sist jul skrapet han nemlig sammen pengegavene vi hadde fått, og overrasket oss med billetter til en forestilling nå mai. Så på lørdag satt to spente jentunger (følte meg som det jeg også) og en noe blørhjerta Bjørn Erik på andre rad og ventet i spenning. Endelig skulle drømmen gå i oppfyllelse, vi var alle superklare for Mamma Mia!
Allerede før refrenget på første sang, rant tårene mine i strie strømmer. Det ble rett og slett for overveldende, følelsene tok helt av. Det samme gjorde Bjørn Erik, og Mille klarte heller ikke å holde seg. Det var altså sånn en fin opplevelse, så vakkert og levende, og tenk at vi var så heldig å få gjøre det i sammen.
Mor og datter sang for full hals gjennom hele forestillingen, og var først oppe til å stå på de to siste numrene hvor det faktisk oppfordres til allsang. Vi hadde som sagt sunget med hele tiden, men dette var ekstra kjekt. Vi stod, klappet og sang for full sang samt smilte, lo og grein om hverandre. Mille:”Åhhh, dette må vi gjøre igjen, for dette er noe av det beste jeg har opplevd!” Hmmm, noe gjør man bare en gang. “Once in a lifetime”, men man skal aldri si aldri…
Minner for livet 💕
#mammamia #mammamiamusikalen #musikal #abba #london
