Hallaisen!
I dag kom jeg over noe snodig, vel, i alle fall snodig i min lille verden. Andrea og jeg var akkurat ferdig med vår andre trimtur rundt Mosvannet, da vi plutselig møtte på et par som var ute og gikk tur med grisen sin. Jøss, tenkte jeg, det var da uvanlig. Den gikk løs, men fulgte velvillig med eierne sine. Har aldri opplevd det, og var selvfølgelig kjempenyskjerrig på hvordan dette husdyret fungerte.
Følger den alltid etter dere? Hvor gammel er han? Har dere hatt han hele dens liv? Hvor gjør den fra seg? Blir dere ikke lei? Ups, tror ikke eierne likte alle spørsmålene mine, men hvor ofte får man gleden av å møte på en husgris da?! Prøvde å få han til å posere med Pippi, men det var sannelig ikke enkelt. Begge to var nok litt skeptiske til hverandre.
Vi jentene fikk i alle fall gått av oss noen kalorier i dag og ikke minst lufta vetet. I morgen er det på an igjen, da er det Stokkavannet som skal tråkkes, kl. 08:15 sharp. Ny skravletur med en annen god venninne ♥
Selv om vi først og fremst møttes for å trene i sammen og løfte hverandre opp til å gjøre noe godt for oss selv, var vi helt nødt til å stoppe opp noen ganger og bare nyte synet av de lekre omgivelsene rundt oss. Høsten med sine vakre farger og sola som ble gjenspeilet i vannet, var bare helt übervakkert i dag!
Ønsker dere alle en finfin kveld!
Klem Nina
Gris på tur…kult 🙂
Det er faktisk to griser som bor på Våland. Eierne er ikke så imponert over oppmerksomheten dessverre, men jeg kjenner vel til det som eier av en gigahund, ikke alltid at man orker å legge ut alt om rasen og vanene hans…
anyways livstilsendring her også, tur rundt mossvann hver eneste dag er målet, det er enkelt og effektivt..