Det er en god stemning i huset. Vi jentene har brukt mange timer i stallen på Leikvoll denne helgen, og det gjør noe med oss. For i sammen lærer vi oss noe nytt. Jada, mammaen også. En skulle kanskje tro dette var som å sykle, at når man først har lært det så kan man det for alltid, men nei, det er mye som har gått i glemmeboka.
For rutinene i stallen er mange, og vi er nødt til å følge de til punkt og prikke. For med hest på fôr, følger det med et stort ansvar. Et ansvar om at vi gjør det aller beste for vår nye firbeinte venn, Vilja. Mille skjønner litt mer rundt det å gi omsorg, ved å nøye å stelle å ta vare på henne. At ved å gi mye av seg selv, får hun mye godt tilbake. Samtidig er det en stor prøvelse å holde konsentrasjonen og tålmodigheten oppe. Jeg ser hun helst vil bort til alle de andre og snikksnakke med dem, tøyse og tulle, men da er jeg der og minner henne på hvorfor vi er der. Er hun flink litt effektiv, blir det jo uansett tid til å bli bedre kjent med de andre jentene her også.
Nå var det ikke meningen at dette lille skrivehjørnet mitt plutselig skulle bli en “hest er best” blogg, men dere får heller bære over med meg. For akkurat nå så betyr dette veldig mye for vår lille familie. For hvis Mille skal holde ut og lykkes med dette, så må vi rundt henne være med å heie på at dette skal fungere.
Vilja må hentes hver dag på beitet. En koselig rutine, som Mille mestrer med stil.
En litt forstyrra “stallbikkje” var plutselig å finne i skapet vårt. Litt skummelt å være så liten blant alle de store beista og ha en “mamma” som lar henne svinse rundt på egenhånd.
Hjerteknuser Simba vil også gjerne ha en gulrot bit.
Som mamma synes jeg det er litt skummelt at minstejenta vår selv tar styringa for hovrensingen etter kun å ha sett meg gjøre det en gang. Men hun tar det dønnseriøst, og fikser det uproblematisk. Det kommer selvfølgelig godt med at Vilja løfter på beina selv, når Mille fører hånda nedover beina hennes.
Dette er bra for finmotorikken til Mille. Slikt småplunder er vanskelig, men jeg er selvfølgelig ikke langt unna med en hjelpende hånd.
Allerede etter et par uker med litt trening ser jeg stor forbedring i rolige hender og god holdning.
Det vanker selvfølgelig en godbit både når vi kommer og når vi går. Mille saumfarer kjøleskapet og lurer alltid på om det er noe vi kan ta med oss.
Nei, nå er det tannpuss og på med ridestøvlene igjen.
Skrives igjen snart!
Klem Nina
#hest #sotos #barnoghest #Leikvoll
