Jada, i morgen bærer det altså østover, igjen! Hjem til mine fine ❤

Uke 10 = Trysil. Det er da du ikke finner unger lenger i bakkene, for da border Groruddalen de fleste hyttene der oppe. Dette er altså et av mine store høydepunkter i året. Jeg får henge med de gode gamle vennene mine, og jeg har altså ikke ord, for hvor viktig det er for meg.

Tilhørighet betyr mye, og selv om jeg er heldig og har fått noen helt fantastiske støttespillere her i Stavanger med åra, er det alltid godt å komme “hjem”. Det er godt å være med de som kjente deg fra du begynte i barnehagen på Vestli til du seinere gikk på Stovner videregående skole. 

Hvorfor vi endte i Trysil er egentlig et lite mysterium. For som unge begynte vi på øst å vanke i Hemsedal, mens de andre dro til Geilo. Etterhvert ble det altså Trysil, og jeg kan ikke få sagt hvor gale kjekt vi har hatt det der. Unga våre tok sine første skitak i bakkene der, men denne uka er altså bare “vår”.

Ingen unger, bare sprell på oss voksne, og denne gangen skal altså hunken selv, Bjørn Erik, også være med. Han har møtt flokken min flere ganger før, og digger de like mye som meg…og godt er vel det ❤
 

Jeg er uansett ikke helt i mål her hjemme riktig ennå, så jeg får se å hive meg rundt. Pakkinga går nok fort unna, for jeg kan jo ikke lenger stå på ski med denne råtne kroppen, men å få alt på stell med alle dyra gjenstår.

Så da får vi heller skrives mer i morgen, dere!

Smask, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell