Nå er det slutt!

I skrivende stund sitter Tine og jeg på Gardemoen og venter på hunken min. Jobben i Kristiansund ble ferdig i dag, og i steden for å dra rett hjem til Stavanger blir han her med oss i Oslo. I morgen skal vi kjøre sammen hjem, helt perfekt!

Det var trist å ta farvel med Stovner-gjengen. Tiden har gått så alt for fort, men vi skal rett hjem å bestille ny hytte til neste år. Denne tradisjonen har kommet for å bli, og det er nok lurt å skaffe boplass allerede nå. Uke ti er attraktiv og dette vil vi ikke gå glipp av. 

Gårsdagen var akkurat som dagen før. Vi tok det med ro på hytta om morningen, men kom oss etterhvert opp på Knettsetra i to-tiden. Der var det stinn brakke, så det var bare å hive seg i ginen og komme i form akkurat som resten av bølingen. Vi minglet og skrøna om hverandre og klemmene ble flittig delt. Vi valgte å være der til vi ble feid ut, altså til det stengte, og i skumringen akte vi hele veien ned til Skipuben..

Tror vi må satse på mer aking i fremtiden, for det var søren meg et av høydepunktene denne helgen. Det gikk så inni hampen fort! Jeg bremset alt jeg var god for,  men da fikk jeg snøspruten midt i fleisen. Gode og våte, med lattertårene trillende fikk vi i oss både mat og mer av det flytende før vi avsluttet kvelden på Skipuben.

Denne helgen har vært helt super og minneboka fylt opp til randen. Fysøren jeg er glad i disse folka her, de er de aller aller beste.

Nå skal jeg tilbringe resten av kvelden på Grefsen med mamma. Det er deilig å vite at vi ikke trenger å kjøre hjem før i morgen.

Fortsatt god kveld, skrives i morgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Åhhh herliga London!

Nå har jeg hamstra klemmer og godord for flere år fremover. Herrejemeni så sabla kjekt det er å møte de du har vokst opp med, og ikke sett på over tjue år. Groruddalen er godt representert i Trysil denne helgen, og det er en fryd å gå fra den ene til den andre å mimre om gamledager og ikke minst oppdatere seg.

Selv uten ski på beina, kom vi oss opp på fjellet uten problemer. Vi jentene begynte å mingle fra første stund, og jeg har altså ikke ledd så mye på en evighet. Skrønerhistoriene kom som perler på en snor, og jeg må innrømme at det er mye som har gått i glemmeboka. 

Det er deilig å senke skuldrene og bare nyte det gode selskap. Nå har hele gjengen våkna og alle virker å være i upåklanderlig god form. Det forberedes til kveldens middag, det lages frorkost og vi går igjennom gårsdagen mange hendelser. Nina-mor koser seg, det er “snickers og twist”!

* Bildedryss *

Nå roper dusjen på meg og det er på tide å legge vekk Macén og være litt sosial.

Håper dere alle nyter helgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

Gooooood morgen Trysil!

Vi er oppe og hopper og alle 13 folks er snart klare for bestis sin omfattende fellesfrokost. Fyfader så deilig det er å være her igjen. Åhhh vakre Trysil heimen min, du skuffer aldri. 

I går kveld var det vel egentlig meningen at vi skulle finne noen av de andre vennene våre her også, som er fordelt rundt på fem andre hytter, men det var altså så kjekt å henge med gjengen igjen, så vi valgte å bli på egen hytte (oi alt for lang setning). Vi hadde musikk kavalkade i hele tolv timer i stedet og sang av full hals. God stemning, i hvert fall når jeg ikke styrte skuta. Jeg får nemlig angst av å spille sangene helt ut, det holder å spille 30 sekunder, og det blir ikke like godt mottatt. Men, men pytt pytt, da kom vi i alle fall gjennom mye på kort tid.

Nå skal vi snart hoppe i skitøyet og komme oss ut. Det er mange som skal besøkes i dag og det gledes.

Ønsker dere alle en superdupertrouper God Helg!

Smask Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God morgen!

Jeg er egentlig ikke så fan av å bruke utropstegn, liker ikke å skrike, men akkurat nå føler jeg for å rope bittelitt. Nå gjenstår det nemlig bare å klemme litt på mamma, Mille og Pippi før jeg setter meg i bilen og svipper bort på Gaustad hvor barndomsvenninnen min Tine skal hentes. Sammen skal vi skravle høl i hue på hverandre hele veien opp til Trysil. Vi er ganske så like hun og jeg, ble ofte kalt søstre som små (besteforeldrene våre så ikke forskjell), og er det noe vi er gode på, ja så er det å tatle.

Turen hjem til na mor fra Stavanger til Oslo startet seint i går ettermiddag, men vi tuppene kom gudskjelov helskinna fram til slutt. Jeg må vel innrømme at det ikke er særlig optimalt å stå opp før fuglene fiser for å jobbe 8 timer og deretter begynne å kjøre 60 mil, men det er viktig for meg å komme opp på fjellet samtidig med de andre i dag. Takket være supersnill Mille, som for øvrig er en drøm å ha med seg på tur, ble kveldskjøringen så koselig atte. Med hjemmelaga deilige matpakke, snop, ny spilleliste og ikke minst noen frekke Tussvik & Tønne podcaster, spiste vi milene sakte men sikkert. Trioen, ja Pippi også, er et godt team på lange bilstrekninger.

Nå skal jeg altså plukke opp Tine-mor og så skal vi kjøre oppover mot Gardemoen, hvor vi skal vente på bestis Tonje. Hun lander snart med flyet fra Stavanger, og Linda og Ronny skal plukket henne opp. Selv om jeg har vært i Tryisl ørtifjørti ganger før, er sjansen ganske så stor for at jeg tar omveier eller kjører feil. For veldig ofte er jeg passasjer, og skravler altså så inni hampen mye at jeg glemmer å se på veien. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøre etter de andre, så jeg slipper å tabbe meg ut denne gangen. Har ikke tid til å bruke mer dyrbar tid i bil, selv om jeg digger det nye lille gliset mitt.

Nå krysser jeg fingrene for at det er nettverk på hytta, så jeg får dratt dere leserne med meg på moroa. Vi skrives igjen snart!

Klem fra ivrig Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell

God morgen, fine dere!

Nå er det kun timer igjen, til årets fjelltur er en realitet. Endelig skal jeg få nyte vakre Trysil igjen, med de aller beste vennene. 

Jeg er som mange vet østkantjente fra Oslo, og gjengen som sammen reiser opp til Trysil denne langhelgen, er fra Stovner. Egentlig er jeg fra Vestli, men har masse Stovnerblod siden jeg hadde hest der og etterhvert også begynte på Stovner Videregående skole. Det var da jeg ble introdusert for en haug med superflotte mennesker, og vi har den dag i dag holdt kontakten.

Mamma og min stefar Steinar flyttet etterhvert til Ski, men jeg klarte ikke å løsrive meg fra gjengen min. For vi snakker tross alt om det glade 80-tallet, og jeg kan love dere at vi har hatt det mye moro i sammen. Historiene og minnene er mange, og jeg regner med at de kommer til å deles flittig de kommende dagene.

Guriland som jeg gleder meg til å øllebølle, Trysil here I come! 

Det mangler ikke på kameraer på denne turen…

Alt må være på stell når jeg skal på tur. Stor takk til Pelle som sørget for nyvaska bil både på utsiden og innsiden…

Endelig skal favorittgenserne få lufta seg igjen…

Nå gjenstår det bare å komme seg gjennom timene på jobb, før jeg kan dra hjem og hente Mille og Pippi. De skal nemlig få være hos snille mommo mens jeg tar turen videre til fjells. Dessverre får ikke Bjørn Erik vært med denne gangen, da han er i Kristiansund og jobber. Et skår i gleden, men med de texas-tidene vi opplever på jobbmarkedet her i Stavanger nå, har han ikke råd til å si nei til noe. 

Ønsker dere alle en superduper onsdag!

Vi får blogges fra Oslo, klem Nina

 

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell