Ja, da var det oss igjen ❤

Jeg brukte første del av dagen min i tannlegestolen og stallen i går, og noen ganger er det mer enn nok action for meg på en og samme dag. Etter en lang varm dusj ble kroppen etterhvert limt fast til sofaen, så da har dere grunnen for mitt fravær.

Jeg ble derimot gledelig overraska over at venninne Linda har tatt grep igjen, for allerede nå er leiehytte for uke 10 i Trysil på plass for neste år. Enda finere og enda nærmere “der alt skjer”, så det er bare å glede seg.

Folka mine her i Stavanger, forstår ikke helt hvordan Tonje, Bjørn Erik og jeg orker å dra hele den lange veien for så mye sprell og til tider røre, men jeg digger den årlige Trysil-turen vår fra begynnelse til slutt. Jada, jeg skal innrømme at det skjer et par ting som gjerne burde vært unngått, men det fine med den gjengen vår, er at vi alltid finner humoren i de “kjedelige” episodene. Det uheldige blir fort til gode fortellinger, og i år må jeg innrømme at jeg var med på å lage litt “historie” selv.

Torsdagene på hytta blir som regel de “bratteste”. Vi er alltid en gjeng som drar grytidlig oppover, og allerede når vi møtes på gatekjøkkenet på Elverum, stiger stemningen og volumet flere hakk. Når vi ankommer hytta, installerer vi oss så fort som mulig, for vi må ikke gå glipp av dyrbar tid i sammen. Jeg har til og med dyner og puter med meg fra Stavanger, så vi slipper å bruke tid på å re opp, for det er “just waste of time”.

Etterhvert ramler den ene finingen etter den andre inn dørene på hytta, og ja, det utvikler seg alltid til å bli en real høylytt fest. I år tok vi oss også tid til en tur ned på Skipuben, for på denne kvelden er det sjelden for mye folk der. Bjørn Erik og jeg hadde det helt supert, var skikkelig klissent kjærestepar, og ble der til siste krampe. Hånd i hånd gomlende på ei “Bøtte” (pommes frites i bånn, toppa med kylling, løk og dressing), gikk vi opp til en sovende hytte. Tror aldri jeg har opplevd det før, men som sagt starta vi øllebøllet ganske tidlig den dagen, og da blir jo folk av og til litt slitne tidlig også.

Den første kvelden og natta skjedde det altså en hel del ting, som seinere har blitt skrønehistorier. Jeg var dessverre denne gangen med på det. For tror dere ikke denne dama her plutselig fant seg selv kliss naken nede på lilledoen?! Jeg visste i utgangspunktet ikke om dette lille krypinnet en gang, for jeg hadde til da ikke besøkt det, og jeg ble altså så stressa. Jaja, tenker vel noen nå, det kan vel ikke være så gæli, men jo det var sannelig ingen hyggelig opplevelse. For jeg sprader ALDRI rundt naken, jeg sover jo ikke naken en gang, men alltid med truse på. Jeg forstår heller ikke hva jeg gjorde nede, når vi tross alt hadde vårt eget bad oppe. I tillegg hadde jeg glemt at Bjørn Erik og jeg hadde himmelseng, så når jeg skamfull listet meg stille inn på tå på soverommet vårt, som vi faktisk delte med to andre, klarte jeg å plante panna i  toppen av senga, kutta meg og blødde. Jippi, gratulerer med det, Nina, sååå stolt – NOT! Lykken oppi det hele, var at jeg ikke møtte på noen av de andre 15 hytteboerne mine, rein flaks spør du meg, for makan til “walk of shame” skal man leite lenge etter. 

Det ble nå en god selvironisk historie av det dagen derpå, og jeg var glad jeg slapp å våkne opp med blåveis i tillegg til skamfølelsen min. Jeg trøster meg med at det er lenge siden sist gang jeg har gått på en slik smell, og jeg kan garantere dere at det kommer ikke til å skje igjen…

Bjørn Erik, er ikke oppvokst med denne gjengen her, men han er enig i at de er de aller beste folka. Så når jeg nå skal sette meg ned å betale regninger, blant annet depositumet for neste års ventende eventyr, regner jeg med at han gleder seg like mye som meg allerede. For som jeg sa til han i går:”Dette kan jeg leve lenge på” og det var han enig i…

Håper dere alle får en finfin dag!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell