Tidligere, på hver bidige ferie, sørget Mille og jeg å komme oss opp på hesteryggen, vi bestilte oss alltid en langtur. Være seg om vi var på øyhopping i Hellas eller oppdagelsesferd på Bali. Det var helt klart ikke risikofritt, det var med hjerte i halsen, så etter at vi selv skaffet oss islandshesten Sol for fire år siden, tok jeg avgjørelsen om at vi ikke skulle utsette oss for den faren på ferie igjen. Det stresset meg, og jeg fikk ikke til å slappe helt av før den obligatoriske rideturen var unnagjort. På årets sommerferie klarte jeg derimot ikke å holde meg til det løftet jeg så standhaftig hadde gitt meg selv. Venninnen vår Ranveig var alt for overbevisende om at islandshestene på Skarslia var gullfine og rolige, så i går dro syv av oss campere avgårde på en to timers tur opp i fjellheimen.
Jeg skal innrømme at jeg var ganske så nervøs siden det kun er Mille og jeg som har erfaring. Småjentene har tidligere fått ri litt på Sol, i trygge omgivelser i en innhengning, men dette var noe helt annet. Vi skulle klatre oppover skråninger i en drøy time, selvsagt på fine opptråkka stier, men det krever jo allikevel en smule konsentrasjon.
Jeg trengte egentlig ikke å uro meg, selv om jeg konstant satt og forutså hvilke farer som kunne skje rundt hver bidige sving. Den vakre naturen med daler og fjelltopper var så absolutt verdt å se, og fra hesteryggen blir det alltid ekstra flott. Gjengen storkoste seg, selvsagt støle og stive i rompa etterhvert, men stoltheten over å ha gjennomført noe så stort, var å se i hvert bidige fjes, store som små. Hest er og blir best, alltid ❤️
En riktig god morgen, ønskes dere alle fra Hallingdal Feriepark ☀️
Åhhh som jeg har lengtet etter det her. Våkne opp helt uthvilt i telt med finingene mine rundt meg på alle kanter. Slabbedask tøyet er på, og føttene får hvilt seg i de støggeste helse sandalene. Slettes ikke pent, men så etterlengtet. Dette er ferie. Skikkelig ferie. Nå koser hu mor seg.
Turen fra Stavanger til Ål var magisk. Den tar som regel seks timer, men vi la inn utallige stopp underveis og brukte derfor noe mer tid. Det er nemlig lenge siden sist vi kjørte over Hardangervidda og den er jo så flott. Odda, Låtefoss, Vøringfossen og etterhvert også Rallarvegen ble undersøkt nærmere, og selvsagt så måtte vi ha litt snøballkrig også.
Vel fremme kom teltet opp i rekordfart, for dette har han far gjort før, dette kan han. Jeg derimot, holdt meg som vanlig lydig i bakgrunnen. Deretter benket vi oss rundt bordene hos Vibecke og John og fant frem grillene, for de har den megastore plassen, reine luksusen.
Jaaa, endelig var det vår tur til å dra på ferie ☀️
Spennende Norgesferie står for tur, og jeg tror aldri jeg har gledet meg så mye før til å dra avgårde. Jeg er i ekstase over å skulle reise avgårde med venninnene mine og deres familie. I tillegg får vi alle gjort alvor av å besøke vår alles kjære Ranveig. Hun driver Hallingdal Feriepark, som skrytes opp i skyene, så jeg tenker vi skal få kjørt oss litt med diverse aktiviteter, masse tull og fjas.
Jeg må innrømme at det skal bli jysla godt med et avbrekk nå. Vi har levd i et deilig og hektisk kaos med flaskemating av kattunger, ny valp med intensivt valpekurs, hest og besøk av familie, men nå skal jeg plante rompa mi godt ned i en campingstol og bli der. Neida, det ligger ikke i min natur å ikke gjøre noe som helst, men jeg har ikke noe ansvar utenom å bidra til god stemning rundt meg nå, og det kommer til å bli lekende lett. Tenk det dere, jeg har ikke med meg yorken min Pippi engang. Hun pleier som regel å være med overalt, men i siste minutt valgte vi å la henne bli hjemme i Stavanger med min mamma og Morten. Hun har spist litt lite i det siste, stresset med alle kattungene og valpen, så vi fant ut at hun hadde godt av å bli skjemt bort hjemme i stedet. Hun elsker å gå hælene på mammaen min, så hun kommer nok til å ha det som plommen i egget.
Jaja dere, da var vi altså på vei til Ål, og som dere ser under her er flokken min allerede i feriemodus. Det var omtrent umulig å få tatt et vettu bildet av dem der de står og inntar frokosten på 08:00 ferja fra Mortavika.
Halleluja, dette skal bli deilig!
Oisann! Bjørn Erik svetter ikke på magen altså, han har bare brukt hele kroppen på å få pressa ned den fullstappa boksen på taket…og det har regna.
