I dag fikk Mille stolt prøve klærne hun skal ha på seg på første skoledag. Hun synes det er så kult at det er Kristin som har designet dem, at den kommende svigerinnen hennes er så flink. Jeg er så enig så enig, så når vi først skal ut å handle, så stikker vi alltid innom nettsiden hennes først, Styleconnection, og ser om det er noe Mille faller for.
Vi har alltid strevd med å finne passende klær til den lange jentungen vår. Hun tar snart igjen meg og mine 174 cm, og bruker nå damestørrelse M og L. Hun er tross alt bare ti år, lekende og deilig barnslig, og derfor blir det en stadig jakt etter noe som passer kropp og ikke minst sinn. Det blir kanskje litt i kaldeste laget å gå med skjørt og t-skjorte i neste uke når skolen begynner, men med en tynn stillongs og jakke over, blir nok det her superfint.
Da har jeg akkurat vært oppe og vekt Mille og Louisa, og håper de snart lar seg lokke av nystekte rundstykker. For i dag kan vi rett og slett ikke være i stallen til klokka ni på kvelden som i går, for jeg har en viktig avtal klokken fem. I går slo vi altså alle rekorder, og bodde altså igjen i stallen fra morgen til kveld, for nå er det mye som må ordnes der. Det er meldt betydelig temperaturfall de nærmeste dagene, samtidig som det skal blåse kraftig og regne, så nå må Sol få komme inn fra beitet også om natta. Det betyr at vi må flytte ned i skolestallen, og det er ikke bare bare. Boksen nede må tømmes og vaskes, og så må boksen hun har stått i tømmes, og ikke nok med det så har jeg skaffet oss gummimatter og de står i en tredje boks som da også må ordnes. I tillegg må vi på Felleskjøpet og kjøpe spon, for jeg er usikker på om den planlagte pallen vi har bestilt kommer i tide. Så som dere skjønner, har vi mer enn nok å henge fingrene i.
Men det er moro! Moro å stadig tilbakelegge seg enda en viktig ting. Tiden flyr, og vi er alle i sammen, og det er en god følelse. Klassevenninnen Louisa ville være med i går, og ble faktisk ikke skremt av all jobbinga. Gårsdagen var kanskje ikke beste dag å bli med på, men hun vil nå være med i dag også, så det lover jo godt.
Stallrommet ble også ferdig i går, vi har kun et par småting igjen, og snuppeline ble superfornøyd. Tror sannelig jeg skal gå til innkjøp av en campingstol til, for jentene storkoster seg i den lille hula. Helle, treneren hennes og ekstramammaen til alle i stallen, har skaffet Mille en stor bunke med gamle spennende Penny-blader, og de er gode å ha når det pauses innimellom slaga.
Jeg hadde også en times pause på dagen i går, og jeg må jo le litt av forfengeligheten min oppi all denne møkkinga og sjauinga. For flotte negler må jeg ha, eller det er i alle fall veldig kjekt å ha, så det var godt å slippe rompa ned på litt hos flinke Torunn, På Neglen. Jeg hadde strengt tatt ikke hatt behov for noe ny time akkurat nå, for neglene responderer veldig godt på gellakken, men jeg hadde nå time, og det var godt med litt hvile. Jeg elsker egentlig hvite tipper, men akkurat nå så vil jeg spare det til jeg skal på ferie. Det er enda noen uker til vi kan legge opp reiseruten, men han far nærmer seg for hver dag som går. Jeg savner han altså så inni hampen mye, men kan ikke slippe meg ned på og kjenne på det riktig ennå. Jobben på båten er langt fra ferdig, ikke en gang når de legger til utenfor Bergen kan han komme hjem, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Premien i enden av all denne reisinga er så stor, at det går faktisk veldig bra. Plutselig er han tilbake hos oss, og vi kan igjen leke…
Døra til stallrommet. Selvfølgelig med Sol sin brukte sko som pynt.
Jeg trodde jeg skulle lokke jentene med litt godt brød, men de ville heller ha det med seg i stallen og lage seg ostesmørbrød.
Fornøyd frøken, med nyvaska dekken.
Øret renner fortsatt, men er gudskjelov ikke vondt lenger.
Da er jentene oppe og hopper. Mille har satt i gang med å lage ostesmørbrød, og målet er å være på Felleskjøpet før klokka 12.
Dere trenger vel egentlig ikke å gjette hvor vi har vært i dag. For som hesteeier har Mille endelig fått sitt eget salrom, og det er jo nesten halve moroa med det å ha hest. Det virker i alle fall sånn, for jeg tror aldri jeg har sett ungen så i hundreogti. Hun har gnålt om dette i en evighet, og endelig kom altså dagen.
I bilen i dag pakket vi vaskesaker i haugevis, og jeg trodde jeg var nødt til å mase høl i hue på Mille for at hun skulle hjelpe meg, men neida. Hun er livredd edderkopper og selvfølgelig også spindelvev, men hun var neimen ikke sein med å iføre seg hansker å sette i gang med vegger og gulv. Hun forbauser meg gang på gang når det kommer til det der, men tror det er viktigheten for henne å ha ting på stell, som driver henne. Hun elsker å sette ting i systemer, ha skikkelig orden, og det kom veldig godt med i dag.
I morgen vil hun på Ikea, for hun mangler visstnok kroker og oppheng til alt stæsjet hun har. I tillegg må hun ha bokser. Boker på bokser så hun kan systematisere ting. Det hun ikke bruker så ofte, som juletingene og utstyr hun har dobbelt av, skal stables vekk på øverste hylle. Hun har virkelig kontrollen, hun der fine jentungen min.
Det var derimot ikke snakk om å putte møkkete ting inn i det nyvaska rommet. “Det er bare å begynne å vaske mamma. Jeg slenger en trillebåre med møkkete dekken i bilen med det samme.” Gulp, ja det er jo klart, men om vaskemaskinen min tåler det, er en helt annen sak. Skulle nok hatt tilgang på en industrivaskemaskin, men vi får krysse fingrene for at den jeg har klarer å spy ut alle håra. Jeg er jo forsovet enig med Mille at vi bør få skikkelig oversikt og ta godt vare på alle tingene. Det er jo også utrolig kjekt å se hvor mye hun vokser med denne oppgaven. Hun er utrolig dedikert, og jeg er så stolt så stolt.
Fysjameg, så mye spindelvev!
Sol kommer altså helt opp til grinda når Mille roper på henne.
Det er alltid små prosjekter på gang i stallen, og i dag fikk Mille hengt opp det her.
Alt stæsjet er nøye sortert.
Flittige Liser…
“Dette MÅÅÅ vaskes, mamma!”
Både Sol og Mille har egne matkasser.
VARSKO! Denne blomsten er utrolig farlig. Boersvineblom er årsaken til at hester i Danmark nylig ble avlivet, og norske forskere er også enig om at denne må vi passe oss for. Den skader leveren, til og med i små mengder, og det er et mareritt hvis kyr får den i seg og i verste fall dreper dem, og at vi får giften i oss via melken. Blomsten forgifter også andre blomsterarter rundt seg, og kan på kort tid ta over store områder.
I stallen vår pågår det en stor dugnad nå for å få den vekk, og jeg appellerer sterkt til dere alle om å røske den opp med rota å fjerne den.
Da tar vi kveld, dere. Det blir en lang dag i morgen også. Først stallen, så Ikea, så skal neglene mine fikses litt, og så blir det stallen igjen. Life is good.
Vi klarte altså ikke å vente lenger, dere, vi var nødt til å snike oss til et besøk på Vikingheststallen (gården). For vi har altså ikke hatt ro i kroppen, etter at vi nylig fikk bekreftet at Bragi er å finne der. Han er nemlig sønnen til vår fine Sol, og et slikt unikt familiebånd var vi helt nødt til å ta en nærmere kikk på.
Det tok oss kun tyve minutter å komme dit, og vi ble jo helt trollbundet av synet som møtte oss. Den ene fine islandshesten etter den andre dukket opp på det ene beitet etter det andre, og Mille startet reine skattejakten etter søket på Bragi. Takk gud for at ei hyggelig jente kom oss til unnsetning etterhvert, for det viste seg at Bragi stod et helt annet sted. Han var nemlig ikke på dette beitet, men stod i en paddock nede ved stallen.
Ja, endelig, der var han. Det var ikke vanskelig å peke han ut, når vi først var kommet på rett plass. Mor og sønn er som to dråper vann. Øynene, det nydelige blikket, og fargene har helt tydelig gått i arv. Bragi-gutten, var så fin atte.
Eieren var ikke der når vi kom, og siden vi ikke hadde avtalt noe møte, ble vi der bare en kort stund. Vi stod derimot å pratet lenge men den hyggelige jenta vi møtte tidligere på dagen, og det var søren meg ikke dumt. For kun ved å snakke løst om ditt og datt, vel om islandshester så klart, lærte jeg mye jeg aldri har hørt om før. Hvorfor manen ikke bør klippes, hvorfor mange islandshester får eksem, hvilket mønster på dekkenet fluene ikke liker, hvor nyttige kommende stevner skal være, ja en rekke små tips jeg kjært tar med meg videre.
Jeg må også få nevne at jeg har opprettet kontakt med oppdretteren av Sol. Hun er på ferie akkurat nå, men har lovet å kommet tilbake til meg med evt. bilder og svar på det jeg måtte ha lyst til å vite. For Mille og Sol kommer til å oppleve å bli voksne i sammen, håper jeg, og da synes vi alle det er kjekt og ikke minst interessant å vite mer om opphavet til dette vidunderlige vesenet vi kun har lært å kjenne i en måned, og som allerede står oss så nært.
Det er noe majestetisk med disse hingstene…
Bragi…
Har dere sett et så nydelig blikk før?
Da tar vi snuppene kveld dere. Pizzaen Mille ikke klarte å spise sist vi var ute, står og varmer seg i ovnen, og jeg skal kose meg med spagetti fra i går. Bjørn Erik er fortsatt på havet, Dennis i Albir med sin kjære og Pelle har tatt seg en bytur med gutta. Vi har tatt opp nattas åpningsseremoni fra Brasil, og regner med at det er god nok underholdning for slite stalljenter.
Håper dere alle har hatt en finfin lørdag så langt, kos dere videre! Klem Nina
Mille og jeg tar det faktisk med ro hjemme i dag. Det regner ikke, så hesten Sol får en pause på beitet, samtidig som Mille kommer seg til hektene i sofakroken. Det ble nemlig legebesøk igjen tidligere i dag, så nå kjøres det på med Apocellin og Terra-Cortril Polymyxin. Ørebetennelse er noe herk for folk flest, men på Mille merkes det kun på at hun er stille og at hun spiser mindre. Hun har høy smerteterskel, og når det står på som verst, går hun inn i seg selv. Veldig uvant for meg som stadig er rundt henne, og jeg vet av erfaring at det er da jeg må følge ekstra nøye med.
Så nå sitter jeg her da, og nyter stillheten. Innimellom forsøker jeg å finne ut hvor vi skal reise på ferie. Interrailen må skrinlegges, siden vi ikke får nok feriedager å reise på, men jeg holder fortsatt en knapp på vakre Hellas. Bjørn Erik tenker mer på hvor langt vi kan komme for samme summen, men både USA og Thailand frister lite akkurat nå. Jeg vil ikke reise så langt, og en Hellas-tur åpner også for at vi kan ta med oss Pippi. Pippi er verdens letteste hund å reise med, og det hadde faktisk vært helt herlig å ha henne med seg dit igjen. Skal sjekke med dyrlegen på mandag, om det fortsatt er tid til alle sprøytene som trengs, og ikke minst forsøke å få med meg Bjørn Erik på tanken at greske strender og mat er helt supert. Kanskje de 30 blogginnleggene mine fra sist tur kan lokke han? Det er lov å håpe, bare se her.
Akkurat nå så har jeg lyst til å prøve noe nytt. Vi har vært på Egina fire ganger, og selv om jeg elsker den lille kjente plassen, hadde det vært kjekt å utforske en helt ny øy. Det står mellom Mykonos og Santorini, og jeg klarer altså ikke å bestemme meg. Har noen av dere vært der? Kanskje på begge øyene og kan sammenligne dem? Stedene virker så totalt forskjellige når jeg leser om dem, så nå bunner og grunner snart avgjørelsen min på hvor vi kan få best hotell for pengene. Er lite keen på det mest spartanske, for kakerlakker som husdyr fikser ikke Bjørn Erik lenger. Vi hadde et par av dem sist gang vi var i Hellas, og det ble altså så baluba, at Pelle måtte komme og redde oss. Denne gangen skal ikke Pelle være med, så kanskje vi bør høyne standaren bittelitt.
Jeg hadde satt utrolig stor pris på tips fra dere, for til nå har det vært veldig vanskelig å ta et valg. Hva bør vi satse på? Mykonos eller Santorini?
Da skal jeg sette i gang med å lage Spagetti alá Nina. Fugleungene har kommet hjem, og jeg regner med at de er sultne.
Vel, når det først skal gå litt skeis, så er det jo egentlig greit at alt skjer på en gang…eller hva sier dere?
Frøkna smiler tappert nedenunder her, men noe pizza ble det dessverre ikke. Hun måtte gi opp allerede etter første bit, for øreverken har virkelig satt seg nå, og det å tygge ble dessverre alt for vondt. Vi var hos legen for et par dager siden, ikke pga øret vel og merke, men allerede da så det mørkt ut. Vi fikk kun øredråper, men i morgen bærer det rett tilbake for sterkere saker. Hun blir nemlig så slått ut av det her, så febersyk, og må nok derfor settes på en kraftig kur igjen. Vi satser i alle fall på det, for som hun sa:”Jeg har ikke tid til det tullet her mamma, jeg kan ikke bli syk”, og det har hun helt rett i.
Hun skulle selvfølgelig i stallen i dag selv om hun var litt pjusk, men der fant hun kjære Sol uten sko på det ene frambeinet. Kanskje ikke så rart, for nå er det neste ti uker siden sist hun ble skodd. Det kan variere fra 6-10 uker å bytte dem, og at de i det hele tatt har holdt så godt og så lenge er jo ei lykke. Mille hadde nok uansett ikke tenkt å ri i dag, så det passet jo egentlig bra at det da skjedde nå. Planen er å fjerne de andre skoene også, for hun kan fint bli ridd uten til hovslageren er tilbake fra ferien om en drøy uke.
Det som derimot slo ut Mille mest i dag, var at hennes kjære mommo reiste hjem til Oslo igjen. Det så lenge ut som om avskjeden skulle gå ganske så greit nede på jernbanestasjonen, men den gang ei. Det ble så leit, at tårene rant hele den lange veien til stallen etterpå. Hun var utrøstelig, og det hjalp lite med is og kjeks. Mommo har derimot lovet å komme snart tilbake igjen eller at Mille skal få lov å ta fly aleine til henne. Denne store avstanden er uansett ikke grei synes snuppeline, så noe må vi nok finne på ganske snart.
Egentlig skulle venninnen min Vibecke ha kommet på besøk nå, men vi er faktisk avskåret fra hverandre på grunn av været. Det regner altså så kraftig her i Stavanger nå, at tunnelen mellom oss er full av vann. Det er helt sykt hvor mye vann som ikke klarer å dreneres bort. Jeg var faktisk nødt til å kjøre i 30 km, for å ikke få vannplaning å skeine ut av veien. Ganske så skummelt, og jeg er redd det er en del kjellere som dessverre står under vann i kveld.
Djiiisus, for en dag! Jeg hører derimot at Mille-mor synger oppe nå. Ibuxén har nok begynt å virke, og det er godt hun får en pause. I morgen er det derimot en ny dag. Vi drar rett opp på legekontoret når vi våkner, og regner med at vi blir godt tatt vare på som vanlig. Det skal nok bli en finfin helg på oss, jeg satser i alle fall på det.
“Nytelse av en annen verden” står det skrevet på brosjyren til “Flor & Fjære”, og det er akkurat det trioen Mille, mamma og jeg har opplevd i dag.
Mamma reiser hjem til Oslo igjen i morgen, og jeg hadde veldig lyst til å overraske henne med noe litt spesielt før hun dro. Det har vært en velsignelse å ha henne her denne sommeren. Bjørn Erik har vært borte, og det har vel delvis vi også, vel og merke i stallen, men det å få komme hjem til sofakroken med mamma som selskap, har vært guddommelig. Dagen i dag markerte på en måte slutten på en finfin sommer med “mommo”, og dere kan tro vi var noen fnisete og fornøyde jenter som entret dørene her hjemme i kveld.
Jeg har aldri opplevd “Flor & Fjære” før, og jeg var vel litt usikker på om det var så fint der, som folk flest mener. For når jeg ser på min egen hage, er den bare bedrøvelig. Det er mest ugress igjen i bedene mine nå, alt annet har visnet, så jeg var litt redd for at vi dro ut på tur i dag på feil tidspunkt på året. Der tok jeg fullstendig feil!
Etter en behagelig tyve minutters båttur fra kaia i Stavanger, dukket perlen Sør-Hilde opp. Tre generasjoner “Bryn”, har siden 1965 beplantet hele ti unike hager, og i dag er hele den fantastiske tomten på hele 50.000 kvadratmeter. Jeg trodde ikke det var mulig her i lille Norge å skape slike nydelige oaser.
Trenger vel egentlig ikke å skrive side opp og side ned om denne dagen, for bildedryssene sier vel egentlig sitt. Dette er rett og slett vakkert dere.
Nå skal den siste kvelden med mamma nytes. Jeg synes vel egentlig ikke hun burde ha reist riktig ennå, men nå skal dama hjem å planlegge sin egen sommerferie. Det er vi også i ferd med, men jeg tror det blir mye frem og tilbake og høylytte diskusjoner før vi blir helt enige. Den planlagte interrailen må utsettes pga Bjørn Erik sin jobb, så nå ønsker jeg å besøke Hellas igjen. Bjørn Erik derimot drømmer om USA og Thailand, men jeg er egentlig litt “mett” på akkurat det. Ferie blir det nok uansett, men hvor, det klarer vi altså ikke helt å enes om.
Håper dere alle har hatt en super dag! Skrives snart igjen, klem Nina
Tenk, nå er det snart natta igjen, dere. Dagene flyr avgårde, skolestart nærmer seg faretruende, og det er vi så absolutt ikke klar for. Vi har alt for mye igjen som skal gjøres, så det er bare å sette opp dampen.
I dag hadde snuppeline legetime, for nå er det ingen “kjære mor” lenger når det kommer til tåneglene hennes. De skal fjernes, for selv etter å ha bli operert fire ganger, og behandle ørtifjørti ganger, ser vi ingen forbedring. Vi har ikke fått noe dato for inngrepet ennå, men nå er i alle fall henvisningen sendt og alle pater enige. I tillegg så satt Mille plutselig å trykka seg til øret, faktisk i bilen opp til legekontoret. Fikk titta litt på det på venterommet, og det rant verk ut så det joma. Mille sa raskt i fra at hun ikke hadde tid til å bli syk akkurat nå, i disse lykkelige stalltidene, så godt vi kom til legen litt i forkjøpet denne gangen.
Etterhvert kom vi oss altså i stallen, og der fikk vi beskjed om at noen hadde spurt etter oss. Fine Monika og hennes to små tupper, Kylie og Sofie, var kommet på overraskelsesbesøk. Hurra for spontaniteten! Mille fikk stolt vist frem vidunderet sitt, og Sol fikk timesvis med stell og kos. Alle startet på forskjellige flettevarianter, og Sol stod og halvsov og tillot jentene å styre på. Jeg trodde fôrhesten Vilja var en engel, men hun her viser seg faktisk å være like snill og elskverdig.
“Sooooool, kom da jenta mi”
Det manglet ikke på innsatsen her. Kun det beste gresset var godt nok.
Legg merke til flekkene som plutselig har oppstått i pelsen. Det kalles visstnok “trivselsflekker”…
Kylie og Sofie fikk “skritte ned” Sol etter hardkjøringa til Mille. Øyner vi to nye stalljenter etterhvert?
Sjekk ut flettene. Både i lugg, mann og hale. Mille ble litt utålmodig og gjorde seg ikke helt ferdig, men pytt, pytt…
To gode venner…
Det her varmer et mammahjerte…
Hver bidige dag øver vi oss på å bli trygge i vaskehallen. Vi har kommet langt, for i dag taklet Sol at vannet kom på.
I morgen har vi stallfri. Jeg har invitert mamma og Mille ut på sprell, og jeg gleder meg altså så. Sol har derimot ikke fri. Selma i stallen har halt hest som ikke kan rides på flere uker, så da har vi ordnet det slik at de to kan få kose seg litt. Godt å vite at hun blir tatt inn fra beitet for noen timer, blir sjekket og stelt.
Nå er det snart natta dere, men først skal tre saftposer ned i sofakroken, før leggetid.
Jeg blir altså så eltrane irritert over å ikke få sove. Har vært våken siden før seks, og det er så unødvendig når det er skolefri og lange dager med mange gjøremål. Får uansett ikke gjort noe med det. Tror rett og slett jeg har begynt å bli så gammal, at jeg ikke lenger trenger mer en 5-6 timers søvn. Holder stort sett koken hele dagen, til langt på kveld, natt, så det er vel bare å venne seg til det.
Pelle begynte på skolen igjen i dag. Han var en av mange som ikke fikk lærlingplass i fjor, men fikk tilbud om å gå på skole med en slags praksisutdannelse i tillegg. Nå er hele gjengen tilbake på skolen for å ta fagbrevet, før alle de andre elvene er tilbake på skolen. Han virker egentlig ganske så fornøyd med det. Tror rett og slett han gleder seg til å bli ferdig, så han kan stake ut ny kurs og kanskje etterhvert også tjene litt penger.
Dennis og Kristin er i Albir, Spania. Det har blitt en årlig tradisjon å reise ned dit og besøke mamma Lisbeth og Jon på “hytten”deres. Kjenner jeg dem rett, så bor de nok ikke på stranda, men at de storkoser seg med god mat og ikke minst veldig hyggelig selskap, er sikkert og visst. Tror Kristin sin nye kolleksjon er like rundt hjørnet også, så kanskje hun har tatt med noen plagg ned i solen, og snart gir oss en “sneak peek”. Det er lov å håpe.
I går tok jeg og et tyvetalls venner farvel med Valdimar. Han skal dessverre flytte hjem til Island igjen, for familie og venner lokker. Det var utrolig koselig å møtes til en god lang lunsj med gode venner. Jeg så også mitt snitt til å be han om litt hjelp. Jeg regner nemlig med at Island har diverse supre nettbutikker med utstyr til islandshester. Jeg har selv forsøkt å søke på nettet, men det var nytteløst. Språket stopper meg, men nå skal altså Valdimar undersøke litt.
For anledningen tok jeg på meg ny lang kjoleskjorte. Jeg trodde jeg for lengst var ferdig med prikker, men når denne skreik mot meg fra butikkvinduet her for leden, måtte den bare bli min. Jeg har hatt utallige klær med prikker før, men denne var altså så fin. Stor kjolekjorte med lommer i siden, så digg å ha på seg, min stil så til de grader.
Undertegnede har igjen vært hos Torunn På Neglen, og fjonga seg. Det er stort sett hesten som har gleden av å se meg pynta sånn her, men i går fikk jeg i alle fall vist dem litt frem, thihiiii.
Etter den lange lunsjen, gikk turen til stallen, hvor Mille allerede hadde storkost seg i fem timer. Tror frøkna koser seg litt i meste laget, for hesten var hverken stelt eller ridd. Jeg ble noe noe irritert, syntes det der var noe i slappeste laget, så vi var ikke helt på nett de første timene i sammen. Etterhvert ble vi derimot gode venner igjen, og kom fornøyde hjem rundt halv ti på kvelden. Da var det godt å få servert mamma sin hjemmelaga lapskaus.
I dag skal vi selvfølgelig også i stallen. Det pøser ute, så det skal bli godt for Sol å pause litt fra det våte beitet. Vi skal også i stallen for å melde oss på høstens nye ridekurs. Det blir spennende, også for meg. Det er på tide å børste støv av gamle ferdigheter, og jeg kjenner jeg grugleder meg litt. En ting er å ri i eget tempo når en vil, men å ri og bli instruert med en gjeng andre, blir noe helt annet.
Nå har hele flokken våknet, og det er på tide å begynne å gjøre noe fornuftig. Vi får heller skrives igjen seinere.
