En typisk dag for familien Thorsen...

God morgen, godtfolk!

Da har jeg akkurat vært oppe og vekt Mille og Louisa, og håper de snart lar seg lokke av nystekte rundstykker. For i dag kan vi rett og slett ikke være i stallen til klokka ni på kvelden som i går, for jeg har en viktig avtal klokken fem. I går slo vi altså alle rekorder, og bodde altså igjen i stallen fra morgen til kveld, for nå er det mye som må ordnes der. Det er meldt betydelig temperaturfall de nærmeste dagene, samtidig som det skal blåse kraftig og regne, så nå må Sol få komme inn fra beitet også om natta. Det betyr at vi må flytte ned i skolestallen, og det er ikke bare bare. Boksen nede må tømmes og vaskes, og så må boksen hun har stått i tømmes, og ikke nok med det så har jeg skaffet oss gummimatter og de står i en tredje boks som da også må ordnes. I tillegg må vi på Felleskjøpet og kjøpe spon, for jeg er usikker på om den planlagte pallen vi har bestilt kommer i tide. Så som dere skjønner, har vi mer enn nok å henge fingrene i.

Men det er moro! Moro å stadig tilbakelegge seg enda en viktig ting. Tiden flyr, og vi er alle i sammen, og det er en god følelse. Klassevenninnen Louisa ville være med i går, og ble faktisk ikke skremt av all jobbinga. Gårsdagen var kanskje ikke beste dag å bli med på, men hun vil nå være med i dag også, så det lover jo godt.

Stallrommet ble også ferdig i går, vi har kun et par småting igjen, og snuppeline ble superfornøyd. Tror sannelig jeg skal gå til innkjøp av en campingstol til, for jentene storkoster seg i den lille hula. Helle, treneren hennes og ekstramammaen til alle i stallen, har skaffet Mille en stor bunke med gamle spennende Penny-blader, og de er gode å ha når det pauses innimellom slaga.

Jeg hadde også en times pause på dagen i går, og jeg må jo le litt av forfengeligheten min oppi all denne møkkinga og sjauinga. For flotte negler må jeg ha, eller det er i alle fall veldig kjekt å ha, så det var godt å slippe rompa ned på litt hos flinke Torunn, På Neglen. Jeg hadde strengt tatt ikke hatt behov for noe ny time akkurat nå, for neglene responderer veldig godt på gellakken, men jeg hadde nå time, og det var godt med litt hvile. Jeg elsker egentlig hvite tipper, men akkurat nå så vil jeg spare det til jeg skal på ferie. Det er enda noen uker til vi kan legge opp reiseruten, men han far nærmer seg for hver dag som går. Jeg savner han altså så inni hampen mye, men kan ikke slippe meg ned på og kjenne på det riktig ennå. Jobben på båten er langt fra ferdig, ikke en gang når de legger til utenfor Bergen kan han komme hjem, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Premien i enden av all denne reisinga er så stor, at det går faktisk veldig bra. Plutselig er han tilbake hos oss, og vi kan igjen leke…

Døra til stallrommet. Selvfølgelig med Sol sin brukte sko som pynt.

Jeg trodde jeg skulle lokke jentene med litt godt brød, men de ville heller ha det med seg i stallen og lage seg ostesmørbrød.

Fornøyd frøken, med nyvaska dekken.

Øret renner fortsatt, men er gudskjelov ikke vondt lenger.