Nå gleder vi oss over helg og snart skolefri på minstemann ❤

Vi vet vel sånn nogenlunde hva de kommende dagene skal brukes til, hest, hest og hest. Det er en deilig tid som ligger foran oss nå. Med hesten på beite, er det duket for mer kos og stell, og snuppeline er virkelig klar for livet i stallen sommerstid. Jeg slapper også mye mer av, for når hesten selvforsynt mat med mat og vann, og ikke trenger å få møkka i båsen, er jeg trygg på at Mille klarer seg litt på egenhånd.

Nå gjenstår det altså kun et par dager igjen på skolen, og jeg gleder meg altså så til late morninger, uten så altfor mange planer. Nå blir det en og en halv måned med forhåpentligvis deilige sommerdager her hjemme på Hundvåg, før vi atter en gang setter nesa vår mot eventyrlige Bali og etterhvert øya Gili Trawangan. Til da, regner jeg med det blir en del innlegg rundt den gjengen her ❤

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Avslutning i stallen, betyr stafett i ridehallen…

Ei litt nervøs snelle på store Spirit. Hun føler seg nok mye tryggere på noe mindre Sol, men har godt av å tøye grensene sine innimellom…

Ja, så idyllisk er det faktisk…

To gode venner…

Nyridd, svett og fin…

Glad og fornøyd tilbake i flokken sin…

Da tar vi en velfortjent helg. Vi har lagt bak oss en noe spesiell uke for oss alle, men jeg er ved godt mot. Nå senker jeg skuldrene og tar en pause i “tenkeriene”, og tar tingene som det kommer. 

Ha en finfin helg, fininger!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Når datteren min Mille (11 år) fikk diagnosen Sotos Syndrom, ble hun raskt fanget opp av systemet (det norske helsevesenet) og blant annet innkalt  til Frambu, senteret for sjelden diagnoser. Der beit jeg meg merke i to viktige grunnregler for hvordan vi som foreldre best mulig skulle få hjelp til en mer tilrettelagt hverdag for jentungen vår.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

• Gå aldri i møter som omhandler barnet ditt aleine. Det er alltid best å være to.
   
• Hvis mulig, la alltid mannen din skrive under på søknadene.
   

Jeg husker jeg ble meget provosert av disse to formaningene. Følte meg plutselig mindre verdifull som menneske i forholdet til mannen min, og surna raskt der og da. Var ikke vi i oppegående Norge kommet lengre? Ble en søknad med en mannlig underskrift i bunn, sett på som mer viktig og kraftfull enn min?

Fikk forklart det sånn at “vi kvinner ofte blir fanget av mammafølelsene våre”. Vi ble rett og slett ikke tatt like seriøst som pappaene, “konstruktivt og saklig”. Phuuu, jeg trodde jeg skulle fly i flint der jeg satt i en liten sliten gruppe med foreldre full av ubesvarte spørsmål. Det trigget meg så til de grader, fordi det sosionomen sa sank inn som “noe som stemte”. Tiden som mamma til ei som trengte ekstra omsorg og hjelp fra alle kanter og bauer, hadde gjort meg mer sårbar. Det skulle ikke mye til før “kattemammaen” dukket opp i meg, og jeg gjerne ble mer følelsesladd enn tidligere. Bjørn Erik derimot, var roligheten selv, fattet og direkte.

Fra da av skrev Bjørn Erik under på alt og samtidig begynte vi å gå sammen på hver bidige møte som omhandlet den kjære prinsessa vår. Være seg på skolen, sykehuset eller det som omhandlet trygdesystemet. Jeg lærte fort at det var veien å gå videre, være to om alt. Så når jeg selv havnet i knipa med egen helse, fortsatte vi med det. Bjørn Erik ble min aller viktigste støttespiller, brikke å ha med seg, og jeg tror det er et av de viktigste rådet jeg har å komme med når livet lugger.

Så hva med dere som ikke er like heldig som meg, som har en så snill mann som alltid stiller opp? Hva med dere enslige? Spørsmålet dukket selvfølgelig opp på Frambu, og svaret var klart og tydelig: Ta med deg en venn, et familiemedlem eller en tilllitsvalgt/verneombud (hvis jobb relatert). Det spiller ingen rolle om det er en søster, venninne eller pappa, bare dere stiller mannsterke. Møt aldri opp aleine hos leger, spesialister, Trygdevesenet eller ved ubehagelige personalsaker på jobben. Ingen ser rart på deg når du dukker opp, tvert i mot. Jeg kan love deg at et eventuelt stressnivå senkes noe drastisk og at opplevelsen du sitter igjen med etterpå er mye bedre. Mer oversiktlig og gjerne mer informativt. Det burde selvfølgelig ikke vært sånn, man burde bli tatt seriøst uansett om man kommer aleine eller ikke, men jeg hadde i alle fall aldri tørt å gamble.

Føler jeg står til knærne i “ramma alvor” for tiden, det tar visstnok aldri slutt, men det går i alle fall fremover. Man må forsøke å ha en positiv holdning til utfordringene, hvis ikke kommer man ingen vei…

Be strong, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Da har jeg vært i tenkeboksen en ukes tid. Tygd og smakt på ordet “Fibromyalgi”, som plutselig som lyn fra klar ble lagt i fanget på meg, papirer som beskriver min nye tildelte diagnose. “Du har helt klart Fibromyalgi, en sykdom du dessverre ikke blir kvitt, men som du kan lære å leve med”.

Et helt ukjent begrep for meg, noe gresk jeg aldri har hørt om før, definerer plutselig “meg”. Dama som ikke kan fordra “merkelapper”, må plutselig forholde seg til et helt nytt begrep, ta over seg det som blir fortalt…og lære.

Etter fem år inn og ut av sykehus og legekontorer, etter to operasjoner og utallig prøving av smertestillende, må jeg omstille meg og begynne helt fra begynnelsen igjen, ta nye grep. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg er fortsatt opptatt av at en utfordrende helse ikke skal få definere meg, at alle rundt ikke skal måtte ta hensyn, men noen forandringer blir det nok. Nå ventes en 12 ukers rehabilitering og opplæring blant fagfolk, og jeg tror egentlig jeg venter med de større forandringene til den tiden er omme. 

Jeg har Fibromyalgi, sånn er det bare, men det kan jo ikke bli verre enn det det har vært? Nei, jeg tenker det skal bli godt med veiledning og noen nye leveregler å forholde seg til…

Tankefull Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Hei, fine dere!

Noe av det jeg savner mest etter et nesten 35 års aktivt yrkesliv, er samholdet og tilhørigheten på en arbeidsplass. Mangfoldet og kameratskapet som ble dannet underveis var berikende, og det var innimellom alltid überkjekt å samles til mindre formelle eventer.

For min del er nok den tiden dessverre over, men jeg er derimot så heldig å få være påhenget til Bjørn Erik hver gang det skjer noe kjekt på hans arbeidsplass. I helgen var vi invitert på fargerik sommerfest, og når vi plutselig hadde både hest- og barnepass, var vi ikke seine om å takke ja.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi var nok bortimot femti personer som dukket opp i glade hawaii skjorter (kveldens tema for mannfolka) og i finstasen generelt. Det ble servert hjemmebrygga øl og cider, og nok den aller beste grillmaten jeg har smakt noensinne. Av erfaring med disse fagforeningsfolka, visste jeg det ville bli mye godsnakk over deilig god mat og drikke, så denne frøkna her hadde kledd seg meget komfortabelt. De høyhælte skoene ble liggende hjemme, for det var mye bedre å vandre rundt i det jeg liker aller best, nemlig tresko. Jeg har godt over tredve par nå, og for anledningen valgte jeg de gule i lakk, en tilfeldig (not) match til neglelakken. 

Siden jeg av flere grunner ikke hadde spist noe form for fett tidligere i uka, ble overgangen til kveldens etegilde ganske så sjokkerende. Jeg fikk altså så vondt i magen der et øyeblikk, at jeg for en stakket stund ble sendt rett tilbake på fødestua i -97, og jeg tør ikke tenke på hva folka rundt oss tenkte til tider. For snille Bjørn Erik ble selvfølgelig med og holdt meg i hånda på de verste “riene”, som gudskjelov avtok etterhvert. At jeg aldri lærer! “Spis så mye du vil og orker en gang i uka” har jo aldri fungert for “systemet” mitt. Jeg må altså snart lære å besinne meg…

Kvelden kom og gikk, og det ble både dans (klinass), latter og gode samtaler. En stor dose humor ble det også, for vi ble overrasket med en av mine favoritter, nemlig Kristian Arntsen. Mannen har beriket førjulstiden vår i “Barnas store julerevy” i en årrekke, så denne mannen er høyt aktet i denne familien. Temaene hans denne kvelden var derimot rettet mot det mer voksne publikumet, og jeg lo altså så jeg grein til tider…
 

Se så fin, og tenk at han er min…

Kristian i kjent Vladimir Zlatan stil…

Mitt etegilde for kvelden. Det var ikke en smule igjen og heller ikke det grann spor av saus å se…

Yellow-love…

Uff, jeg blir altså så langfingra når jeg oppdager noe som er nytt og råkult. Disse ballongene med lys i måtte bare bli med meg hjem, sorry…

Håper dere alle har hatt en god start på uken!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

God søndag, godtfolk!

For første gang på en evighet, våknet jeg helt uthvilt i morges. I går var det ” totally timeout”, og det var altså så inni hampen deilig. Bjørn Erik puslet med sitt i første etasjen og jeg var mer eller mindre hele dagen i andre, og mot kvellinga møttes vi over en bedre middag. Vi fikk sett en haug episoder fra yndlingsserien vår, og det var altså så kjærkomment. For en gangs skyld tynget ingen dårlig samvittighet, jeg følte en indre ro.

Jeg tipper denne roen rett og slett dukket opp etter at jeg hadde “skypet” med Mille-mor. Hun og mommo hadde vært ute på sprell i Oslo, og smilet gikk trill rundt. De skulle også slå seg til ro for kvelden, og jeg formelig kjente og følte tilfredsstillelsen hennes gjennom telefonen. Alt det hun sliter med her hjemme, var glemt for en stakket stund. Hun storkoste seg, og da dere, er det enkelt for oss mammaer å sette på pauseknappen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

At snuppeline hadde det supert på onsdag også, er heller ikke vanskelig å se. Foruten om at beina hennes ikke holdt helt i mål, hadde hun det magiskt. Justin Bieber leverte varene sine han, til og med undertegnede storkoste seg. Dette er rytmer en ikke kan stå stille til, så opplevelsen over at regn og til tider kulde snek seg inn i kropp og sjel, la ingen demper på opplevelsen. Været kan man uansett ikke endre. Festivallivet har Bjørn Erik og jeg god erfaring med, og vi ga blanke i at Mille i begynnelsen høylydt protesterte over at stygg og tykk regncappe ødela antrekket hennes for kvelden.

Dårlig vær og “ødelagt” antrekk ble uansett fort glemt når hun entret det gigantiske festivalområdet. Hodet hennes gikk trill rundt over alle inntrykkene. Jeg var sjeleglad over at vi var to foreldre i sammen om dette. Det er jammen meg ikke bare bare for en 11-åring å ta inn over seg en så stor folkemasse, hvor øl og bøll så tydelig er til stede. Vi var heldige å ha Golden Circle billetter, noe som gjorde at vi fikk stå på feltet nærmest scenen uten store folkemengden som dyttet. Det var verdt hver bidige krone, helt klart noe vi kommer til å satse på igjen.

En helt primaballerina kveld!

Begge storebrødrene var til stede, og var titt og ofte innom flokken sin for en klem…

Morske pappaer, passet nøye på jentene sine…

Festivallivet er gøy, og jeg gleder meg allerede til neste sprell vi skal ut på…

Håper helgen har vært god mot dere, klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det ble ingen “god tradisjons tro” feiring av 21 års bryllupsdagen vår i går, og det var for så vidt helt greit. Vi var nemlig ikke i seng før langt etter midnatt etter JB konserten dagen før, og det kjentes på kroppen til oss alle. Jeg var faktisk veldig usikker der et øyeblikk, om vi i det hele tatt klarte å få Mille på skolen, men gleden over å ha opplevd noe så stort, fikk henne til å sveve avgårde. Det at hun i tillegg visste hun skulle ta flyet seinere på overraskelsesbesøk til bestemoren sin i Oslo, hjalp også mye. 

Han snille hunken min pleier faktisk alltid å finne på noe på disse “high five, yes, vi klarte et år til i sammen”, men han hadde et viktig møte i Oslo i dag, og måtte altså ta flyet allerede i går. Derfor fant vi plutselig ut at Mille også kunne være med, for kvalitetstid med mommo er alltid godt for snuppa vår. Ut av huset dro de, samtidig som Dennis og Pelle også dro hver til sin avtale, så da var det bare Pippi, meg… og TV´n igjen.

Onepiecen ble tatt på i en fei samt raggsokkene, og fire episoder med Greys fikk rulle på skjermen uavbrutt. Bjørn Erik ringte etterhvert, og det var ganske så morsomt at han faktisk var blitt oppgradert til bryllupssuiten for natten. Så ene og aleine boltret han seg rundt på to luksuriøse plan. Jeg fikk nå være med en stakket stund, dog via Facetime, for det var jo tross alt latterlig morsomt når han for første gang får et slikt tilbud, er aleine. Jaja, i dag skal vi nå uansett ta det igjen. Vi skal på sommerevent med jobben til Bjørn Erik, årets sommerfest, så nå har han far funnet frem den tyve år gamle Hawaiiskjorta si, som visstnok alle gutta kommer i. Hva jeg selv skal ikle meg, aner jeg ikke, men må nok få ut finger´n snart. Så da er det bare å ønske dere alle en riktig god helg, jeg er nødt å løpe!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

21 roser ❤

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

“Dette blir en bra dag!”

Ja, det blir det så garantert. For hele familien Thorsen, mor og far med tre barn skal på spektakulært show med selveste Justin Bieber. Ehhh javel, tenker nok mange nå. Heile hurven? Ja, så absolutt, for vi skal alle sørge for at Mille får nok en super dag hun kan legge til i den gode dagboka si. 

For det har jammen meg ikke vært kjekt å være snuppeline den siste tiden. Hun har jammen meg fått så det monner av dritt mot seg, så dette fortjener hun. Litt kjøpt lykke, mener nok kanskje noen, men det får så heller være. 
 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Noe av det jeg lever for hver bidige dag er å se alle tre barna mine smile. Det har vært lite i det siste fra hun som stort sett har et på lur til alle døgnets tider, så i dag blir det fest. At storebroren også har kommet på besøk fra Oslo, er jo prikken over i-en.

Om Dennis derimot har så mye tid til oss, gjenstår å se, men han er unnskyldt. Særlig med tanke på at han i går fikk Morgan Sulele og Katastrofe til å sende en personlig hilsen til lillesøsteren sin. Tror faktisk jeg med hånden på hjertet kan si at dette betydde mer enn at hun får oppleve JB i dag.

En smilende Mille-mor fikk lov å ha med seg mobilen på skolen i dag. For en gang skyld regner jeg med at hun også får kjenne på det å være litt populær…
 

God tirsdag, kjære dere!

Fyttikatta som dagene flyr for tiden. Jeg kjenner panikken av å allerede være i juni, for jeg vil så gjerne at denne sommeren skal vare så lenge som mulig. Været er så som så, men så lenge det ikke regner er jeg fornøyd. 

Ja, sommer er det jo på et vis, men den derre “sommerkroppen” er jeg for lengst for seint ute etter å få. Vel, det er jeg jo alltid, men Bjørn Erik og jeg tar nå et skippertak for å i alle fall å forsøke å føle oss litt bedre. Vi trøkker alt for mye inn i hølet hver kveld, og føler oss elendige hver bidige morning, men nå prøver vi å hjelpe hverandre til å være flinke. Litt surt å starte morningen uten melk i dag, når müslien og ferske bær allerede var helt i skåla, men det løste jeg enkelt ved å dra i butikken i pysjen. Ga tydelig beskjed til de andre som også stod å skrapte på døra åpningstid at jeg beklaget “kosekjole” og bleike legger, det er ikke sånn jeg vanligvis forlater huset, men ingen så ut til å bry seg. De hadde gudskjelov mer enn nok med seg selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hva synes dere forresten om den nye jakka mi? Pelle, mellomstemannen, ble dødssur når han så den, for det var akkurat en slik han også ønsket seg. Ehh, hvordan kunne jeg lukte det? Kjøpt er kjøpt, og for en gangs skyld så er dette en damemodell, så sorry Pelle. Jeg elsker de freshe broderiene bak, de lyser opp og gjøre jakka så mye mer spesiell. Har jo også alltid digget armylookén, så jeg tror denne kommer til å bli flittig brukt fremover. Fin, ikke sant?

Nå skal jeg gjøre meg klar til nok et besøk hos spesialisten min på Revmatologisenteret, og deretter blir det en tur i stallen til Sol som fikk seg en fridag i går. Vi var som sagt på teaterforestillingen “Jungelboken”, men glemte dessverre kameraet hjemme. Bjørn Erik mener den nye iPhone 7+ tar nogenlunde brukbare bilder, men det gjenstår å se. Det er ikke bare bare å ta innendørs bilder av folk som er i bevegelse, jeg sliter alltid “big time” med det, men kanskje jeg er heldig?

Ønsker dere alle uansett en god start på uken, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Det er ikke til å komme unna at jeg i disse spesielle London-dager, sitter å mimrer litt ekstra over turen vi jentene nylig var på. For oss er denne perlen av en spennende by, kun forbundet med gode vibber, og selv om det akkurat nå overskygges av noe mørkt og skummelt, vet jeg at lysten til å ville reise tilbake garantert dukker opp igjen.

Jeg må få lov å prise den aller første dagen vi jentene våknet opp til i den lekre leiligheten vår i Shoreditch. Det var nok den aller aller beste, fra begynnelse til slutt. Rikke og jeg våknet opp først, og mens jeg satt med nesa i Macén for å meldte hjem til dere herlige lesere, mekket Rikke-mor frokost til alle mann. Sola var allerede godt oppe i tyve grader, og med egen terrasse helt usjenert fra alt og alle, nøyt vi de første morgentimene med latter og snakk.

Sommerskoene ble funnet fram, og heile hurven ikledde seg shorts og kjoler, og spreke som vi var (kun den første dagen) spaserte vi liksågodt ned til sentrum. Shoppingposene ble fylt opp på nullkommaniks, men gudskjelov så er ingen av oss noen racere på akkurat det der. Vi ble alle fort leie av Oxford Street, litt panikkslagne faktisk, og tok derfor strake veien til Caranby Street for å drikke og spise. For det der er vi jysla gode på.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier temperaturen i den lille sidegata vår nærmet seg tredve grader med stormskritt, og i tillegg var det helt vindstille. Den nordiske bleikblåe huden vår tåler jo ikke sånt, så vi formelig sloss om å få sitte med ryggen mot sola. Der vant så klart jeg, mens stakkars Tonje-mor formelig rant bort i den trange overoppheta kroken sin. Det er derimot aldri lov å klage over for fint vær, så vi lot det stå til og formelig pisket den stakkars kelneren vår til å servere oss alt av leskedrikker.

For en opplevelse, for en dag, en av de aller beste i London med jentene. A day to remember ❤

Noen elsker fisk, mens andre…

…digger smult.

I dag har hesten vår Sol fått sommerfri, mens vi skal på teater i byen. Den årlige hysterisk morsomme vi alltid går på, og for en gangs skyld skal han far være med også. Mille gleder seg noe enormt, så mye at hun faktisk har vært klar i et par timer allerede.

Nyt fridagen dere, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Uff, da har det altså skjedd igjen. Nyhetsbildet av galskapens herjinger, trenger inn i alle hus og hjem.

Det er helt absurd at vi jentene for akkurat en uke siden, hadde vår “time of our lives” i kjære vakre London. Fra første stund og faktisk gjennom hele ferien, snakket vi om terrortrusselen som hang over byen, men når trusselnivået ble senket fra “kritisk” til “alvorlig”, roet vi oss ned. Vi var alle enige om at grusomhetene som akkurat var skjedd, ikke skulle prege oss, men jeg tror nok at alle som meg var litt på vakt.

For det er ikke til å unngå å bli engstelig. Det går ikke mange dagene mellom hver gang det smeller nå, og jeg merker jo selv at det er visse steder i verden jeg helst aldri mer vil sette mine ben. At vi i sommer for eksempel skal tilbake til Bali, hvor over 200 mennesker ble ofre for bombingen i 2002, skremmer meg, men vi kan jo ikke la det stoppe oss fra å leve, eller hva mener dere?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Av natur blir vi slengt inn i et følelsesregister av sinne, redsel og tristhet, og man har altså så lyst til å lynsje disse gærningene som står for disse forferdelige ødeleggelsene. Vi settes på en enorm prøvelse, for vi vil så gjerne fordele skyld å gjøre opp med samme mynt, men det kan vi jo ikke. Vi må være større, vi må fortsette å tro på mennesket. Tro og håpe på en bedre verden. Noen få dårlige mennesker står ene og alene mot resten av verden, og vi skal ikke la de få knekke oss.

Old Spitalfelds Market. Det over 350 år gamle makedet er så absolutt verdt et besøk, og det var en fryd å få møte fetteren til venninnen min Rikke der, så vi fikk litt “inside information”. Dette er et klassisk marked som londonerne liker å besøke, og er nok ikke like turistprega som f.eks. Camden Market. 

Det er et “must” å komme sultne hit, for fristelsene er mange…

Til og med hundene er velkomne…

Får man tak i denne gode leskedrikken i Norge mon tro?

Jeg kjenner noe ødelegges inni meg når slike terrorhandlinger finner sted. Det gjøres plass til “engstelsen” og det er ikke greit. Det blir vel kanskje noe naivt å tro at vi aldri noensinne skal slippe å oppleve noe lignende igjen, men vi må ikke la det styre oss. Vi må fortsette å reise, leve ut drømmene våre…

Spre kjærleik dere, klem Nina 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell